Det greske ordet for kunnskap – episteme – betød i gresk filosofi det samme som sikker viten. Dette i motsetning til doxa, som betegnet den rene antakelse eller mening, altså synsing. Norges nybakte kunnskapsminister Øystein Djupedal åpnet denne uken Forskeforbundets seminar om "Norge som kunnskapsnasjon" med å bekjentgjøre at han har hentet sitt epistemologiske grunnsyn fra Nils Arne Eggens "godfot-teori": "Man bør satse på å bli bedre," sa han, "der man allerede er god." Ministeren lovet også at han "ønsker selv å engasjere [seg] særskilt i forskningspolitikken".

Med Eggen-referansen har statsråden, frivillig eller ufrivillig, signalisert en ny anerkjennelse av elitenes betydning innenfor forskningen. Det er bra. Men hans særskilte engasjement ble stilt i et litt annet lys da statsbudsjettet ble lagt frem torsdag. Små, nærmest smålige kutt i forskningssektoren ble presentert: 10 millioner mindre til Norges forskningsråd, altså den forskerstyrte forskningen. 40 millioner mindre til næringsrettet forskning innenfor Innovasjon Norge og SIVA. Til gjengjeld loves det 15 millioner ekstra til forskning på miljøvennlig energi.

Men den tydeligste symbolsaken ble at Djupedal ikke fulgte opp Kristin Clemets økning av Fondet for forskning og nyskapning på 39 milliarder. Selv om vi aner at Bondevik la inn en liten felle ved dette beløpets størrelsesorden, oppfatter vi det som uttrykk for en uklok kortsiktighet når den nye regjeringen reduserer nettopp denne veksten med hele 25 milliarder kroner. Dermed reduseres avkastningen av fondet med anslagsvis 800 millioner kroner i 2007. Her fremstår Djupedal som forbløffende uambisiøs i forhold til Clemet.

For å rette på dette, kan det være godt med et "særskilt engasjement for forskningspolitikken". Ordet særskilt er nå likevel snedig valgt, det betyr jo verken det samme som "ekstra sterkt" eller "mer enn gjennomsnittet". Det betyr snarere "adskilt", "utskilt fra andre" eller "for seg". Djupedals særskilte engasjement for forskningen minner så langt mer om en sjeiks særskilte kjærlighet for den ene av sine syv hustruer. "Jeg ønsker å behandle deg helt individuelt, hver onsdag. Mandag, tirsdag og torsdager er det barnehagene."

Og Djupedal formelig struttet av fremtidsoptimisme på kunnskapens og teknologiens vegne på foran 300 av Forskerforbundets medlemmer på onsdag. Landet skal bygges på hjernekraft, ikke bare oljekraft. Målet om å bruke tre prosent av BNP på forskning står fast, og Djupedal gikk langt i å love at det offentlige skulle bidra med mer enn en tredjedel, nærmere halvparten, av dette. Og han lovte i pose og sekk: både å styrke grunnforskningen og satse på anvendt, bedriftsrettet forskning. Bare så synd, som Forskerforum skrev på lederplass, "at SV har så mange bestevener, og at statsråd Djupedal kjenner dei alle".

Kunnskap er altså på moten, også hos kunnskapsministeren. Betimelig derfor at Nina Witoszek på konferansen minnet om at også Hitlers Tyskland var en kunnskapsnasjon, rik på kompetanse på så mange felt. Kunnskap uten klokskap og humanitet kan fort lede på ville veier. Og kunnskap uten evne til å skille mellom viktig og uviktig blir ren informasjonsstøy.

Mens den forrige regjeringen la sterkest vekt på anvendt og nytteorientert forskning, er det viktig å lytte til stemmene, inkludert påtroppende rektor Geir Ellingsruds, som nå minner om betydningen av å drive grunnforskning. Det er grenen akademia sitter på. Det er her de langsiktige investeringene må gjøres. Slik blir det mindre doxa og mer kunnskap, også i politikken.
Alf van der Hagen