– Ja, altså, jeg synes virkelig det er helt forferdelig kjedelig å gå på konsert, sier Olof Dreijer via telefon fra Stockholm. Sammen med søsteren Karin utgjør han The Knife, som altså kommer til Norge førstkommende torsdag for – nettopp – å spille konsert på Øyafestivalen i Oslo.

– Da foretrekker jeg å gå ut og høre en DJ. Den fremste grunnen til at man spiller konserter er jo å tjene penger, spesielt nå som folk laster ned musikken, og artistene og plateselskapene tjener mindre på platene. Det er ikke spesielt morsomt å stå og se på en konsert heller; som oftest er musikk best hjemme.

Det er dette som er grunnen til at The Knife gjennomfører følgende tiltak: To projeksjonsduker, en bak scenen og en gjennomsiktig foran. På scenen står to dukker, og projeksjonene avtegnes i dukkenes ansikter. Dessuten har svenskene laget helt nye versjoner av halvparten av materialet de fremfører. De samarbeider med regissør Andreas Nilsson for å oppnå den ønskede effekten.

– Halvparten av konserten er The Knife. Resten er et video-show, forteller Dreijer.

Politikk. Duoen er muligens mest kjent i Norge for at Karin Dreijer bidro med vokal på Röyksopps singel What Else Is There, som ble utgitt i fjor. De har tre album bak seg, The Knife (2001), Deep Cuts (2003) og Silent Shout (2006).

– Det er like stor forskjell mellom de to første albumene som mellom de to siste. Dette er vi veldig bevisst på at det skal ikke høres likt ut hver gang. På Deep Cuts ville vi at det politiske innholdet skulle nå ut til et større publikum, derfor lagde vi mer popmusikk, og hentet inspirasjon fra hiphop og eurotechno.

Budskapene The Knife er ute etter å spre har med kjønn å gjøre. Da duoen vant en svensk spellemannspris for Deep Cuts, dukket de opp på scenen iført gorilladrakter påtrykket "50:50" – et krav om likestilling, spesielt i musikkbransjen. I videoen til låten "Pass This On" danser Olof intimt med en transvestitt til tonene av Karin som synger "I'm in love with your brother, does he play?"

– Vi har fortsatt omtrent det samme budskapet, men vi føler ikke lenger at vi trenger å være så tydelige og tilgjengelige. På det nye albumet har vi laget musikk som er mer bare for oss. Mørkere, dystrere, sier Olof Dreijer.

Kjønnsoverskridelser. Svenskene har hentet mye inspirasjon fra amerikanske Laurie Anderson, som siden slutten av 1970-tallet har jobbet med elektronisk manipulasjon av stemmen – blant annet på måter som overskrider grensene mellom den mannlige og kvinnelige stemmen.

– For hver låt jobber vi frem karakterer som har en særegen stemme og måte å synge på, sier Dreijer.

På sangen "The Cop" gestalter Karin Dreijer en politimann som er høy på sin egen makt: "I am a cop! Shut up! I piss in your mouth!" Og til det engelske magasinet The Wire har hun forklart at det er en forskremt husmor som synger på låten "Na Na Na":

I've got mace,
pepper spray
and some shoes
that run faster
than a rapist rapes
what I need is
chemical castrations,
hope and godspeed
na na na
na na na

– Men det er helt umulig å høre hva som blir sagt?

– Kanskje har akkurat denne karakteren en stemme som ikke er så lett å høre. Det er vanskelig å fremføre en slik tekst på en måte som både er tydelig og lyder bra. Vil man virkelig vite hva som sies, kan man lese tekstene. Uansett bør det ikke være for tydelig, da blir man så fort hentet tilbake til virkeligheten. Vår musikk handler om en parallell verden, sier Dreijer.

Han forteller at dette er grunnen til at de alltid opptrer med masker.

– Når vi prøver å ta lytteren over i en parallell verden, blir det feil å vise sitt eget ansikt, det ville virke mot sin hensikt. Dessuten har jeg ikke noe ønske om å bli gjenkjent på gaten.

Black metal. Mørk musikk. Sminke og kostymer. En bro til en parallell verden.

– Det minner nesten litt om black metal?

– Hmm, ja. I hvert fall er liveshowet mer dødsmetall enn noensinne, og mye av det vi holder på med henviser til en viss grad til okkulte fenomener og til mentale unntakstilstander. Slike ting våger jo folk innenfor dødsmetallen også å ta opp.

– Tillat meg å forsøke å oppsummere The Knife: Elektronisk popmusikk som tar sikte på å ta lytteren med inn i en mørk og okkult verden med likestilling mellom kjønnene.

– Tja. Jeg har hørt det verre, sier Olof Dreijer.

The Knife spiller på Øyafestivalen i Oslo torsdag 10. august.