|
Skriv inn din e-postadresse for å motta Morgenbladets nyhetsbrev hver fredag.
Sentralbord:
Tlf: 21 00 63 00 Faks: 21 00 63 01 E-post: redaksjon@morgenbladet.no Kronikker- og debattinnlegg sendes til: debatt@morgenbladet.no kronikk@morgenbladet.no Adresse: Morgenbladet as Karl Johansgt 25 0159 Oslo Redaksjon Alle saker |
En av dem
Rozgar Ahmad fra Arbil i Nord-Irak driver gatekjøkken i Oslo. Han er en av kurderne UDI kritiseres for å ha gitt opphold til.
– Hvordan ble du en MUF-er? – Vi var nesten 2000 irakere som kom til Norge i 1999 og søkte om asyl. Jeg husker ikke akkurat datoen, men jeg tror det var 20. eller 25. februar 2000 den nye loven om at vi bare får opphold for ett år av gangen kom. Jeg er usikker på hvorfor. Jeg tror det var noen kosovoalbanere som skulle sendes hjem, og UDI hadde ikke så mange folk som jobbet, så vår sak ble forsinket. Jeg tror det var en grunn til at vi fikk en slik oppholdstillatelse. For før var det ikke sånn, vi var de første som fikk MUF. – MUF er byråkratbetegnelsen på en gruppe asylsøkere som har fått avslag på søknaden, men innvilget midlertidig opphold uten familiegjenforening. Du står i sentrum for UDI-saken, hva tenker du om den? – Jeg vet ikke hva jeg tenker egentlig, jeg er jo en av MUF-erne. I november 2005 hadde de bestemt seg for å gi oss opphold. I vinter dro jeg på ferie og kom tilbake 19. april, da fikk jeg vite at 182 personer hadde fått feilaktig opphold. Jeg gikk og spurte på UDI, og de sa at "du er en av dem". Men jeg visste ikke hvorfor. Det visste ikke de heller. Så de sa at kanskje noen av dem er kriminelle, noen har ikke hatt jobb, forskjellige ting. – Og hvilken "ting" var det for deg? – På den tiden jeg leverte søknaden min, i juli 2005, var jeg registrert hos Aetat; arbeidsledig. Men samtidig hadde jeg registrert denne butikken i mitt navn. Så jeg driver min butikk, jeg har drevet siden 15. eller 16. juni i fjor. Men fordi jeg ikke hadde jobb våren 2005, ble jeg en av dem som de snakker om i aviser og på tv. – Sakens kjerne er altså at kommunaldepartementet laget en forskrift der en skulle gi de av nordirakerne som hadde fast arbeid våren 2005 opphold, og nå kritiseres UDI for å ha tolket den forskriften for vidt. – Jeg tror det er litt dumt av Erna Solberg: Hun kan ikke lage en forskrift basert kun på om man har hatt jobb de siste tre–fire månedene etter april 2005. De må jo regne de siste årene jeg har bodd her. Jeg flyttet til Oslo i 2000. Jeg jobbet hele 2000, 2001 og 2002. Jeg har betalt rundt 200 000 kroner i skatt. Det er ikke lett å finne jobb med en gang. Det finnes jo nordmenn også som går på Aetat. – Hvordan ble du arbeidsledig? – Jeg var sykemeldt, og så ble jeg permittert, og så kom jeg på Aetat. Men jeg prøvde å finne en annen jobb. Jeg hadde deltidsarbeid. Men jeg fikk ikke noen annet. Men så begynte jeg med denne butikken i fjor. – Og det går bra? – Ja, det går kjempefint. – Hva skjer videre med oppholdstillatelsen din nå? – Det vet jeg ikke, det er jo UDI og myndighetene som bestemmer hva som skjer i fremtiden. Så man vet ingenting. – Hvordan er det stadig å søke og hele tiden lure på om du får bli? – Man ønsker jo å ha det bra i livet sitt. Å ha opphold og pass og ferie, ikke sant. Man kjeder seg jo i dette landet når det er vinter, og helt kaos og 20–25 kuldegrader. Man må jo ha ferie selv om man ikke er fra Norge. – Og ferietur krever pass? – Ja. Jeg har jo pass nå, men jeg vet ikke hva som skjer til neste år. Man blir nervøs da. – Hvorfor dro du fra Irak? – Det er jo private ting. Man har hatt problemer der, det er derfor man flykter. Du kjenner jo situasjonen i Irak siden 1991, og dere leser aviser og ser på tv. Det er selvmordsbombere akkurat nå, og det skjer masse rare ting i hele Irak. Det er ikke bare i sør og i hovedstaden. Det skjer ting i Nord-Irak også. For to år siden var det en selvmordsbomber i min by, Arbil. Så problemene finnes ikke bare i Bagdad. Det gjelder i hele Irak, og meg som er kurder. – Så det er ikke noe særlig sted å dra tilbake til? – Nei. Nei. – Hvorfor kom du til Norge? – Jeg vet ikke, kanskje det var flaks at jeg havnet i Norge – Nå er det jo slik at Trygve Nordby og Manuela Ramin-Osmundsen får sterk kritikk fordi UDI har tøyd forskriften fra regjeringen om hvem som skulle få opphold. Synes du de fortjener kritikk? Burde de heller stått opp mot Erna Solberg og sagt at disse reglene er helt umulige? – Som jeg sa i begynnelsen: Erna Solberg kan ikke kun ta hensyn til om man har hatt fast jobb de siste månedene. Jeg har jo jobbet og betalt skatt. Jeg har ikke fått penger fra sosialen – jeg vil ikke ha sosialhjelp heller. – Men du var arbeidsledig i fjor? – Ja, jeg tror jeg var uheldig på den tiden, at jeg var arbeidsledig akkurat da vi leverte søknaden om opphold i fjor. – Nå er avisene fulle av at "197 nordirakere" fikk opphold på feil grunnlag. Tror du det vil presse politikerne til å være tøffere når de nå skal behandle søknadene igjen? – Det tror jeg ikke. Jeg tror at det er politisk krangel nå, mellom Arbeiderpartiet og Høyre og de andre. Jeg tror det, men man vet jo ikke. Men jeg tror heller ikke det var noe feil i UDI. – Nei vel? – De som har vært kriminelle, får ikke opphold. Og det er greit, har man vært kriminell, kan man ikke få opphold. Men de andre, vi har alle samme bakgrunn. Så hvorfor slår de ned på 197 personer uten grunn? For å snakke om meg selv: Jeg har ikke vært kriminell. Grunnen var bare at jeg var arbeidsledig i den perioden, men fra juni bidro jeg med mitt eget firma. – Har du mye kontakt med de andre MUF-erne? – Ja, selvfølgelig. Jeg har mange kamerater som er MUF-ere også. – Er det noen av de andre MUF-erne som du synes ikke har gjort seg fortjent til opphold? – Nei, det kan jeg ikke svare på. – Hvordan påvirker det livet ditt i dag, at du ikke vet om du får opphold videre? – Man får jo ikke lyst til å jobbe. Man vet ikke hva som skjer i morgen. – Har du tenkt på det? – Jeg har vært hos UDI to–tre ganger og spurt om det er noe nytt om vår sak, og de sier dere må jo vente på hva myndighetene bestemmer. Man kan jo ikke gjøre noe da, bare vente og se hva som skjer. – Hvordan håper du livet ditt er ett år fra nå? – Man håper selvsagt på alt godt i livet sitt, men det skjer jo noe vondt – så man må regne med det også. Publisert 26. mai 2006 |