Den ferske rapporten slår fast at regjeringen ligger på etterskudd i forhold til å utdanne nye forskere. For seks år siden fastsatte Bondevik II-regjeringen en opptrappingsplan som var basert på forventet behov for forskere i fremtiden. Målet var en vekst på 350 doktorgradsstipendiater hvert år fra 2003 til 2007.

Rapporten viser at det er blitt utdannet rundt 100 forskere for lite hvert år i forhold til planen.

– Årsaken til etterskuddet er dels en treg start og lite bevilgninger i 2002 og 2003, og dels at dagens regjering ikke har satt av midler til nyutdanning av doktorgradsstipendiater i 2007, sier forskningsleder Aris Kaloudis ved forskningsinstituttet Nifu Step.

Kommer fra utlandet. Konsekvensen er en underdekning av forskere i forhold til behovet, særlig ved landets universiteter. Ifølge Nifu Steps beregninger mangler Norge 800 doktorgradsstipendiater i forhold til behovet. Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet, mener tallet er mye høyere.

– Innføringen av den nye utdanningsreformen i Kvalitetsreformen i 2003 gir et underskudd på 1000 forskere i seg selv på grunn av at studentene skal ha mer oppfølging og undervisning. Og når det store generasjonsskiftet kommer i forskermiljøet om noen år, blir det snakk om 15 000 personer til. De 800 kommer bare på toppen av alt det andre, sier Hodne.

Han får støtte fra administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén.

– Innenfor flere fag er det nå mangel på kandidater, og stadig flere forskere må rekrutteres fra utlandet. Det er i mange tilfeller positivt, men også et uttrykk for at det ikke er nok kandidater i disse fagene, sier Hallén.

Går av med pensjon. Det er særlig innenfor realfag at underskuddet på forskere er stort. Forskere mangler både innenfor matematikk, naturvitenskap, teknologi i tillegg til humaniora, viser rapporten. Underdekningen har økt de siste to årene, spesielt ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene.

Årsaken er en betydelig økning i antall forskere som går av med pensjon. Hallén synes at etterslepet på 800 forskere allerede er et høyt tall, og frykter for den fremtidige forskningen i Norge dersom ikke rekrutteringen øker.

– Underskuddet kan bli veldig alvorlig, ettersom mange vil gå av med pensjon det neste tiåret. Økt forskningsinnsats vil dessuten kreve ytterlige vekst i antall forskere, sier Hallén.

For å få til dette må næringslivet mer på banen, mener Hodne. Beregninger fra rapporten viser at regjeringen må ut med 450 millioner kroner i statsbudsjettet for 2008 bare for å komme à jour med opptrappingsplanen. Men rapporten gir dystre utsikter for drahjelp fra næringslivet. Antall forskere finansiert av næringslivet har holdt seg stabilt, og antall kroner næringslivet bruker til forskning har ikke gått opp, slik Bondevik-regjeringen forutsatte.

– Vi kan ikke gi opp å få næringslivet med på forskningen. Inntil i år var opptrappingsplanen rimelig vellykket. Men å kutte bevilgningene, slik regjeringen gjorde dette året, kan ikke fortsette. Enklere eller verre er det ikke, sier Hodne.