Who wants yesterdays papers? – Nobody in the world, svarte Rolling Stones. Morgenbladet skrev for to uker siden om eksempelet Atekst, det norske avisarkivet levert av Schibsted-selskapet Retriever. En gammel avisartikkel i digital form koster femten kroner. Er du storkunde koster den ti. Hvem betaler for slikt? Den som vil ha "informasjonsovertak", reklamerer Retriever med, og spiller på den erfaringen mange gjør seg: Internett har dårlig hukommelse. Hva så med den som gjerne vil ha informasjonsovertak, men ikke ser seg råd? Håper man på staten? Går på biblioteket? Det er bare halvt tilfredsstillende.

Strategien er ventet. Staten klør seg i hodet om dagen. Og måten den norske stat klør seg i hodet på er å bestille scenarier fra Econ. "Åndenes bibliotekhus", "Library Fair", "Uten en tråd". Dette er de tre fremtidsbildene Econ har levert; bilder av henholdsvis elitens bibliotek, det markedsstyrte bibliotek og det digitale bibliotek, som ikke er et sted, men en portal der staten har betalt tilgangen til "kvalitetssikrede informasjonsressurser" for oss. Utredningsarbeidet er i gang, og mens vi googler oss gjennom dagene, venter vi på strategidokumentet som "bør være klart innen 1. mai 2006", som det heter hos ABM-utvikling, statens senter for arkiv, bibliotek, og museum.

– Vi jobber mot den fristen, forteller Grete Bergh, som leder arbeidet med bibliotekutredningen.

– Hva er det mest ambisiøse dere gjør for å gi oss adgang til de dyre delene av internett?

– Det er et paradoks at med digitaliseringen blir informasjon mer og mer tilgjengelig, mens det samtidig bygges nye barrierer ved hjelp av pris. Vi er opptatt av å gjøre digitale ressurser mer tilgjengelig for folk. Noe bør være åpent for allmennheten, mens mer fagorienterte ting vil være begrenset.

Morgenbladet har brukt Atekst som eksempel på noe bibliotekene serverer gratis på papir, men som koster dyrt digitalt. Faller dette avisarkivet i kategorien allmenn eller fag?

– Vi har ikke snakket spesielt om Atekst, men diskuterer hele tiden kjøp av lisenser i store pakker, som jo blir dyre pakker. Bibliotekene har hele tiden kjøpt de ressursene vi tilgjengeliggjør for folk, og forhandlingstemaet er pris, sier Bergh.
Lek og lærd. Det er grensen mellom de som gjennom jobb har betalt tilgang til kommersielle informasjonsressurser og de som ikke har det, som er interessant om vi beholder et klasseperspektiv på kunnskapsøkonomien. Grensen – den digitale kløften om man vil – søkes opphevet i Drammen. For første gang blir de to skarpt atskilte delene av bibliotek-Norge samlet under ett tak. Om et år står bygget ferdig og skal romme fagbibliotekene til BI og Høgskolen i Buskerud samt Drammens bibliotek og Buskerud fylkesbibliotek. Men blir adgangen til innholdet felles, eller nøyer man seg med felles bygg?

– Tanken er at vi skal fremstå som ett bibliotek med felles ressurser, så idealet er å få allmenngjort de akademiske ressursene også, men spørsmålet blir hvor leverandøren setter grensen for når kostnadene begynner å løpe. Trolig vil det bli slik at studenter og høyskoleansatte vil kunne sitte hjemme og bruke innholdet, mens andre drammensere nok vil måtte benytte skjermene i biblioteket. Det vil være helt galt om folk får beskjed om ikke å sitte ved den ene eller den andre maskinen, sier Helge Lærum, fylkesbiblioteksjef i Buskerud.

Ikke ut av huset. Såkalt "walk in-use" viser seg å være noe de store internasjonale leverandørene av elektronisk innhold aksepterer, uten tillegg i prisen for bibliotekene, når folkebibliotekene kommer med. Det viser erfaringer fra Härnøsand i Sverige, der man også har slått sammen fag- og forskningsbibliotek. Men vil en terminal i et bibliotek virkelig få oss til å bevege seg oss opp fra google og gratisinnholdet på skjermen hjemme? Svaret finner vi i den danske bibliotekutredningen – sektoren er "under construction" alle steder – og svaret er et klart nei, elektroniske ressurser i biblioteket er ikke etterspurt. Bibliotek handler stadig om boklån – og utlånstallene går ned.

"En helhetlig sektor" var kongstanken bak Kulturdepartementets opprettelse av ABM-utvikling. Museene har fått sin samlingsreform og kanskje vil samlingstanken merkes også i bibliotekutredningen og den reformen som måtte følge. ABM ser i alle fall til Drammen med interesse og bevilger penger.

Tord Høivik, førsteamanuensis ved bibliotekutdanningen, følger arbeidet med bibliotekutredningen fra sidelinjen og mener eksempelet fra Drammen er interessant.

– Snart har et flertall av befolkningen høyere utdanning og vi ser allerede at folk etterspør kunnskapsressurser som går langt utover det folkebibliotekene tradisjonelt har tilbudt. Men bibliotekutredningen blir i all hovedsak en folkebibliotekutredning, sier Høivik.

– Utredningen for fagbibliotekene foregår i regi av universitetet og høyskolerådet. Drammen er likevel interessant med tanke på et sterkere samarbeid. Fagbibliotekenes arbeidsmiljø er gjerne mer strategisk orientert.

Det sannsynlige scenario? 14. desember arrangerer Teknologirådet et møte der man spør om Google kan bli det nye folkebiblioteket. Skal vi forsone oss med et scenario der biblioteket er et hus og ikke også den demokratiske portalen til det nyttige av det digitale? Prosjektet Norsk digitalt bibliotek utreder hvorvidt man skal søke statsbudsjettet om ti millioner kroner til å kjøpe en lisens for verktøyet som er en forutsetning for å lage en nasjonal søkeportal. Samtidig bruker Schibsted nå det seksdobbelte, altså 60 millioner kroner, bare på markedsføringen av sin søkeportalen Sesam. Det er også betegnende at Nasjonalbiblioteket og Bibsys lanserte sitt supersøk under samme navn, Sesam, den 15 august i år, uten at noen bet merke i det.

– Det som har skjedd nå i høst er at Googles forretningsmodell griper om seg. Man leverer søketjenester gratis og får inntekter fra diskrete annonser, treffsikkert plassert etter hvilke ord man har søkt på. Den modellen er slagkraftig, markedet leverer en tjeneste som er gratis for sluttbruker.

Hva med Schibsteds variant, som er å gi bort underholdnings- og kulturnyheter fra Atekst via Sesam, mens det antatt viktige, politikk, økonomi og utenriksstoff, fortsatt selges dyrt til 10-15 kroner artikkelen?

– Mye er i bevegelse på dette området nå, og jeg håper denne modellen blir erstattet av helt åpne løsninger. Et alternativ er mikrobetaling der utgiften er så lav at folk knapt merker det, sier Tord Høivik.

Morgenbladet har forsøkt å bringe på det rene hvorvidt den nye regjeringen har ambisjoner om å øke pengebruken for å ruste bibliotekene med digitalt innhold, men opplever at Kulturdepartementet er i Kristiansand, på møte, på "Rock City"-møte, og det uavlatelig.