I forbindelse med dekningen av årets første rådsmøte, den 29. januar, skrev Morgenbladet at Kulturrådet var under press fra kulturminister Trond Giske. Flere rådsmedlemmer uttalte at prinsippet om armlengdes avstand – at politikerne ikke blander seg direkte inn i rådets faglige prioriteringer – var truet av Giskes opptreden.

Overordnet. – Hvordan definerer departementet prinsippet om "armlengdes avstand"?

– I praksis har dette betydd at departementet definerer fordelingen innenfor hovedområdene, hvor stor del av fondet som skal gå til musikk, litteratur eller scene. I tillegg finnes det noen overordnede retningslinjer. Ut over dette blander ikke departementet seg inn i rådets disponering av fondet, sier Øverland.

Fler rådsmedlemmer har stilt seg uforstående til ordlyden i departementets tildelingsbrev for 2007. Der står det at kulturinstitusjoner som allerede mottar fast årlig statsstøtte, "som hovedregel ikke skal kunne søke Kulturrådet om støtte".

– Skal signalene i brevet oppfattes som en innstramming i forhold til dagens praksis?

– Nei. Formuleringen er mer en presisering av hvordan den sittende regjeringen vil ha det. Problemet er at vi vet for lite om hvordan praksis har vært tidligere. Vi har bare fått et vagt inntrykk, og det er derfor statsråden nå har bedt om en skriftlig redegjørelse fra rådet.

Råd. – Hvilken funksjon mener statsråden at Kulturrådet skal ha?

– Rådet skal ha reelt besluttende myndighet over tildelte midler. De bestemmer over pengene. Departementet blander seg så godt som aldri inn, sier Øverland.

– Men Kulturrådet skal også være et rådgivende organ, på den måten at de kan fremme saker for departementet. Et konkret eksempel på dette var for eksempel den såkalte "rockemillionen". Rockemiljøet ville fordele pengene selv, men departementet sendte saken til Kulturrådet for en faglig vurdering og for å høre hvordan de mente pengene ville gjøre mest nytte.

Statsråd Trond Giske møter i Kulturrådet onsdag 21. februar.