I Morgenbladet for to uker siden etterlyste tidligere HF-dekan Bjarne Rogan ved Universitetet i Oslo (UiO) en ny ansettelsesprosedyre for vitenskapelige stillinger der personlige egenskaper ble mer vektlagt enn i dag. Utspillet har vakt reaksjoner. Biologiprofessor Kristian Gundersen mistenker Rogan for å ønske seg mer ledelseslojale og mindre selvstendige medarbeidere. Ådne Cappelen mener UiO-styret bør diskutere denne saken.

– Gode forelesere og gode forskere finnes ikke nødvendigvis i én og samme person. Men universitetene må ha begge typer, så man er nødt til å balansere. I gamle dager hadde man rene forskerstillinger og rene undervisningsstillinger. Skal du vinne en Nobelpris i noe, må du være ganske sær. Kanskje dette er en modell vi bør vurdere igjen, sier Ådne Cappelen.

Han synes instituttene selv bør ha mulighet til å finne en god balanse som dekker deres behov.

Generasjonsskifte. Paul Chaffey, som er styrerepresentant ved UiO, mener også at Rogans utspill reiser betimelige spørsmål:

– Rekruttering er det viktigste enhver virksomhet gjør, fordi det er avgjørende for hva man kan få til de neste ti til tyve årene. Ettersom Universitetet i Oslo står overfor et generasjonsskifte nå, er det svært viktig at vi får mer debatt om dette.

Chaffey avviser imidlertid at det er noen dikotomisk forskjell mellom faglige og personlige egenskaper, og mener at utfordringen er å finne ut hvilke mekanismer og kriterier som gjør at det faglige nivået heves:

– Det er ikke sikkert at det som oppfattes som en faglig heving, egentlig er det. For personlig egnethet må jo være en type egnethet som bidrar til å løfte det faglige nivået. I dag arbeides det jo for eksempel stadig mer i team, sier han.

Se også debattsidene.