Gult slips, blå skjorte, hvitt plastarmbånd med "Make Poverty History".

– Jeg er ikke her fordi Norge igjen rangeres som nummer én på listen over verdens beste land å bo i, sier statsminister Kjell Magne Bondevik.

"Her" er talerstolen i et halvfullt auditorium der FNs "Human Development Report" lanseres. Og Bondevik står her på grunn av landene på bunnen av levekårslisten. De fattigste.

– Der jeg vil ha Norge på topp, er i kampen mot fattigdom, sier Bondevik.

Og lekker en ekstra Afrika-milliard fra planen for neste års statsbudsjett.

På kjøret. I 1997 var han statsministerkandidat selv om Valgerd Svarstad Haugland var partileder. I 2001 fikk han posten selv om Høyre var største parti i regjeringen. I 2005 nekter Carl I. Hagen å støtte en borgerlig regjering så lenge Bondevik er statsministerkandidaten. Regjeringen tviholder på hans kandidatur like fullt. Og Bondevik er på valgkampkjøret fra FN-konferanse til fotballkamp og videre til aldershjem. På vei fra Skovheim eldreboliger ringer han oss opp igjen:

– Hva motiverer deg til å ta en periode til i statsministerposten?

– Det er fordi jeg har visjoner og verdier og saker som jeg tror på.

– Hvilke visjoner?

– Jeg har større visjoner enn å arbeide for lavere bensinavgift, i alle fall. Det viktigste er kampen for internasjonal solidaritet, mot fattigdom, mot arbeidsledighet og for miljøet.

Nullvisjonen. – Vi så på Bondevik I som noe nytt og friskt. Det stred mot tyngdelovene fra Oslo.

Olav Kobbeltveit er politisk redaktør i Bergens Tidende, en avis som støttet sentrumsregjering aktivt på lederplass i 1997, og forfatter av boken Valgerd – eit portrett. Han ser i dag lite visjoner i Bondeviks politikk.

– Bondevik I var en regjering uten verken Arbeiderpartiet eller Høyre. Den representerte motkulturene, periferien. Og det var på et vis vellykket. På meningsmålingene scoret Bondevik like høyt som Gro i sine beste dager. Han gikk av på topp, på en miljøsak.

– Men så?

– Så har det bare gått nedover siden han dukket opp igjen som statsminister. I hans andre periode har hans dårligere sider kommet mer til syne. Som at han er veldig hissig på å sole seg i glansen fra berømte gjester. Utover å være statsminister er det vanskelig å se at han har noe politisk prosjekt lenger.

Prosjekt: Makt. – Hva er Stoltenbergs prosjekt: "fellesskap og fellesskap"?

Politisk analytiker Aslak Bonde mener det er ganske urettferdig å forlange et klart politisk prosjekt av akkurat Bondevik.

– Bondeviks prosjekt ja, hva er det?

Bonde tenker seg om:

– Hans prosjekt er makt. Det høres jo helt forferdelig ut.

Det er ikke like ille om du ser på KrFs historie, mener Bonde:

– Partiet ble stiftet fordi bevegelsen så at om de skulle slå ring om kristne verdier, var det viktig med makt. Men det er et defensivt mer enn et offensivt prosjekt.

– "Kristne verdier", hva er det for Bondevik?

– For ham handler nok kristne verdier mer om å dele enn om å diskriminere homofile. Slik blir økt bistand og kamp mot fattigdom i Norge viktige saker.

Arven fra Bondevik II. Han ga oss røykeloven, biskop Ole Christian Kvarme og ifølge KrFs hjemme-sider en "historisk trosopplæringsreform". Hvilke andre spor kan vi se etter Bondeviks snart seks år i statsministerstolen? Forrige periode hadde han Verdikommisjonen og kontantstøtten, etter denne perioden ser ikke Kobbeltveit mange spor:

– Når han hører at det er fattigdom, kommer han med en fattigdomsmelding. I høyreinspirert stil er det snakk om noen målrettede tiltak mot fattige. Det handler om å flikke på problemet, ikke ta store strukturelle grep for å bli kvitt det.

– Har han hatt noen verdimessig agenda?

– Nei, jeg kan ikke se det. Han snakker om u-hjelp, men har han jo ikke greid å få den opp på én prosent av Brutto Nasjonalinntekt (BNI), slik målet har vært. Alkoholpolitikken som føres i dag, må jo fra KrFs synspunkt fortone seg som en fiasko.

Det norske folk har drukket stadig tettere de siste ti årene. Vinmonopolets salgsstatistikk viser en økning fra 4,74 alkoholliter per nordmann over 15 i 1994 til 6,22 i 2004. Økningen har vært jevn, med unntak av en nedgang fra 2000 til 2001. Ironisk nok i Jens Stoltenbergs regjeringsår.

Når det gjelder bistand, spørs det hvordan det telles: Bevilgningene til bistand har økt, det samme har Norges inntekter. Resultatet er at bistanden fortsatt ikke har kommet opp i én prosent av BNI slik Bondeviks mål har vært. Tvert imot viser tallene fra OECD at norsk bistand i 2004 falt både som andel av BNI og målt i dollar, når OECD justerer for prisstigning og valutakurs.

– Hadde det vært noen forskjell om Jan Petersen og ikke Bondevik hadde vært statsminister i "Samarbeidsregjeringen" de siste fire årene?

– Nei, ikke i det store og det hele. Når de kjører på med Bondevik som statsministerkandidat, er en av grunnene at han fører en politikk som passer godt for Høyre, sier Kobbeltveit.

Han mener Høyre kan se det som lettere å få aksept for den samme politikken når det er Bondevik med verdiene, og ikke Jern-Erna, som fronter den.

– Når Høyre først må ha med noen andre i regjeringen, tror jeg de ser det som en sto fordel at de har Kjell Magne Bondevik som statsminister. Sett fra deres synsvinkel sitter de med alle nøkkeldepartementene; finans, næring og modernisering. Av og til kan du få inntrykk av at Høyre har gitt et stort offer ved å la Bondevik være statsminister, men jeg tror ikke de ser det slik.

Kvalitet. – Det han vil huskes for, er at han er ekstremt god til å samarbeide i alle retninger. Han har den første mindretallskoalisjonen som har klart å sitte i en fireårs-periode, sier Aslak Bonde.

– Vi som er politiske nerder, synes det er et kvalitetsstempel. Men speilbildet av det er at velgerne oppfatter ham som en med vinglete synspunkter, som klamrer seg til statsministerstolen og ikke står for noe.

– Hva er det han står for?

– Han står for en meget sosialt orientert kristeligdemokratisk politikk. Høyresidens statsskepsis, kombinert med venstresidens fordelingspolitikk.

– Kan du spore dette i politikken regjeringen Bondevis har ført de siste fire årene?

– I en viss grad, men mye mindre enn Kjell Magne Bondevik skulle ønske selv. Bondevik er ikke mot skatteletter, men han er mer for en stor velferdsstat. Skattelettene var noe Høyre tvang igjennom i Sem-erklæringen for fire år siden.

Bonde mener at det KrF ikke så tydelig den gang, var hvordan dette ville begrense dem på andre områder, som helse, eldreomsorg og fattigdomsbekjempelse.

– Han hadde nok trodd at det ville være nok til mer offentlig velferd også.

Større ulikhet. Resultatet er kurvene som viser at privat forbruk har økt langt raskere enn det offentlige de siste fire årene. Bondevik angrer i Aftenposten for ikke å ha gjort nok for de fattige.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser inntektsutviklingen blant Bondevik-yndlingene barnefamiliene fra 2000 til 2003 og inkluderer ett Stoltenberg-budsjett og to Bondevik-budsjetter. Der har inntektsveksten vært bedre for den rikeste tidelen enn den fattigste. På midten av 1990-tallet var det omvendt.

Heller ikke Bonde mener det ville vært en stor forskjell å spore om det var Petersen og ikke Bondevik som hadde vunnet kampen om statsministerstolen i samarbeidsregjeringen. Men vi kan se Bondeviks stempel på viktige enkeltsaker, som den norske rollen i krigen mot Irak, mener han:

– Mange av oss som fulgte det, opplevde at Høyre kjørte på autopilot og var innstilt på å bli med. Ikke fordi de var så voldsomt klar for krig i Irak, men av hensyn til USA. KrF var først innstilt på å følge, men så oppfattet Bondevik motstanden mot krig – særlig fra kirken – og snudde.

Forskjellen. Bondevik er fremdeles på tråden, fremdeles i bilen på vei fra aldershjem.

– Olav Kobbeltveit i Bergens Tidende mener det ikke hadde utgjort noen forskjell om det var Jan Petersen som var statsminister for denne regjeringen og ikke du.

– Det er jeg helt uenig i, det er en myte som noen har prøvd å skape. Det er helt umiskjennelig KrF-profil i denne regjeringen: Miljøpolitikken; at det ikke blir bygget flere forurensende gasskraftverk, familiepolitikken og jeg tror at de ute i verden har merket at vi ikke bare er opptatt av å sikre norske interesser, men også sterkt engasjert i internasjonal solidaritet og kampen mot fattigdom. Disse, og andre saker, samarbeider vi godt om med Høyre.

– Hva med ditt personlige merke på regjeringen?

– Disse sakene er jo også mitt personlige engasjement, som har preget hele mitt politiske liv. Ta med Verdikommisjonen som jeg lanserte i Bondevik I. Den stimulerte en verdidebatt som jeg mener var viktig, selv om den ikke var like populær i Akersgata. En ting til; kampen mot mobbing.

Kulturforsker Jill M. Logas doktorgradsavhandling omhandlet nett-opp Verdikommisjonen. Hun mener Kjell Magne Bondevik ikke kan ta på seg æren for at verdiene har inntatt politikken de siste årene.

– Dreiningen mot den moralske dimensjonen er ikke først og fremst Bondeviks fortjeneste. Tvert imot: Han traff noe som alt var på vei inn.

Bondevik døpte det "verdier", Loga kaller det "nymoralisme" og "åndelighet".

– Nymoralismen var alt en trend i populærkulturen. Den tar ikke nødvendigvis form av religiøsitet. Fokuset på mosjon, riktig kosthold, usunne nytelsesmidler som i stor grad preger ukeblader og aviser, er også en form for selvomsorg som fungere moralsk disiplinerende.

Verdikommisjonen traff ikke bare nymoralismen, men også åndelighetstrenden:

– Da Bondevik satte ned Verdikommisjonen sa han at han ville endre innholdet i verdibegrepet fra å referere til noe materielt til noe immaterielt eller åndelig. På 1990-tallet var filosofi og nyreligiøsitet i vinden. Sofies verden solgte i store opplag, mens man i akademia etterlyste habermasianske verdi-debatter og nærhetsetikk.

Vestenfor Molde blåser verdivinden enda sterkere:

– I USA regjerer "family values" arenaen. George W. Bush vant valget på dette. Madonna, som alltid har holdt trendfanen høyt, sitter på landsbygda og er mamma. De kikker mye til USA på den siden av politikken og det er mulig han har sniffet opp tendensen derfra.

Men alt lar seg ikke oversette like lett:

– Bush har høstet masse stemmer på å kjøre den moralske stilen, men i Norge må du balansere på en knivsegg. Bondevik har fått troverdighet av å snakke om verdier, fordi det traff et tverrpolitisk behov. Men samtidig mye kritikk fordi det i et sekulært samfunn, som det norske, oppleves som moralisme og at han stiller seg over andre.

Verdikommisjonen forsvant ut av debatten, men verdiene forble. Nå sier til og med Jens Stoltenberg at mandagen valg er "et verdivalg".

– Den moralske dimensjonen er blitt sterkere i politikken de siste årene: I stedet for å diskutere økonomi, står striden om moralsk betente tema: likestilling, homofili og stamcelleforskning. Bondevik var tidlig ute med å erobre verdibegrepet.

Til 2007. Den ferskeste meningsmålingen viser fremgang for KrF. Det kan bety fire år til med Bondevik i statsministerstolen. Eller to. Ifølge Dagsavisen tror kilder i regjeringspartiene tror Bondeviks avgang kommer våren 2007. Bondevik avviser rutinemessig slike personspørsmål, så vi spør heller om en sak.

– Forrige uke sa du til Aftenposten at du angret på at du ikke hadde fått gjort mer for landets fattige. Er du fornøyd med det du har fått utrettet for verdens fattige i din periode som statsminister?

– Jeg synes vi har grunn til å være fornøyd når det gjelder verdens fattige. Vi har økt bistanden med 35 prosent i denne perioden. Og det er bra.

Men fortsatt har ikke bistanden kommet opp i en prosent av BNP slik Bondeviks mål har vært. Tvert imot ser viser tallene fra OECD at norsk bistand i 2004 falt både som andel av BNP og målt i dollar når du justerer for prissting og valutakurs.

– Hva gjør du med det?

– Dette skyldes at oljeprisen stiger, det kan vi ikke gjøre noe med. Bevilgningene har økt kraftig. Du får se på neste års budsjett.