Ytringsfriheten, organisasjonsfriheten og personvernet, ja selve rettssikkerheten vil svekkes. Slik ble det sagt. Men har de mange pessimistiske spådommene fra tiden etter 11. september 2001 slått til, for Norges del?

– Ja, i høy grad, sier Thomas Mathiesen, professor i rettssosiologi og bidragsyter til den dypt bekymrede boken De nye korstogenes tid. Om krig, terrorisme og rettstilstand i kjølvannet av 11. september, utgitt i 2002.

– Svaret mitt er nei, sier Odd Einar Dørum, justisminister det meste av den tiden terrorforebygging har hatt førsteprioritet i de hemmelige tjenestene.

– Det kan godt være at de hemmelige tjenestene nå er i en fase der de beveger seg forsiktig, men vil de ikke la seg kontrollere, så kan de ikke kontrolleres, sier Finn Sjue.

Som journalist bidro han mer enn noen til avsløringer av den urettmessige politiske overvåkningen som midt på nittitallet ledet til Lund-kommisjonen, som i sin tur ledet til jordskjelv i de hemmelige tjenestene, og demokratisk kontroll i form av EOS-utvalget, Stortingets kontrollutvalg.

– Alt vi måtte jobbe med stiller vi til rådighet, på kontrollutvalgets forespørsel, forsikrer Jørn Holme, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Og at dette faktisk skjer, det må vi og kontrollutvalget bare ta deres ord på?

– Ja, sier PST-sjefen.

Og han skal få si mer (se undersak), men først etter at vi har tatt en runde for å finne perspektiver som kan brukes til å stille spørsmål til han hvis forgjengere alltid ble kalt "Hysj-sjefen".

– Det vi ønsker er noe mer enn et kontrollutvalg. Vi ønsker at Stortinget får innsyn også i det politisk-operative, sier Siv Jensen, leder av Fremskrittspartiet.

– Stortinget aner jo ikke noe om hva som foregår eller hva som er nødvendig.

Rosenrødt? Basert på det nevnte EOS-utvalgets årsrapporter konkluderte Morgenbladet forrige uke med at det har vært enkelte tilfeller av registrering på politisk grunnlag og at det har vært stilt urimelige krav til patriotisme hos en norskpakistaner i forsvaret. Det hender også at registreringer ikke blir slettet når de skal. Vi får dessuten ikke vite hvor ofte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) benytter sin nyvunne adgang til romavlytting, men Stortingets kontrollutvalg kjenner tallet og kaller det beskjedent.

– Jeg oppfatter det slik at Lund-kommisjonen og alt den medførte er blitt politisk definert som historie, sier Thomas Mathiesen.

Finn Sjue er bekymret over det samme.

– Politikerne stakk fingeren i været etter skandalene i de hemmelige tjenestene, de kjente vinddraget, og fant at det var opportunt å ville kontrollere. Men så kom 11. september og frykten for muslimske terrorister. Det ble medgangstider for hemmelige tjenester. Og da skal man passe på, for politikerne responderer på den naturlige reaksjon i opinionen, som er frykt. Det kritiske øyet fra medier og politikere er blitt vent til en apologetisk applaus.

Overvåkning av overvåkere. Den lenge etterlyste demokratiske kontroll med hemmelige tjenester har vi nå hatt i ti år. Juristen Fredrik Sejersted har doktorgrad på Stortingets kontrollfunksjoner og har bidratt til boken Who's Watching the Spies, som kom i fjor, og som sammenligner ulike lands system for overvåkning av overvåkerne. Han beskriver den norske ordningen, EOS-utvalget, som "sterk" sammenlignet med tilsvarende organer i andre land. Hva mer ønsker Sjue og Mathiesen seg?

– Kontrollorganet har sin rolle, det er bra. Jeg avviser ikke at det har skjedd endringer til det bedre internt i tjenestene, men i politisk sammenheng er dette blitt nøytralisert, fastholder Mathiesen.

– I forhold til det parodiske kontrollorganet vi hadde tidligere, så er EOS-utvalget mye bedre, sier Finn Sjue.

– Men et kontrollorgan er nødt til å tape, såfremt det ikke blåses opp til noe like stort som tjenestene.

Knivseggen. Både "terrorloven" og adgangen for PST til å ta i bruk såkalte "tvangsmidler" – blant annet romavlytting – for å forebygge terror er virkemidler som kom i Odd Einar Dørums statsrådtid. Terrorlovens vide og vage definisjoner av terrorisme ble innstrammet etter protest fra ikke bare Mathiesen, men også riksadvokaten og det øvrige establishment.

Når det gjaldt politimetodene, så var det særlig Arbeiderpartiet som i stortingsbehandlingen fikk inn regelen om at PST må oppgi en grunn når de søker adgang hos domstolen til å bruke "tvangsmidler".

Men kamp mot overvåkning, EUs datalagringsdirektiv, totalitære muligheter overhodet, det er en fanesak for nettopp Dørums parti, Venstre. Er det Dørum som får gjennomgå dersom politisk aktive muslimer om ti år krever å få se mappa si ?

– Hvis vi først aksepterer at vi skal ha hemmelige tjenester må vi akseptere at disse forholder seg til ubehagelige dilemmaer. En statsråd må gå inn i dilemmaene, slik at man søker å avverge terror uten at grunnleggende menneskerettigheter blir krenket. Det er to måter å avverge terror på. Godt etterretningsarbeid, og en klok integreringspolitikk. Det siste ikke for å nå de ekstreme, men for å unngå at det finnes en gruppe omkring dem som aksepterer terror, sier Dørum.

Forslag fra Frp. Etter at de angivelige planene om bombing av ti interkontinentale flyruter ble avdekket i Storbritannia går debatten i alle europeiske land om hva dette krever av nye fullmakter til antiterrorarbeidet. EUs justisministre diskuterte i forrige uke tiltak som ligner det forslag som Frp, ifølge VG, vil fremme i Stortinget i høst. Blant tiltakene er "forsterket adgang for politi og etterretningsmyndigheter til å overvåke, infiltrere og øve kontroll med ytterliggående islamske miljøer".

Fremskrittspartiet har, etter Lund-kommisjonen, vært opptatt av det motsatte problem av det EOS-utvalget er opptatt av: Nemlig ikke bare om tjenestene gjør noe galt, men om de gjør det riktige.

– Når vi fremmer forslag på dette området får vi høre at "nei, det går ikke, nei, vi kan ikke". Men om de samme forslagene kommer fra EU, så burde det jo ikke være like kontroversielt lenger, sier Siv Jensen.

– Rettssikkerhet og personvern står like sterkt hos oss, men i diskusjonen flyttes grensene ettersom tidene faktisk forandrer seg. Stortinget har ikke innsyn i hva som foregår, så hvordan kan vi da vedta riktige lovhjemler og riktige budsjetter? Vi er helt prisgitt regjeringen og politiet, sier Jensen.