"Jeg synes det blir vanskelig hvis stortingsrepresentanter skal begynne å basere seg på tidsskriftsartikler!" Replikken falt ut av munnen til Oslos byråd for byutvikling, Grete Horntvedt, under en debatt i Dagsnytt atten denne uken. Foranledningen var at KrFs Ola T. Lånke, inspirert av en sterk situasjonsbeskrivelse i et tidligere nummer av Samtiden, tok til orde for å diskutere en ny lov mot visuell forurensning av offentlige rom. 20 norske kommuner har solgt ut byrom til reklamegigantene Clear Channel og JC Decaux. I bytte for å sette opp og vedlikeholde "bymøbler" som leskur, parkbenker, offentlige toaletter og bysykler, sikrer storkonsernene seg retten til å sette opp reklame på de samme offentlige stedene.

Til høsten blir det verre: Da skal det monteres 68 reklametårn i Oslo sentrum, over de såkalte nedstigningstårnene til Hafslund Energi. Det er svære greier. De er fire meter høye. De gir ikke ly for vær eller vind. Byens befolkning har ingen nytte av dem. Det er ren og skjær støy. Det er nå kommet frem at tillatelsen til reklamefinansierte nedstigningstårn er permanent. Og den ble aldri politisk behandlet. Tillatelsen ble gitt av administrasjonen i Plan- og bygningsetaten. Avtalen mellom de børsnoterte selskapene Hafslund og JC Decaux er juridisk bindende for 20 år. Flertallet i Oslo bystyre er uenig i denne bruken av byrommet. Lederen for Oslo Venstre ønsker tillatelsen opphevet, og arbeider for dette i kommunenes byutviklingskomité. Men det synes som om politikerne er fanget av vedtaket i en underliggende etat.

Hva skjer? Reklame i det offentlige rom, uten politisk styring. En hovedstad som mangler en kommunal reklameplan. Permanente tillatelser som ikke kan trekkes tilbake. En byråd som sier "oj!" på radio og innrømmer at hun er tatt på sengen. Ola T. Lånke refser kommunene og vil ha en lov som setter grenser og skaper holdninger. Det liker ikke lokalpolitikerne. Men når reklamen invaderer byrommene uten politisk kontroll, bør noen bremse. Det er en offentlig oppgave å finansiere benker og skoler og brannbiler og alle de andre som nå fristes til å selge fasadene sine og øke byens reklameutslipp. Dette er et spørsmål om holdninger, ikke om kommuneøkonomi. Byrommene er felles rom og ikke et privatsted hvor kommersielle interesser kan ta seg til rette. Dette handler om vårt mentale miljø. Når vi daglig møter budskapet om at vi kan kjøpe noe vi mangler for å bli fullverdige mennesker, reduseres vårt mulighetsrom. Vi trenger mentale miljøvernere som organisasjonen Adbusters, som sier Ja til å fastsette grenseverdier for utslipp av reklame.

USA skaper terror

Dagen etter feiringen av unionsoppløsningen besøker USAs forsvarsminister Norge, som for på ironisk vis å understreke Norges avhengighet av USA gjennom mer enn et halvt århundre. Det er hevet over tvil at Rumsfeld har det personlige initiativet og ansvaret for ulovlig mishandling av fanger på Cuba og i Irak. Men selv ikke Rumsfeldt er skyldig før han er dømt som krigsforbryter. Siden det ikke finnes noen domstol som kan dømme ham, forventer vi at norske myndigheter sier klart og tydelig fra om at fengselet i Guantanamo snarest må stenges, og de 500 fangene der løslates. Dette av hensyn til USAs sikkerhet. Amnesty har kalt fengselet USAs GULag. Spaltisten Thomas L. Friedman i NYTimes skrev nylig at "Guantanamo er blitt vår anti-Frihetsstatue". Gang på gang blir det avslørt at det skjer overgrep i amerikanske militærfengsler. Når dette formidles, skaper det en berettiget harme som er like forståelig som den er farlig. Dersom USA vil vinne "krigen mot terror", bør de snarest legge ned Guantanamo. Deretter står Abu Ghraib og andre for tur.
Alf van der Hagen