|
Skriv inn din e-postadresse for å motta Morgenbladets nyhetsbrev hver fredag.
Sentralbord:
Tlf: 21 00 63 00 Faks: 21 00 63 01 E-post: redaksjon@morgenbladet.no Kronikker- og debattinnlegg sendes til: debatt@morgenbladet.no kronikk@morgenbladet.no Adresse: Morgenbladet as Karl Johansgt 25 0159 Oslo Redaksjon Alle saker |
Per Sandberg, en bleik, feit riking?
I sin 1. mai-tale gikk professor i sosialmedisin Per Fugelli hardt ut mot Frps innvandrings- og sosialpolitikk. Han mener partiet har en "ond dagsorden", og at de andre partiene på Stortinget er feige. Per Fugelli uttrykte bekymring over hva det er som ulmer i den norske folkesjela når én av tre gir Frp sin stemme, og hva det er som ulmer i den norske folkesjela når de andre partiene er så feige at de lar Frp sette den onde dagsordenen. Dagen etter dette utspillet, var Frps ubestridte nr. 2, Per Sandberg, i god gammeldags stil ute og advarte mot muslimer, og skisserte Frp som eneste effektive medisin mot Islam. Vi kjenner Per Sandberg alle sammen; han er simpelthen belastet med svært fremmedfiendtlige holdninger. Belegg: I 1999 tok Sandberg til orde for at myndighetene bør kunne utvise utlendinger dersom deres barn utfører alvorlige kriminelle handlinger. Altså utvis hele familien til kriminelle utlendinger. I 2003 foreslo Sandberg å innføre elektronisk merking av asylsøkere for å hindre at de stikker av mens asylsøknadene er til behandling. NOAS mente at partiet ikke visste forskjell på dyr og mennesker. Flere toneangivende stemmer fremholdt at forslaget brakte tilbake et forferdelig gufs fra tider vi for lengst burde ha lagt bak oss. I 2004 ville Sandberg forby det muslimske hodeplagget hijab på alle landets universiteter, høyskoler og videregående skoler, det i tillegg til at Frp tidligere hadde kommet med forslag om å forby det religiøse plagget på barne- og ungdomsskoler. Per Sandberg, som også er kjent for å være beinhard mot de kriminelle og helt nådeløs på soning, har muligens glemt sin egen fortid, og det kan derfor være på plass med en kort revurdering av Stjør- og Verdal herredsretts dom av 23. januar 1997. Der ble Frps nr. 2, Per Sandberg dømt for vold mot en asylsøker. I hendelsesforløpet skriver retten at når fornærmede ikke ønsket å diskutere lengre med Sandberg, fordi Sandbergs holdninger "lignet på rasisme", sto fornærmede opp for å gå, og ville ikke diskutere mer. Dette likte Sandberg dårlig. Sandberg stanset fornærmede ved å ta tak i ene jakkeslaget til fornærmede. Fornærmede reagerte på oppførselen til Sandberg og uttalte på engelsk at Sandberg var som alle andre nordmenn en "bleik, feit, riking". Dette skulle han ikke ha gjort, for Sandberg ble sterkt forbannet og tok da tak i det andre jakkeslaget til fornærmede. Og retten legger etter flere vitneforklaringer til grunn at Sandberg deretter "skallet til fornærmede" slik at han begynte å blø. Det er videre lagt til grunn at Sandberg umiddelbart deretter tildelte fornærmede knyttneveslag i ansiktet, og ytterligere to knyttneveslag senere. Det er bevist at fornærmede ikke gjengjeldte Sandbergs slag. Sandberg ble dømt til å betale bot på 3000 kroner, og i formildende retning ble pussig nok lagt vekt på den store psykiske merbelastning Sandberg måtte ha fått grunnet uforholdsmessige store medieinteressen. – Sandberg, der slapp du billig unna! Jeg kunne fortsatt å gjengi eksempler på hva denne løse skruen Per Sandberg i årenes løp har uttalt. Eller hva hans tidligere partifeller, Øystein Hedstrøm eller Vidar Kleppe sto for. Hedstrøm menget seg med nynazister og uttalte blant annet at nordmenn får psykosomatiske lidelser ved å sitte med afrikanere på trikken. Kleppe ville forbeholde kontantstøtten det norske folk, for ellers ville innvandrerkvinner gå høygravide konstant. Vi har vel heller ikke glemt de seksuelle krumspringene til ordføreren i Os, eller Martin Schanches ørefik etter en debatt. Eller Hva med Frp's justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen, som før sist stortingsvalg ønsket å avlytte samtlige muslimer i Norge, uansett om de var journalister, advokater eller selv muslimske kollegaer som Afshan Rafiq på stortinget. Og friskt i minnet har vi jo også sjefen selv som holdt litt av preken i en menighet om islam og profeten. At partiet er grumsete og setter grupper opp mot hverandre for politisk vinning er det ingen tvil om. Etter min mening er ryggraden til flere Frp-ere gjennomsyret av hat for innvandrere, utlendinger og flyktninger. De er ikke simple populister som formann Carl Ivar Hagen, noen er reinspikka gærne rasister. Det er på tide å kalle en spade for en spade. Klart det skremmer vannet av de fleste mørkhudede å tenke på Frp i posisjon. Særlig når de tidligere har forslått å reversere innvilgelse av statsborgerskap. Da kan en ha i vente en utrygg tilværelse, som er lite beregnelig, med mulige massive utvisninger. Og med dette bakteppe kan en ikke lenger snakke om å bygge dette landet videre sammen, eller leve i fredelig sameksistens. Vi snakker da om motsetninger, konflikter og reinspikka hat. Det gir utslag i ekstremisme, det er da bare spørsmål om tid for noe drastisk skadelig skjer. Se på Paris og London. Vi kan vel lære noe av forholdene i Danmark også, hvor motsetningen er så tilspisset at noen danske muslimer reiser verden over for å skade Danmark. I Norge derimot samarbeidet islamske organisasjoner med regjeringen forbilledlig for å løse konflikten. Når forbildene for politikere og velgere blir mennesker som Haider eller Horder, da har en ikke mye godt i vente. Det er selvsagt at samtlige av de øvrige partiene har avskrevet Frp som samarbeidspartner i regjering. Noe vett har da de fleste folkevalgte. Jeg er ikke like skremt over at lettsindig politikk tiltrekker lettsindige mennesker til Frp, men jeg er mer skremt over at tilsvarende mange ikke skremmes bort fra Frp, når en vet hva Frp står for når det gjelder minoritetene i dette landet. I disse dager, når hatmeldingene hagler inn på professor Per Fugellis mobiltelefon, strekker jeg etter min mobiltelefon for en rask sms; jeg vil takke han for å våge i klare ordelag å advare mot Frps nasjonalisme og muslimhets. Det er vel ikke Norge tjent med? Eller ønsker vi kanskje å se hvor mye skade Per Sandberg kan påføre Norge i rollen som utenriksminister før galskapen tar til fornuft? Jeg vet ikke hva som tente Sandberg mest, å bli kalt en bleik, feit riking, eller at asylsøkeren ikke ønsket å diskutere og kommunisere mer med en som var rasistisk. Hvis det er nektelse av diskusjon som utløste volden, bør UD sette av store midler til et stort team for å gi Sandberg skolering i diplomati, for ellers blir det vanskelig å snakke seg ut av problemene. Abid Q. Raja Neste uke: Kristin Clemet Publisert 05. mai 2006 |