Songore leir i Nord-Burundi, egentlig en transittleir for tilbakevendte burundesere fra borgerkrigen, er bygget for 250 personer. Nå er det over 5000 rwandesere her. Overalt er det folk. De senest ankomne har måttet ta til takke med å sove på de medbrakte byltene sine. Noen har bygget provisoriske hus av blader og kvister for å verne seg mot kulde og regn. Det er ikke nok latriner eller vann. Siden burundesiske myndigheter ikke anerkjenner rwandeserne som flyktninger, har ikke Høykommissæren eller andre organisasjoner kunnet bygge opp en skikkelig leir.

Usikker årsak. – Det blir sagt at folk kommer på grunn av sult, fortsetter Kabura. – Det er ikke riktig. Rwanda har mat og folk som kommer hit er hverken underernærte eller syke.

Mange av flyktningene forteller om overgrep fra myndighetene på hutu-befolkningen i Rwanda. Rwandas president Paul Kagame holder kortene tett til brystet. Dette gjør arbeidet til FN, Flyktningehjelpen og menneskerettighetsorganisasjoner svært vanskelig.

– Vi vet rett og slett ikke nok til å si noe helhetlig om hva bakgrunnen er for denne strømmen av asylsøkere, sier Thomas Qviller hos Flyktningehjelpen i Burundi.

– Vi antar at det er flere årsaker, fra matmangel til overgrep.

Forsvinninger. – Vi er redde, sier Nyirahahizamana Donatile (25) fra Mugombwa distrikt i den sørlige provinsen i Rwanda.

Hun sitter på bakken med en tvilling til hvert bryst. Rundt oss står mange mennesker, flest barn. Hun forteller stille:

– Mannen min ble fengslet. Han ble utkommandert til å jobbe som nattpatrulje av de lokale myndighetene, men stilte ikke opp, fordi han mente det var veldig farlig. Han greide å rømme. Vi vet ikke hva som vil skje, sier hun og ser inntrengende på meg.

Ifølge Human Rights Watch forteller folk om tilfeldige arrestasjoner og forsvinninger i Rwanda. De mener at hutuer i Rwanda ikke har tillit til myndighetene. Rykter skaper frykt som sprer seg raskt.

– Kagame kan bruke folkemordet til å forsvare mye, sier Gaudencia Mutema, Rwanda-kjenner og forsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning.

Etnisk terminologi er ikke politisk akseptert i Rwanda, men Mutema mener at erstatningsordene bidrar like mye til å skape splittelse.

– I hovedsak dreier det seg om ord som "offer" for tutsi og "gjerningsmann" for hutu. Sannheten er at rollene har skiftet gjennom historien, og man har en ond sirkel av frykt og vold.

Forsoning? Særlig gacaca-prosessen, rettsprosessen etter folkemordet, har gjort mange redde. Noen er skyldige og er redde for dommen, andre frykter urettferdige dommer.

– Prosessen er et reelt forsoningsforsøk fra president Kagame, mener Evelyn G. Lindner.

Hun er psykolog og forsker på hvordan ydmykelse påvirker staters utvikling. Folkemordet i Rwanda var en ekstrem ydmykelse.

– Tutsiene kunne vært rasende og gått løs på hutuene. Det har de ikke gjort.

I Burundi mener innenriksministerens rådgiver i flyktningespørsmål, Didace Nzikoruriho, at de fleste rwandeserne vil være tilbake i Rwanda innen noen måneder. Men han forbereder seg på nye flyktningestrømmer.

– Det er snart valg i Kongo, og da blir vi ikke overrasket hvis det kommer kongolesiske flyktninger hit. Vi har ikke engang land å tilby våre egne som vender tilbake, sukker han.