De må ha hatt det litt gøy da de skrev forslaget – Høyres stortingsgruppe. "Eiermessig medbestemmelse over egen arbeidsplass", "økonomisk demokrati": AKP(ml)-ord, men middelet for mer "selveierdemokrati" var ikke væpna revvlusjon, det var en utredning og 1500 kroner i skatteletter.

Og i forrige uke sa finansminister Kristin Halvorsen "nei takk" til begge deler.

Diskusjonene om medarbeidereierskap er ikke over med det. Forslaget fra en gruppe Høyre-representanter, hvorav finanspolitisk talsmann Jan Tore Sanner er nærmest kjendis- (eller i det minste gjenkjennings-) status, skal behandles av finanskomiteen i vår. Mandag denne uken holdt komiteen høring der de fikk vite at Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) "støtter Høyres forslag om å styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift" som pressemeldingen sier.

Sanner og co. (og NHO) vil altså friste flere ansatte til å kjøpe aksjer i bedriften de jobber i. Middelet er å doble skattefritaket for å få kjøpe billige aksjer i egen bedrift – fra dagens 1500 kroner per ansatt per år til 3000 kroner.

Forslagsstillerne lister opp en rekke argumenter: Erfaringene viser at bedrifter der ansatte er medeiere er mer produktive, ansatte med aksjer blir mer motiverte, og bedriftene får bedre tilgang på kapital (les: ansattes sparepenger) og så videre, og så videre. Høyre vil at Stortinget skal pålegge Finansdepartementet å legge frem en bred vurdering av tiltak som kan styrke medeierskap ved høstens statsbudsjett.

Saken er også sendt finansministeren, som må svare i brevform. Svaret er negativt. Finansdepartementet er kritisk til at aksjer, som havner i kategorien "naturalytelser", skal erstatte vanlig lønn som avlønning. Videre frykter en at "Bedriftsledelsen (og ansatte) kan få motiver til å fokusere mindre på langsiktig, bærekraftig utvikling av bedriften, og mer på kortsiktig verdistigning av selskapets aksjer".

Det hjelper heller ikke på saken at dette er en "skattelettelse med dårlige fordelingsvirkninger" fordi det først og fremst vil være de ansatte med best økonomi som har råd til å benytte seg av tilbudet om å kjøpe aksjer til underpris.

Nei til Høyres skatteletter, altså. Men Halvorsen sier også nei til utredning av andre tiltak. Fordelene og ulempene ved at ansatte har aksjer i egen bedrift er noe som "i all hovedsak vedkommer de ansatte, bedriften og øvrige aksjonærer, og som disse bør være i stand til å vurdere og avveie".

Terje Osmundsen, redaktør for Ukebrevet Mandag Morgen, har lest Halvorsens brev og liker det ikke. På lederplass spør han om Halvorsen har glemt sitt eget partiprogram. Nyhetsbrevet, som markedsfører seg som et tilbud til ledere og beslutningstagere, har ikke begrenset sin entusiasme for ansatteeie til lange artikler og ivrige ledere om saken. På frokostmøter og foredrag har den tidligere høyrepolitikeren Osmundsen spredt budskapet: Medeierskap er motiverende, medeierskap gir bedriftene tilgang på mer kapital (les igjen: ansattes sparepenger), medeierskap lønner seg. Men hva har dette med SVs partiprogram å gjøre? La oss se:

Internasjonalt har demokratiforsker Robert A. Dahl vært en utrettelig talsmann for medarbeidereide bedrifter. Professoren i statsvitenskap mener det er paradoksalt at borgere i demokratier aksepterer "diktatur" på arbeidsplassen. Han mener medarbeidereide bedrifter er det neste steget i den historiske utviklingen av demokratiet. For Dahl handler det om demokratisk dannelse, myndiggjøring og ansvarliggjøring, mer enn eventuell lønnsomhet.

Ut fra dette perspektivet liker også deler av norsk venstreside å snakke om ansatteeide bedrifter: Som stortingsrepresentant tok SVs nåværende nestleder Audun Lysbakken til orde for å lage en ny selskapsform for ansatteeide bedrifter. DS for Demokratisk Selskap – vakkert. Magnus Marsdal og Bendik Wold, forfattere av boken Tredje venstre, plukket opp ordet. I en kronikk utfordret de for RV, SV og Ap: "Vil dere gå inn for at det innføres en slik selskapsform for arbeiderstyrte bedrifter?"
I SVs partiprogram kom det i fjor inn et underkapittel med tittelen "Økonomisk demokrati": SV mener staten må legge til rette for etablering av flere ansatteeide bedrifter. Og SV ønsker en ny selskapsform for "demokratiske bedrifter som er eid og styrt av de ansatte i fellesskap".

Der Høyre ser økt produktivitet, kapitaltilgang og motiverte medarbeidere, ser venstresidens eierentusiaster utvidet demokrati. Aner vi en vinn-vinn-situasjon nå når finanskomiteen skal diskutere forslaget en gang etter påske?

Tja. Sanner snakker om medeierskap og Lysbakken om demokratiske selskap.

Snakker de samme språk?

Det vil vise seg når de begynner å snakke om prosenter: Hva har det å si om ansatte eier tre, 33 eller 100 prosent? Ikke all verden, ifølge det foreliggende forslaget: Høyres representanter viser til forskning som sier at de positive effektene av ansatteeierskap skyldes at en føler et "psykologisk eierskap", og det er ikke avhengig av store eierandeler. Blant de børsnoterte selskapene som har aksjeordninger for ansatte, er eierandelen i dag typisk under fem prosent.

For den som håper eller frykter at aksjene blir en mulighet til å splitte ansatte – "mellom de som har og ikke har" eller et middel til å stoppe lønnskrav – har det derimot noe å si hvor mange som eier og hvor mye. For å hindre salg av bedriften trenger en minst ti prosent eierandel. Eier en alt er en også fri til å bestemme strategien for selskapet.

Men større eierandel betyr også større risiko. En hundre prosent ansatteeid bedrift kan ikke kan gå til aksjemarkedet å skaffe kapital, men må låne penger i banken. Det er antagelig derfor rene medarbeidereide bedrifter er vanligst der "den viktigste kapitalen sitter i hodet", for eksempel advokatkontorer. Industribedrifter har løst problemet ved å opprette egne banker med lånebetingelser tilpasset eierformen, som Mondragón-kooperativene i Spania.

Med Halvorsens ord har ansatteeie "både fordeler og ulemper". Fordeler og ulemper hun ikke vil utrede.

Det kan være problemstillingen anses som uinteressant i regjeringskvartalet. Norsk fagbevegelse har tradisjonelt satset på mer innflytelse gjennom organisering, ikke eierskap. LOs arbeidsprogram har detaljerte forslag om utvidelse av bedriftsdemokratiet, men ikke noe om medarbeidereierskap.

Fra LO til Arbeiderpartiet: "Vi har ikke dette i partiprogrammet. Vi har ikke vært skeptiske til det, det er nok heller at det ikke har vært på agendaen," svarer Snorre Vikstrøm på partikontoret, når Morgenbladet ringer.

Fra Arbeiderpartiet til Soria Moria-erklæringen: Den skriver seg varm om både statlig eierskap og demokratisering av arbeidslivet, men nevner heller ikke ansatteeierskap.

"Det er klart eierskap er nøkkelen i en verden der alt kan flyttes så raskt," sa Kristin Halvorsen til Morgenbladet tidligere i vinter. Spørsmålet var hvordan en kan forholde seg til trusselen om utflytting av arbeidsplasser og flyktig kapital. Halvorsen viste til den kommende stortingsmeldingen om statlig eierskap og pekte på eierskapet, det statlige. Osmundsen i Mandag Morgen mener ansatteeie er svaret på spørsmålet. "Eier de ansatte rundt ti prosent, kan de stanse salg av bedriften," skriver han.

Professor i sosialøkonomi Kalle Moene mener ansatteeierskap er svar på et annet spørsmål, nemlig fremtiden for den nordiske modellen. I et intervju med Morgenbladet sier Moene at tiden der forhandlinger mellom sterke fagforeninger og arbeidsgiverforeninger var en sentral ingrediens i modellen, trolig passet bedre for industrisamfunnet. Han spår en postindustriell modell, med mindre enheter, mindre fagforeningsinnflytelse men også flere medarbeidereide bedrifter ettersom "kapitalen i hodene blir viktigere".

Halvorsens respons hittil kan tyde på at "økonomisk demokrati" er nok et SV-forslag som falt av i en av svingene på den lange kjøreturen fra partikontoret opp til Soria Moria konferansehotell. (I parentes bemerket antagelig det eneste som Jan Tore Sanner beklager frafallet av.) Men det kan også bety at finansministeren mener det trengs andre (og kraftigere) tiltak for å fremme økonomisk demokrati og ansatteeierskap enn en skattelette på 1500 kroner. Men når finansministeren ikke ønsker å utrede saken, er det lite som tyder på det.