Bildene av rasende demonstranter i muslimske land som brenner det norske og det danske flagget har skapt frykt og uro – mange i Vesten tror nå vi ser begynnelsen på en "sivilisasjonskrig." Men de som demonstrerer er ikke representative for den muslimske befolkningen i Midtøsten. Folk flest er såret, uten at de dermed anser voldsbruk mot vestlige borgere som et legitimt svar. En lang rekke muslimske ledere maner til besinnelse. Myndighetene tenker strategisk maktpolitikk, mens mindre grupper av ytterliggående islamister øyner en sjanse til oppmerksomhet.

Egypt. Når det meldes at den egyptiske advokatforeningen demonstrerer i Kairo med krav om diplomatiske brudd og handelsboikott, glemmer de fleste medier å rapportere at profesjonsforeningene i landet er dominert av islamister.

– Dermed må deres utspill betraktes som et uttrykk for et politisk standpunkt som ligger nært det muslimske brorskapet, sier Midtøsten-ekspert Knut S. Vikør til Morgenbladet.

Men oppfordringene blir lagt merke til – og selv om den diplomatiske kontakten forblir intakt, reagerer folk som konsumenter. Her får de også støtte fra respekterte religiøse autoriteter, som Abdel-Moeti Bayoumi fra al-Azhar universitetet, som kaller boikott "en religiøs plikt".

Avisen al-Ahram møtte nylig en 30 år gammel mor på et supermarked, som fortalte at hennes ti år gamle sønn nå har lært seg å sjekke opprinnelseslandet på godteriet han kjøper. Og hun legger til: "Dersom danskene er frie til å fornærme vår profet, er vi frie til å la være å kjøpe deres produkter."

Det er ikke helt klart hvordan egyptiske myndigheter forholder seg til saken, men flere kommentatorer tror de ser med velvilje på protestene fordi de ønsker at islamistene skal trekke oppmerksomheten bort fra interne politiske problemer.

En annen tolkning er at egyptiske myndigheter ble så provosert over at Danmarks statsminister ikke ville møte en gruppe diplomater fra muslimske land, at de selv bidro til å initiere demonstrasjoner for å vise hvor farlig denne situasjonen er (se artikkel side 6–7).

Iran. Et annet land på jakt etter lynavledere, er Iran. Deres kjernekraftprogram utsettes nå for voldsom internasjonal kritikk, og den svært sentrale og innflytelsesrike politikeren Akbar Hashemi Rafsanjani sa tirsdag at publiseringen av tegningene av profeten Muhammed inngikk i en global konspirasjon mot islam og muslimer.

Men det iranske regimet er samtidig oppmerksomme på at de allerede har provosert Vesten så mye at det kan skape betydelige problemer. Derfor kom ikke demonstrasjonene i gang før det ble satt spørsmålstegn ved deres posisjon, forteller Kjetil Selvik, redaktør av tidsskriftet Babylon, til Morgenbladet:

– Det ser ut til at det var en reformistisk avis som brakte karikatursaken på bane først, ikke hardlinerne i regimet. Avisen spurte hvordan det kunne ha seg at hele den muslimske verden var i opprør mens Iran, som liksom skal være en islamsk stat, ikke foretok seg noe. De anklaget regimet for å være en islamsk stat bare i navnet, noe som er en stor fornærmelse. Deretter hoppet president Ahmadinejad på, og lovet at de skulle nedsette en kommisjon for å vurdere hvilke tiltak som bør gjennomføres.

Kort tid senere opptrådte et hundretall demonstranter i ulike sammenhenger, mens det begynte å gå rykter om at vestlige selskaper kunne miste sine kontrakter. Angrepene på den østerrikske ambassaden skal ha vært gjennomført av den ytterliggående Basij-militsen. Den varslede boikotten av norske varer ble det dog ikke noe av. Irans myndigheter meldte at de var fornøyde med norske myndigheters håndtering av saken.

Irak. Forholdene i Irak er allerede såpass preget av en unntakstilstand at det er vanskelig å vurdere hvem som trekker i trådene når det protesteres. Men grupper av både sjia- og sunnimuslimer har demonstrert den siste uken, og den radikale Muqtada al-Sadr har krevd at landets ambassadører i flere land skal trekkes tilbake. Samtidig har transportministeriet sagt at det har frosset alle kontrakter med Danmark og Norge. Her er det allerede meldt at noen selskaper har fått kontraktene annullert.

Men landets øverste religiøse leder, storayatollah Ali al-Sistani, har ikke kastet seg på hatbølgen. Tvert imot fortalte han på sitt nettsted at militante muslimer delvis har skylden for det som nå skjer, fordi de bidrar til å spre et negativt inntrykk av islam gjennom sine voldelige aksjoner.

Jordan. I Jordan har et flertall i parlamentet erklært at de landene som har trykket tegningene av Muhammed må møte diplomatiske og handelsmessige konsekvenser. De oppfordrer også til boikott av danske og norske produkter. Men kong Abdullah, som sitter med den reelle makten, har nøyd seg med å fordømme tegningene som "et unødvendig misbruk av ytringsfriheten."

To jordanske aviser har trykket tegningene som først sto i Jyllands-Posten. Begge redaktørene er arrestert.

I likhet med Egypt har også Jordan profesjonsforeninger dominert av islamister som har protestert de siste dagene.

Palestina. Situasjonen i de palestinske områdene er omtrent like preget av unntakstilstand som i Irak, og uklare autoritetsforhold gjør det vanskelig å bedømme de utspillene som er kommet.

Den vanskelige situasjonen for palestinerne har ført til at religion, og følgelig angrep mot islam, tas stadig mer alvorlig de siste årene. Nå har som kjent Hamas vunnet valget, og ifølge den italienske avisen Il Giornale har deres leder Mahmoud Zahar uttalt at tegningene er en forbrytelse som bør straffes med døden. Flere titusener har demonstrert i gatene, og slagord til støtte for Osama bin Laden bekrefter mange observatørers konklusjon om at tegningene fungerer som en trigger for generell frustrasjon.

Også fredagsbønnene sist uke reflekterte at situasjonen er meget anspent. En imam ved Omari-moskeen på Gaza sa til de 9000 bedende at de som laget tegningene bør få hodene kuttet av. En imam i Nablus sa at "dersom de ønsker en religionskrig, så er vi rede".

Flere steder både på Gaza og Vestbredden er det holdt demonstrasjoner. Mandag ble EUs kontorer på Gaza på et tidspunkt okkupert av væpnede medlemmer av al-Aqsa-brigaden, som krevde en unnskyldning fra Danmark og Norge. Den israelske avisen Haaretz har intervjuet en palestinsk kjøpmann som melder at salget av danske og norske flagg går svært godt om dagen.

Men signalene er langt fra entydige. Den libanesiske avisen Daily Star melder at offisielle representanter fra både Fatah og Hamas har holdt taler for de demonstrerende hvor de har appellert til kristen-muslimsk solidaritet og krevd at Danmark kommer med en unnskyldning.

Saudi-Arabia. Saudi-Arabia var raskt ute med å hente sin ambassadør hjem fra København, i likhet med Libya og Syria. En omfattende boikott av danske varer er også igangsatt. Men USA har vært i kontakt med saudiske myndigheter for å be dem ta ansvar for å roe situasjonen. Det skal blant annet ha resultert i at landets USA-ambassadør, Prins Turki bin al-Faisal, utstedte en erklæring sammen med den tidligere erkebiskopen av Canterbury, Lord Carey, hvor det het at de begge oppfordret til "en fornuftig tilnærming til temaet hvor det tas i betraktning at muslimer, kristne og jøder må bringes til en nærmere forståelse av hverandre heller enn bitre konflikter."

Syria. Syria er blant de landene der reaksjonene har vært mest eksplosive. Både den danske og den norske ambassaden er angrepet. Men hvem sto bak? Offisielt beklager regimet de materielle ødeleggelsene – men flere observatører i landet forteller at myndighetene har gitt klarsignal til aksjonene. Den britiske avisen Independent har kilder i Damaskus som forteller at det ble igangsatt sms-aksjoner fra det islamske lærestedet Abo Nour, der alle studentene ble oppfordret til å sende fem meldinger hver.

Samtidig har landets stormufti, Sheik Ahmad Badruddin Hassoun beklaget at "noen mennesker, drevet av sine følelser, har skadet vår dialog med det danske og det norske folk."

Kilder som kjenner Syria godt forteller til Morgenbladet at myndighetene kan ha gode grunner til å fremme en kontrovers rundt tegningene. De mangler legitimitet både hos befolkningen og i det internasjonale samfunnet. Innenriks søker de å konsolidere nasjonal enhet ved å kritisere Danmark og oppfordre til boikott. I forhold til utlandet er de redde for å havne i en like presset situasjon som Irak, og vil nå vise Vesten hva som skjer dersom landet skulle "demokratiseres", nemlig at ekstremistene tar over.

Tyrkia. Det har vært demonstrasjoner i et par byer, hvorav den mest alvorlige var da 300 nasjonalister brente Dannebrog og kastet egg på det danske konsulatet i Istanbul. Cirka 2000 shiamuslimer skal også ha samlet seg i en park og brent bilder av den danske statsministeren.

Statsminister Tayyip Erdogan har uttalt at bildene av Muhammed representerer "et angrep på våre åndelige verdier" og at det bør være en grense for trykkefrihet.

Erdogan har for så vidt moderert seg etter at en katolsk prest ble drept i byen Trabzon søndag, noe som muligens kan ha sammenheng med tegningene. Nå har han oppfordret muslimer over hele verden til å vise tilbakeholdenhet, og betegner publikasjonene av tegningene som en "felle" som skal vise at islam er en voldelig religion.

Boikott. Selv om demonstrasjonene i enkelte byer i Midtøsten har trukket flere tusen mennesker, er det marginale miljøer som har tydd til eller oppfordret til vold. Med få unntak er det grunn til å tro at demonstrasjonene har fungert som lynavledere i forhold til myndighetenes strategiske spill, som i Syria, eller vært uttrykk for generell frustrasjon i befolkningen, som i Palestina.

Når bølgene roer seg kan det derfor hende at vi sitter igjen med en forbrukerboikott, som i første rekke vil ramme Danmark og kanskje Norge. Det vil ikke være lett for muslimer å bruke sin forbrukermakt etter at medier i stadig flere land har trykket tegningene, men det er verdt å merke seg at den svært populære muslimske lærde Yusuf al-Qaradawi nå oppfordrer til dette. Han har eget program på al-Jazeera og driver nettstedet IslamOnline – hvor det gis råd til millioner av muslimer hvordan de skal takle ulike problemstillinger i en moderne verden. Nå sier han at alle gode muslimer må boikotte varer fra de landene som ikke beklager at tegningene ble trykket.