Ikke overraskende er Dan Browns Da Vinci-koden den boken det lånes flest eksemplarer av ved norske folkebiblioteker. Det kommer heller ikke som et sjokk at de fire neste plassene fylles av de norske krim- og underholdningsforfatterne Unni Lindell, Karin Fossum, Anne Karin Elstad og Gunnar Staalesen. Hele 18 av de 20 mest lånte bøkene det siste halve året, er skrevet av norske forfattere. Dette fikk aktører i bokbransjen til å hevde at innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur har fortrengt den gode oversatte skjønnlitteraturen fra bibliotekhyllene.

"Nå fungerer ordningen så godt for norsk litteratur at vi er i ferd med å lese oss rent nærsynte," advarte Gyldendals Janneken Øverland i NRK denne uken. Uten en langt mer ambisiøs innkjøpsordning for oversatt kvalitetslitteratur, vil dette vinduet mot verden fortsatt være lukket. Men fraværet av den gode utenlandske skjønnlitteraturen er likevel ikke det mest foruroligende med bibliotekstatistikken. Utviklingen fra 1993 til 2005 er bedrøvelig. I 1993 var "bare" 15 av de 50 mest utlånte titlene det man kan kalle rendyrket krim- eller populærlitteratur. Blant de 50 fantes fortsatt tre av litteraturhistoriens største forfattere: Dostojevskij, Kafka og Proust. I år 2000 hadde krimmen begynt å feste grepet: 22 av 50 kunne klassifiseres som krim-/populærlitteratur, ifølge førsteamanuensis Cecilie Naper, som forsker på tallene fra 1993 og 2000. Det nærmeste man kom oversatt kvalitetslitteratur på listen var i forfatternavnene Isabel Allende, John Irving og Arundhati Roy. Klassikerne var helt fraværende i 2000.

Parallelt med dereguleringen av bokbransjen kommer et større innslag av krim- og underholdningslitteratur i bibliotekene, kommenterer Cecilie Naper. Og tendensen fortsetter og forsterkes frem mot i dag. På nettstedet bibsyst.no ligger i dag tall over de 100 mest utlånte bøkene første halvår 2005. Ser vi på topp 50, må minst 34 klassifiseres som krim/underholdning. Det er mer enn to tredjedeler. Av de oversatte er svenske Henrik Mankell (med fem titler) og den danske debutanten Jette Kaarsbøl det nærmeste vi kommer en slags kvalitetslitteratur innenfor sine sjangre. Også blant de 100 mest lånte titlene leter man forgjeves etter klassikere, og med lys og lykte etter de beste forfatterne i samtidslitteraturen.

Bibliotekene formidler i dag i all hovedsak den samme underlødige litteraturen som selges som billigutgaver i kiosker og lader. Det kan virke som om bibliotekene er i ferd med å oppgi sin rolle som primærformidlere av kvalitetslitteratur. Det har gått raskt, og det er nokså alvorlig. Ja, det kan overraskende nok virke som om en kommersiell aktør som Bokklubben pr. i dag gjør mer for å formidle norsk og oversatt kvalitetslitteratur, klassikere og samtidsbøker, Dostojevskij og Cervantes, Solstad og Hamsun – enn de offentlige bibliotekene. Bokklubben er paradoksalt nok samme institusjon som gjennom hele 90-tallet bygget opp norske lesevaner i favør av den enkle og skjematiske litteraturen til forfattere som Holt, Lindell, Elstad, Nesbø, Staalesen – disse som nå dominerer også i bibliotekene. Her er det noe som har gått helt galt.
Alf van der Hagen