Sett fra Egypt er bråket rundt Muhammed-karikaturene en historie om måneders forsøk på diplomati. Shaaban er rådgiver for Egypts utenriksminister og har selv deltatt på fåfengte møter med den danske utenriksministeren Per Stig Møller.

– Danmark opprådte mild sagt meget udiplomatisk, sier Shabaan.

Forsøker man å få oversikt over tegningenes vei ut i verden, fremstår Egypt som viktigst når det gjelder internasjonalisering av saken gjennom offisielle kanaler. Den danske imamen Ahmed Abu Laban har arbeidet gjennom religiøse organisasjoner. USAs utenriksminister Condoleezza Rice mener Iran og Syria har pustet til ilden på gatenivå.

– Hvorfor ønsket Egypt å gjøre denne saken internasjonal?

– Først må jeg understreke at Egypt tok initiativ overfor Dannmark allerede uken etter publiseringen den 30. september. For oss var det da maktpåliggende å unngå at saken skulle internasjonaliseres.

Vel vitende om at grupper som er interessert i konflikt ville sørge for at tegningene ville nå gaten i Midtøsten, var det om å gjøre, slik Egypt så det, at man tidligst mulig kunne vise til en uttalelse fra den danske regjering som klart viste at danske myndigheter tok avstand fra tegningene. Saken går til kjernen i det som etter 11. september 2001 har vært en prioritert oppgave for både muslimske stater og brede islamske organisasjoner: Å få internasjonal aksept for at vern mot antiislamisme er like berettiget som vernet mot antisemittisme.

København-Kairo. Det var den egyptiske ambassadøren i København, Mona Omar, som gjorde utenriksdepartementet i Kairo oppmerksom på tegningene.

– Det er enhver ambassadørs plikt å rapportere om hendelser som potensielt kan berørere forholdet mellom nasjonene, sier Shaaban.

Ambassadøren i København mottok da et direktiv fra Kairo om å kalle sammen gruppen av muslimske ambassadører i København. Den 12. oktober sender disse elleve ambassadørene en felles henvendelse til statsminister Fogh Rasmussen der de tar avstand fra tegningene og kommer med forespørsel om et møte.

– Tanken var da å forklare for danske myndigheter hvilke ringvirkninger spredningen av disse tegningene i muslimske land ville kunne få, sier Shabaan.

Danmark hadde da nylig utvidet ytringsfriheten ved å innskrenke blasfemibegrepet. Hvordan kunne gruppen muslimske ambassadører vente at Fogh Rasmussen nå indirekte skulle instruere pressen gjennom å beklage at publiseringen fant sted?

– Vi lever også i det 21. århundre, og vi visste meget godt at pressen i Europa er fri og betraktes som den fjerde statsmakt, ja det gjelder faktisk også i en del av "våre" land, sier Shabaan.

– Ambassadørenes hensikt med brevet var følgelig ikke å be danske myndigheter "straffe" avisen, det vet enhver at myndighetene ikke kan. Hensikten bak vårt diplomatiske initiativ var å spørre den danske regjering, som er kjent for å overholde sine internasjonale forpliktelser, om den ville avgi en uttalelse der danske myndigheter tok avstand fra karikaturenes innhold, ettersom dette bryter med Danmarks internasjonale forpliktelser, forklarer Muhammad Shabaan.

Krenkelsens dagsorden. Egypt er blant landene som etter 11. september har arbeidet for at FN skal gi et særlig vern mot krenkelse av religioner. I april i fjor vedtok FNs Menneskerettighetskommisjon en resolusjon kalt "Kamp mot krenkelse av religioner", noe Den islamske konferanseorganisasjonen (OIC) og dens 57 medlemsland betrakter som en seier. Disse landene søker stadig å få fortgang i oppfølgingen av resolusjonen. Å få aksept for at vern mot krenkende antiislamske ytringer skal sidestilles med vernet mot antisemittiske ytringer er ett av målene. Og de danske tegningene var en sak som i den forbindelse var et egnet eksempel.

EU-landene, Danmark inkludert, stemte mot dette spesielle vern mot "religiøs ærekrenkelse" ("defamation of religion") ettersom som de anser dette for å ha potensial til å kunne utnyttes som en trussel mot de individuelle menneskerettighetene. Når Egypt mener tegningene brøt med Danmarks internasjonale forpliktelser, sikter Egypt til FNs øvrige regelverk mot rasisme og annen diskriminering.

Skarpe ord. 21. oktober, halvannen uke etter ambassadørenes forespørsel om et møte, kommer Fogh Rasmussen med et svar der han viser til pressens frihet, og at de som føler seg forulempet kan prøve saken mot dansk blasfemilovgivning.

– For å si det mildt, var statsministerens nei til å møte ambassadørene for å høre deres synspunkter, svært "udiplomatisk". Det var dette som ledet Egypt til å gå fra stille bilateralt diplomati i oktober, til proaktivt diplomati innenfor regionale og internasjonale fora fra november, forteller Shabaan.

Onsdag denne uken gikk FN, EU og de 57 muslimske landene i OIC sammen om en historisk diplomatisk fellesappell for å dempe konflikten. Samme dag understreker altså Shabaan at han uttaler seg "mildt" når han uttrykker seg så skarpt som å kalle det danske nei til et møte for "udiplomatisk".

– Uttalelsen vi ba om kom først tre måneder senere, da folkelig protest hadde overtatt for stille diplomati, konstaterer Shabaan, og sikter til Fogh Rasmussens nyttårstale.

Samtidig i København. "Å møte myndighetene" har vært gjennomgangsmelodien i den nå verdenskjente danske imamen Abu Labans kamp for å bli akseptert som muslimenes talsmann i Danmark.

Onsdag stengte regjeringen ham definitivt ute fra integreringsarbeidet. Det skyldes to ting: Jyllands-Postens avsløringer tidlig i januar av at Abu Labans delegasjoner til Midtøsten hadde med seg langt mer støtende bonusmateriale enn de tolv karikaturene fra Jyllands-Posten. Samt Ekstrabladet avsløring, også dette tidlig i januar, av at hans medarbeidere i Det islamske trossamfunn har overdrevet tallet på muslimer de representerer grovt.

– Når vi ser materialet som var med på rundreisene til Egypt, Syria og Libanon i desember, så er det utvilsomt tendensiøst sammensatt. Min personlige vurdering er at tilliten til Abu Laban er sterkt svekket, sier sier Jørgen Bæk Simonsen. Han har kjent Abu Laban i 15 år, og bygget opp nyere dansk islamforskning fra sin arbeidsplass på Carsten Niebuhr-institutet ved Københavns universitet.

– Hvis vi skal forklare polariseringen i Danmark med noe mer spesifikt enn at "det har oppstått et klima", skal vi da peke på Abu Laban?

– Også på ham, men faktisk har han til nå hatt aller størst betydning gjennom sin praktiske innsats for integrering. Ingen har som ham understreket utdannelsens betydning for integrering av innvandrerungdom.

Abu Laban er palestiner, født i Jaffa i 1946. Familien hans flyktet til Egypt der han utdannet seg til maskiningeniør. I 1975 avsluttet han en utdannelse som imam. I 1984 ble han utvist fra De forente arabiske emirater fordi hans flammende apeller brøt med Emiratenes stilling i krigen mellom Iran og Irak. To år senere kom han til Danmark og har fra da av ledet Det islamske trossamfunn, som hovedsakelig består av palestinere og somaliere.

Ut i verden. Det var den 18. november 2005 Laban kunngjorde at han ville gjøre karikatursaken internasjonal. Det skjedde i et intervju med Islam Online (islamonline.net), som hevder å være verdens største religiøse nettsted. Overfor medier i Midtøsten henviste han til forsøkene på stille diplomati, og sa det var umulig å reise saken i Danmark.

Laban og hans reisende imamer (se tidslinje) ga i januar en redegjørelse for at de bragte med seg mer dokumentasjon på islamhets enn tegningene fra Jyllads-Posten. Laban understreker det som for ham hele tiden har vært saken: Den fiendtlige holdningen til islam og den bakvaskelsen av religiøse ledere som han mener har preget pressen og det politiske ytre høyre i Danmark. Jyllands-Postens tegninger er den ene dråpen de ikke ville tåle. Det Danmark ikke tror ham på, er at de reisende imamer nøye redegjorde for hva som var publisert i den store avisen og ikke.

Egypts posisjon. – Er det riktig å si at Egypt var den mest aktive nasjonen i forsøkene på å etablere en dialog med danske myndigheter i oktober og november?

– Absolutt, sier Muhammad Shaaban. –Jeg var selv tilstede på møtet i Bahrain 12. november mellom Egypts utenriksminister og Danmarks utenriksminister Per Stig Møller. Vi fortalte at Egypt fortsatt ventet en offisiell uttalelse fra Danmark om at myndighetene tok avstand fra disse tegningene. Beklageligvis forholdt det offisielle Danmark seg taust helt til 31. desember. Ansvaret for sakens utvikling ligger hos dem som enten var helt rigide i sin tilnærming, hos dem som lukket øynene for Egypts diplomatiske anstrengelser, og hos dem som snakker om respekt og dialog med alle religioner, men som stemmer imot resolusjonen om bekjempelse av krenkelse av religoner, sier Muhammad Shabaan.

– Hvorfor kunne Egypt ta en førende rolle?

– Egypt er et eksempel på moderat islam, og vertsland for El-Azhar, som gjennom mer enn et årtusen har vært læresete for en moderat og opplyst skole i islam. Denne rollen er desto viktigere i en verden der man har overflod av ekstremister av alle slag, folk som forfølger fanatiske, enøyde, nykonservative og/eller nynazistiske mål, eller som i en blanding av stolthet og forakt hevder at "West is Best".

Mange som heiser ytringsfrihetsfanen til det høyeste, begrunner dette med at Europa ikke må gi etter i denne saken, for da viser Europa at man lar seg presse, noe islamister vil vite å utnytte også i andre spørsmål. Da vil vi måtte leve med en stadig konflikt mellom de individuelle menneskerettigheter og et særlig vern av religioner, i praksis islam. Har de muslimske land, grovt sagt, oppnådd noe på lang sikt når det gjelder respekt for islam i Europa?

– Et av de positive resultater kan være at alle har lært en lekse om at man for fremtiden ikke skal spille ballen over til ekstremister og hyklere. Selv om mange europeere er sekulære, agnostikere eller ateister, forventer de 20 millioner muslimer i Europa at deres religion og dens symboler respekteres på samme måte som andre livssyn og verdier.