Slik presenterte "de reisende imamer" karikatursaken i Midtøsten. Dette er innledningen på den 43 siders dokumentasjonen danske imamer brakte med seg til Egypt, Libanon og Syria i desember. I dokumentasjonen inngår de tolv tegningene fra Jyllandsposten sammen med annet spottende materiale som de mente var betegnende for klimaet i Danmark. Avisen Ekstra Bladet fikk dokumentasjonen da de ba om den, og trykket materialet 12. januar.

Denne uken utgir Morgenbladet et 16-siders bilag om karikaturstriden med blant annet originaltekster fra Midtøsten og Europa. På nettsidene har vi lagt ut innledningen på dokumentasjonen danske imamer viste frem i Egypt, Libanon og Syria i desember:

I Guds, den Nåderike, den Barmhjertiges navn.

Gud være lovet og fred være med den siste profet.
Vi, muslimer bosatt i kongeriket Danmark, viser den det måtte angå – og alle muslimer – hvordan vi har det i dette landet i Nord-Europa, ett av de skandinaviske landene.

Dette landet har sitt eget språk, er et monarki og består av en rekke øyer. Hovedstaden er København, og landet har cirka fem millioner innbyggere. De fleste er protestanter, men selv om flagget deres er et kors, er de angrepet av sekularisme i den grad at om du sier at de er ateister, ville du ikke være så langt fra sannheten.

Til dette landet har det kommet tyrkiske innvandrere og flyktninger fra krigsherjede land (Bosnia-Hercegovina, Somalia, Irak, Libanon), og følgelig har Danmark fått nærkontakt med utlendinger, spesielt fra andre religioner, de siste 20-30 årene. Til orientering er omtrent 170.000 av dem muslimer.

De som praktiserer religionen sin, er opptatt av flere ting, først og fremst den manglende offisielle anerkjennelsen av den islamske tro, noe som resulterer i flere problemer. Det viktigste er den manglende tillatelsen til å oppføre moskeer, og de er tvunget til å gjøre om gamle bedrifter og lagerlokaler til bønnesteder.

Disse forholdene skaper en atmosfære som bidrar til fremveksten av rasisme, noe som ble særlig merkbart etter den ellevte september, og som har antatt en rekke former, der fellesnevneren er sverting av islam (noen snakker om hijaben, andre snakker om kjønnslemlestelse, og atter andre snakker om sykdommer forårsaket av bønn osv.)

Dette toppet seg med de såkalte bildene og tegningene som forestiller Profeten (fvmh) på en avskyelig og kvalmende måte. Bakgrunnen for denne saken er at flere kunstnere – av frykt for reaksjoner fra muslimene – nektet å lage en tegning av profeten til omslaget av en bok om islam. I protest mot kunstnernes motvilje mot å gjøre dette og deres forsiktighet med å hisse opp muslimenes følelser, gjorde de ansvarlige for avisen Jyllandsposten dette til en sak om ytringsfrihet og forsvar av det såkalte demokratiet, og besluttet å gjøre noe med saken. Avisen utfordret 40 tegnere til å bli med i en konkurranse om den beste tegningen. De fleste avslo, og bare tolv svarte. Disse tegningene kom på trykk den 30.09.2005, ledsaget av noen ord fra redaktøren, der han i korte trekk sa at muslimene burde godta en slik latterliggjøring, da dette er en av grunnpilarene i demokratiet som sikrer ytringsfrihet, og at de må bli opphisset og se at andre også blir latterliggjort.

På grunn av alvoret i saken kom de fleste islamske foreninger og sentre sammen søndag den 02.10.2005 og ble enige om en rekke ting for å svare på dette ondsinnede angrepet på den største personligheten i verden, Profeten (fvmh).

De fremmøtte ble enige om å nedsette en komité til støtte for profeten Muhammad (fvmh), med shaykh Raid Hlayhel som formann. (Her er en setning trolig falt bort fra den innscannede kopi som ligger på Ekstra Bladets nettsider. Det følgende er punkter komiteen besluttet seg til å arbeide med)

• Kritikk av det som fremkom i avisen, representert ved en melding fra en predikant, oversatt til dansk. Men bare noen få av punktene kom på trykk.

• Oppfordre muslimer til via tilgjengelige kanaler å henvende seg til avisen for å forklare at nå er grensen nådd for alle muslimer, ikke bare de lærde.

• Kreve en unnskyldning fra avisen, samt et løfte om ikke å gjenta dette og å respektere det muslimene holder hellig.

• En underskriftskampanje blant muslimer i protest mot det avisen har gjort på den ene side, og til støtte for de skritt de islamske sentrene tar mot denne og lignende aksjoner.

• Stile brev til politiske partier for å gjøre dem oppmerksomme på alvoret og for å få deres støtte.

• Kontakte de islamske landenes ambassader (i Danmark) for å gjøre dem oppmerksom på saken og for at de skal være seg sitt ansvar bevisst.

• Kontakte lokale og internasjonale medier (særlig siden de har lukket øynene).

• Da vi ikke fikk noen respons fra de ansvarlige for avisen, og etter statsministerens bevisste ignorering da de islamske ambassadene ba om et møte, innkalte vi til et nytt møte den 09.10.2005. Fra dette sendte vi ut en pressemelding til lokale og internasjonale medier.

• Etter at kanalen al-Jazeera hadde tatt opp denne nyheten, kjørte avisen saken opp, laget sin egen vinkling under tittelen Profettegningene og skrev en artikkel på arabisk – noe som ikke tidligere har hendt – med tittelen Det frie ord. Den trakk frem det al-Jazeera hadde sagt, men [avisen] sto på sitt og satte av flere sider til å dekke dette emnet og til sine støttespillere, som fremstilte saken som et spørsmål om frihet versus undertrykkelse.

• Bemerkelsesverdig nok støttet EU den danske statsministerens avslag på å møte de muslimske ambassadørene fordi han visstnok aldri vil gå inn på det som angår deres lovfestede ytringsfrihet.

• Etter dette sendte foreningene ut en ny melding med krav om at den islamske verden engasjerte seg etter at saken hadde endret seg ved at Profeten (fvmh) ikke bare angår Danmarks muslimer, men alle verdens muslimer, og vi kan ikke godta at vår profet blir fornærmet med henvisning til noe slagord eller noen rettferdiggjøring.

• Saken ble sendt til den islamske verdens ledere der vi i den siste meldingen klart viser til temaet.

[Deretter fortsetter teksten med en gjennomgang av hva som har "helt salt i sårene" – hva andre aviser har trykket og skrevet, reaksjoner fra andre, det Aayan Ali Hirsi har sagt (hun er ikke nevnt ved navn) og at den danske statsminister møtte henne, men ikke de islamske ambassadørene. Deretter ble det besluttet å sende en delegasjon til den islamske verden for å samle støtte, og til slutt nevnes noen av de personer og organisasjoner denne delegasjonen hadde møter med.]