Hun hører Kristin Halvorsen snakke på politisk politisk kafé i regi av Grünerløkka SV. Rød saft, hvit blondeduk, lubben sjokoladekake, telys.

Bjørg Ofsdal har vært med i SV siden det var SF og 1967, forteller hun. Hun meldte seg inn på grunn av internasjonal solidaritet. Det er også området der mener hun partiet har levert. Men det er ikke det hun vil spørre Halvorsen om.

– Nå har de blitt presset med på å mene at diskusjon er svakhet og uenighet splittelse. Det er jo ikke riktig. Diskusjon er en styrke og uenighet er, om ikke akkurat en styrke, så i alle fall en mulighet til å komme opp med nye løsninger, sier Ofsdal.

– Hvem presset?

– Opposisjonen, media, SV selv. Vi er jo veldig opptatt av å være flinke.

Sist mandag. Villa Solhaugs "storstue" er liten og fullsatt når Finansministeren kommer. Vi får den siste plassen på bakerste benk, bak en ganske høy rygg. Det passer bra, så kan vi la fokuset flakke ubemerket i tid og rom. Mens Halvorsen oppsummerer statsbudsjettet, oppsummer vi det hele:

Det er et år siden Halvorsen vandret nedover Grünerløkka i Oslo og fortalte Dagbladet at hun skulle forandre folks hverdag. Siden har hun tegnet kameler for å forklare Regjeringens gasskraftpolitikk. Hun er blitt møtt med plakater med påskriften "SVik", og hørt demonstranter på plenen utenfor Stortinget.

Etter valget ser SVs meningsmålinger ut som en rett linje tegnet av et skolebarn i ferd med å miste konsentrasjonen etter mangel på varm skolemat. Den skjener litt opp før jul, skrår svakt nedover utover vinteren og svakt oppover om våren, og dipper nedover igjen i høst. Stort sett holder den seg under det skuffende valgresultatet i 2005.

I tillegg murres det, hører vi. Eks-SVeren Paul Chaffey går så langt som å mene at SV vil splittes, i et intervju på side 2–3 i denne avisen.

Men hva sier de mange miljøene som senest i fjor trodde partiet talte deres sak?

Barnehage-SV. Kristin Halvorsen singler ut en gråhåret dame på første benk.

– Du husker hvordan det var.

Halvorsen mimrer om den gangen flere barnehageplasser var et radikalt krav. Da hun kunne skrive sinte svar i skoleavisen til Unge Høyre-folk, som sammenlignet barnehager med konsentrasjonsleirer. Nå er full barnehagedekning et spørsmål om kommuneøkonomi, prioriteringer og rask saksbehandling av barnehagebyggesaker.

– Vi skal klare det.

I Trondheim har Ap ordføreren og SV vara, i Trondheim har de full barnehagedekning, men også i Trondheim er SV akkurat nå for nedadgående på meningsmålingene. Og hva med de andre forventningene?

Professor-SV. Vinteren 2005 gikk professorer og studenter i fakkeltog på Karl Johan. De demonstrerte mot forslaget til ny universitets- og høyskolelov. Fienden var daværende utdanningsminister Kristin Clemet. SVs utdanningspolitiske talsmann Rolf Reikvam var med i toget.

– I den festtalen Reikvam holdt ved fakkeltoget, var det klare signaler om "ny kurs" fra det vi trodde var SV sentralt, sier Tore Rem, professor ved Universitetet i Oslo og en av de aktive rundt det såkalte "professoroppropet".

– Spesielt i forhold til studiedelen av reformen er det grunn til å være skuffet. Reikvam lovet at det skulle komme justeringer av finansieringsmodellen.

Rem og co. mener at en mindre del av inntektene til akademiene skal tildeles ut fra antall produserte studiepoeng og forskningsartikler. Det har ikke skjedd, samtidig har den forventede økningen i forskningspenger uteblitt.

– Mest skuffende er det at Djupedal ikke har klart å innreflektere den debatten om markedstenkning i høyere utdannelse og forskning vi har hatt.

Øystein Djupedal har likevel satt ned et eget utvalg som skal vurdere kvalitetsreformen av høyere utdannelse. Utvalget kommer i tillegg til den pågående evalueringen av samme reform.

– Det virker veldig passivt. Foreløpig ser det ut som Clemet hadde større format, jeg var dundrende uenig med henne når det gjaldt finansiering av høyere utdannelse og privatiseringstendensene hennes, men innenfor skole var hun god og hun prioriterte forskning. Med SV ser det ut til å bli middelmådighet over alt.

Dårlig karakter fra "professor-SV altså". Vi ringer videre.

Human-SV. I høst startet filmskaperen Margreth Olin underskriftskampanjen "Nestekjærlighet". Kravet er at regjeringen skal følge opp formuleringene i Soria Moria-erklæringen om å "føre en human, solidarisk og rettssikker flyktninge- og asylpolitikk". Nettstedet www.nestekjaerlighet.no fråtser i Soria-Moria-sitater som "Regjeringen vil ... forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere ... og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet ... i større grad ta hensyn til anbefalingen fra FNs høykommissær for flyktninger".

– Med denne underskriftskampanjen minner vi Regjeringen om at de skal gjennomføre det som står i Soria Moria-erklæringen. Det er ingen hemmelighet at det er uenighet innad i regjeringen om flyktning- og asylpolitikken. Jeg håper at de som deler våre synspunkter vil oppleve at argumentene deres veier tyngre når det viser seg at velgerne er opptatt av dette, sier Olin.

Miljø-SV. I kaffe og sjokoladekakepausen på Villa Solhaug, sikter Jens Aas-Hansen seg inn mot journalistblokken vår. Han er leder for Changemaker, ungdomsorganisasjonen til Kirkens Nødhjelp. Han mener Halvorsen bør bruke oljefondet i klimapolitikken, selge aksjene i forurensende kullkraftverk, og plassere pengene i selskaper som lager fornybar energi. Mandag overleverer han 5000 underskrifter til Halvorsen.

– I møtene med regjeringens representanter har det vært liten respons til nå, sier han.

Etter pausen sier Halvorsen at hun skal "ta med seg forslaget når de etiske retningslinjene til oljefondet skal evalueres i løpet av Stortingsperioden.

Solidaritets-SV. Evaluering er også svaret når en tilhører spør hva finansministeren vil gjøre med IMF og Verdensbanken. I Soria Moria-erklæringen står det at en ikke skal støtte prosjekter som setter "privatisering og liberalisering" som betingelse for bistanden. Og gjør ikke disse organisasjonene nettopp det?

– Erik Solheim har ansvar for Verdensbanken, jeg for IMF-politikken, sier Kristin Halvorsen. – Vi får mange påstander fra alternative miljøer som ikke stemmer med det IMF selv sier. Så vi prøver å få opp en diskusjon. Vi har fokus på det.

Radikalt på papiret. Kristin Halvorsen står med Soria Moria-erklæringen i hånden.

– Når jeg viser den utenlands, sier de at dette er det mest radikale og samfunnsforandrende dokument de har sett fra noen regjering.

Så legger hun Soria-Moria heftet fra seg for å bruke begge hendene til å vise at "det går en tjukk grønn tråd gjennom hele statsbudsjettet", og at regjeringens utskjelte toppskattelette i fjor, er lur likevel, fordi den gir likere skatt på kapital og inntektsskatt.

En av tilhørerne spør om det ikke er på tide å kutte båndene til USA.

– Vi i SV må også senke skuldrene litt. Vi er tjent med å ha et godt forhold til USA, svarer Halvorsen. Og understreker at det gode forholdet ikke må hindre Norge i å gjøre sine egne vurderinger – for eksempel i Afghanistan.

En visjon. Eks-SVer Paul Chaffey mener flere SV-medlemmer og velgere vil gå på en smell når regjeringsdeltagelsen avslører at partiet deres ikke lenger er i stand til å representere Det Gode i politikken. På kafeen til Grünerløkka SV er det ingen som etterlyser mer godhet i SV, derimot er det flere som savner en visjon. Sveriges tidligere statsminister Göran Persson frontet målet om at landet skulle bli uavhengig av olje innen 2020. Har SV noen visjon som kan måle seg med det?

Kristin Halvorsen sier hun skal ta det med seg, at de må bli tydeligere og at hun registrerer at plassen som ledende miljøenerginasjon ligger åpen – etter at Persson tapte valget.

Venstresiden-SV. – Jeg var med på å fremme kravet om etiske retningslinjer for oljefondet første gang i 1999, sier Kristin Halvorsen.

Etisk forvaltning av oljefondet og kritikk av handelspolitikken var to saker som SV og Sp reiste utenfor regjering. Men har SV helt mistet motet til å lansere nye politiske saker som er mer kontroversielle i Arbeiderpartikretser enn fredning av Skibladner (punkt 115 i regjeringens skryteliste før sommerferien.)?

– Det ser dårlig ut så langt, sier Magnus Marsdal, "Venstresiden utenfor SV" personlig. Han er styremedlem i Attac og tenketanken Manifest, og forfatter av boken Det tredje venstre.

– Da SV fikk gjennom at en ikke skulle sende soldater til Sør-Afghanistan, var det ingen i SV som fikk fronte dette offentlig, så de fikk ikke utnyttet seieren. I stortingsdebatten etterpå hørtes SV nesten ut som et Nato-parti.

Men nestleder i SV, Audun Lysbakken, venstresiden i SV personlig, mener partiet fremdeles er i stand til å reise nye debatter. Han nevner at partiet har satt ned flere nye utvalg som skal lage politikk.

– Vi har for eksempel løftet debatten om arbeiderstyrte bedrifter, sier han.

Internasjonale organisasjoner som Verdensbanken, IMF og Verdens handelsorganisasjon WTO har vært skyteskiver for den globaliseringskritiske bevegelsen. De siste to stortingsperiodene har SV og Senterpartiet fulgt opp med ganske høylytt kritikk av Arbeiderpartiets og de borgerlig partienes handelspolitikk. Den nye regjeringen har trukket norske krav om markedsadgang til for tjenester ovenfor de minst utviklede landene. Men hva nå?

– Kan du nevne noen områder i WTO-politikken der SV nå er uenige med Arbeiderpartiet?

– Vi står jo på det regjeringen gjør. Det er en forskjell på Arbeiderpartiets innstilling før og nå, jeg har registrert en annen vilje for åpen diskusjon. Og vi jobber jo for å få gjennom det som står i Soria Moria-erklæringen her, noe som er veldig bra, sier Ågot Valle i utenrikskomiteen for SV.

Uten alternativer. Skuffelse, ja. Men splittelse?

Ifølge Magnus Marsdal har den radikale delen av SV få gode alternativer.

– Et alternativ er at SV går ut av regjering, et annet at de radikale gir opp SV. Men det hjelper ikke at de slår seg sammen med RV. RV er middelklasse akkurat som SV. Det eneste alternativet for å få til et levedyktig venstreparti, er at middelklasse-raddisene i SV allierer seg med et større utbrudd av folk i fagbevegelsen som har gitt opp de partiene vi har. Men det er ikke noe tegn til det. Så det er ganske låst, sier Marsdal.

Hva gjør SV når forventningene kolliderer med Ap? De kan vise til Soria Moria-erklæringen. De kan satse på press utenfra eller de kan utsette hele saken med et utvalg.

Juryen ute. Det ser ut til at mange av sakene der forventningene til SV har vært store, er satt på vent. De evaluerer de etiske retningslinjene til oljefondet, de har opprettet et utvalg for å vurdere Kvalitetsreformen, og i disse dager sluttfører Utenriksdepartementet en studie av IMFs og Verdensbankens bistandsbetingelser. Der er planene å starte en diskusjon om hva regjeringen skal gjøre, hvis det viser seg at de to organisasjonene driver frem privatisering på tvers av Soria Moria-erklæringen. Også et annet SV-krav – sekstimersdagen – har resultert i en forsøksordning som skal evalueres.

Det kan bli for mange utredninger å vente på før politikken kommer. Selv for partiets egne folk.

– Forskergruppen som evaluerer kvalitetsreformen leverer sin sluttrapport i vinter. Var det behov for et nytt utvalg etter det?

– Nei, sier Rolf Reikvam, som nettopp har forlatt rollen som utdanningspolitisk talsmann for SV til fordel for Kommunalkomiteen. – Hvis det var behov for et nytt utvalg nå, måtte det være fordi evalueringen konkluderte med at det var mange uavklarte spørsmål.

Noen er heldigere. Olin har alt fått gjennomslag for et av kravene sine: At barnevernet skal ta over ansvaret for enslige asylsøkere under 15 år. Hun kunne vise til sitater i Soria Moria-erklæringen. Andre må satse på bannere.
Demo som bestilt. En søndag i august. En stor gruppe demonstranter har stilt seg opp med bannere utenfor regjeringshøyblokken. Jonas Gahr Støre jogger forbi, litt for sent ute til regjeringens budsjettkonferanse. Erik Solheim tok seg derimot god tid, da han ankom et dyrebart ministerkvarter tidligere. Ikke så rart. Noen dager før hadde Solheims politiske rådgiver latt de samme organisasjonene forstå at kampen innad i Regjeringen for å få slettet gjelden til en rekke utviklingsland, var hard, og at aktivistene derfor måtte fortsette kampanjen.

– To ting var helt nødvendige for at det skulle skje. Kampanjen fra gjeldslettebevegelsen var kjempeviktig, det andre var den politiske viljen til å tore å gjennomføre det. Nå som vi hadde fattet beslutningen, ser vi stor oppslutning om tiltaket.

– Jeg har skjønt at dere ga uttrykk ovenfor bevegelsene at det var viktig at de fortsatte kampanjen?

– Ja, det har jeg jo egentlig alt sagt.

SV-nestleder Audun Lysbakken mener at samarbeidet med utenomparlamentariske bevegelser som miljø- og solidaritetsorganisasjoner er viktig for SVs gjennomslag. Hva tenker Halvorsen?

– De er viktige som diskusjonspartnere og for å sette ting på dagsorden, sier hun, når vi treffer henne etter møtet på Grünerløkka. Vi spør om presset fra plenen er viktig å kunne vise til i interne dragkamper.

– En slags maktbase, mener du? Ærlig talt synes jeg miljøbevegelsen kunne være mer opptatt av andre partier. Nå konsentrerer de seg om SV, som de er mest enige med, og blir ganske ufarlige i forhold til andre partier. Hvis de hadde henvendt seg mer til dem de er uenige med, som Ap og Høyre, hadde sakene deres hatt større gjennomslagskraft.

– Jeg forstår at SV er frustrert over at de får kjeften, sier Magnus Marsdal. – Men for miljøbevegelsen er det kynisk sett en riktig vurdering, de går etter det ømmeste punktet i regjeringen, og det er SV.

Innenfor og utenfor. Margareth Olins nestekjærlighetskampanje reklamerer med en rekke kjente navn på underskriftslisten. Deriblant Audun Lysbakkens. Han mener partiet nå har funnet en god balanse mellom å være innenfor og utenfor regjeringen.

– Vi skal være tydelige på å markere våre standpunkter i forkant, og så må vi unngå å sutre hvis den endelige beslutningen går imot oss, sier han.

Han kan selvsagt ikke få stå uimotsagt. Marsdal svarer:

– SV viser jo imponerende bredde i sin lagoppstilling. I avisen i dag har statssekretæren til Kristin Halvorsen lagt seg ut med LO om sosial dumping. "Sosial dumping? Det har ikke vi sett noe til"-liksom. Du får følelsen av borgerlig finansdepartement. Samtidig står det et leserinnlegg i Klassekampen, der nestleder Audun Lysbakken understreker at det som Finansdepartementet mener om fiskeripolitikken, ikke har noe med SVs politikk å gjøre i det hele tatt. Det er to parallelle virkeligheter, og det virker som begge parter lever ganske greit med det.

Applaus tross alt. Tilbake i Villa Solhaug må Kristin Halvorsen svare på spørsmålet fra Bjørg Ofsdal:

– Jeg tror vi må skape en politisk kultur der det er mer rom for debatt. Men jeg synes egentlig vi har fått mer dreis på det nå. Ta Afghanistan. Der får vi nå en politisk diskusjon om hva som må til for å lykkes.

Hun får røde roser, rødvinsflaske, rundhåndet applaus.

– Dette var veldig hyggelig.

Vi forsøker å ødelegge stemningen med et siste spørsmål:

– Carl I. Hagen gir deg ros for å balansere bra mellom å være lojal mot regjeringen og markere politikk utad. Tror du flere deler den oppfatningen?

– Jeg er veldig fornøyd med Carl I. Hagens ros her. Han er jo en politisk ekspert, sier Kristin Halvorsen.