Morgenbladet gjengir denne uken et foredrag han holdt på Høgskolen i Oslo (HiO). Der tar Slagstad til orde for at Universitetet i Oslo (UiO) bør bli Norges eneste eliteuniversitet med forskning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Profesjonsstudiene ved UiO bør danne et eget "profesjonsuniversitet", der teologi slås sammen med sosionomutdanning, og medievitenskap slås sammen med journalistutdanning.

– Problemet i dag er at det har utviklet seg hybridinstitusjoner innenfor akademia med en diffus blanding av forskning og undervisning. Dagens ordning legger ikke opp til at noen av delene fungerer særlig godt, sier Slagstad.

Han mener at alle studenter på lavere grad bør studere ved profesjonsuniversitetene. Bare høyeregradsstudenter skal få adgang til eliteuniversitetet.

UiO til Bislett. Forslaget blir hilst velkommen av professor Steinar Stjernø. Han leder et regjeringsoppnevnt utvalg som evaluerer universitets- og høyskolestrukturen i Norge.

– Det er en dristig og spennende tanke. Man kan reise spørsmålet om det ville være verdt de praktiske og institusjonelle problemene. Det spørs dessuten om forskjellen mellom grunnforskning og profesjonsforskning er så stor at det lar seg forsvare, sier Stjernø.

På en ledersamling ved UiO foreslo Stjernø at det ombygde UiO flytter til Høgskolen i Oslos lokaler på Bislett, og at det nye profesjonsuniversitetet bør plasseres på Blindern.

– Så langt er det en vennlig spøk fra min side. Men UiO bør drøfte sin rolle, og finne ut hvor store de ønsker å bli. Det er absolutt på tide med en diskusjon om arbeidsdelingen mellom høyskoler og universiteter. I dag er det for eksempel slik at både universiteter og høyskoler tilbyr master i helsefag. Det er litt underlig, sier Stjernø.

Bør rendyrke forskningen. Rektor ved Høgskolen i Oslo, Per Lilleengen, tror opprettelsen av eliteuniversiteter i Sverige og Tyskland vil tvinge frem en debatt om eliteuniversitet også i Norge. Han mener UiO bør vurdere å gå i retning av å bli et mer rendyrket forskningsuniversitet.

– Det får du spørre dem om, men mitt inntrykk er at UiO allerede har begynt å konsolidere seg mot et renere forskningsuniversitet.

– Hvordan ser du på HiOs rolle i forhold til dette? Bør HiO bli et mer rendyrket profesjonsuniversitet?

– Den debatten har vi ikke tatt ennå. Vi er opptatt av å videreutvikle vår faglige profesjonsutdanningsprofil, men vi er også opptatt av at profesjonsutdanningene skal være forskningsbasert, som på universitetene.

– Ser du noen problemer ved dagens organisering?

– I fremtiden vil det bli behov for diskutere hvordan høyere undervisning skal tilbys i Oslo og det sentrale østlandet, med UiO og HiO, men også Universitetet på Ås og Høgskolen i Akershus. Det gjenstår å se om et profesjonsuniversitet kan være løsningen, sier Lilleengen.

Tverrfaglighet. I Forskerforbundet og ved fakultetene på UiO møtes Slagstads forslag med skepsis. Forskerforbundet vil ikke automatisk slutte seg til et universitet som kun satser på forskning, og mener at forskningsmiljøene så langt "er gode å ha der de er".

– Selv om et eliteuniversitet ville kunne ta norsk forskning mot nye høyder?

– Jeg tror heller vi bør bygge ut flere forskningsmiljøer der de finnes i dag, enn å flytte dem til ett sted. Jeg er dessuten skeptisk til at studenter på lavere grad ikke skal ha kontakt med forskere før de begynner på mastergrad, sier leder Bjarne Hodne i Forskerforbundet.

Verken det juridiske eller det utdanningsvitenskapelige fakultet kunne tenke seg å integreres i et nytt profesjonsuniversitet. Begge peker på tverrfaglighet som et ubestridt gode.

Nylig avgått dekan ved Det medisinske fakultet ved UiO, Stein A. Evensen, har tidligere truet med å skille fakultetet fra UiO fordi han mente ledelsen tildelte fakultetet for lite ressurser.

– Ut fra kriterier som forskningskvalitet trenger UiO Det medisinske fakultet mer enn omvendt. Fakultetet kunne stått på egne ben som et helseuniversitet og tatt opp i seg flere andre helseutdanninger etter mønster av Karolinska Institutet.

Evensen har likevel ikke tro på Slagstads forslag.

– Jeg tror vi trenger den gjensidige påvirkningen av hverandres kultur og særegenheter. Alene er jeg redd for at teknologene snart ville få større makt i fakultetet, sier han.

En ballong. Rektor ved Universitetet i Oslo, Geir Ellingsrud, mener Slagstad har misforstått.

– Det er jo nettopp tverrfaglighet som gjennomsyrer utviklingen av vitenskap. Det å skille for eksempel medisin fra realfagene, blir helt galt. Det går godt an å være et eliteuniversitet uten å slanke seg i hjel, uten å bli anorektiker. Bare se på Berkeley, som ligger på verdenstoppen, og som har omtrent like mange studenter som UiO.

– Men nå klager norske forskerne over for lite tid til forskning og mye tid til undervisning etter Kvalitetsreformen?

– Det kan godt hende vi skal redusere antall studenter, men vår historiske utvikling tilsier at vi skal forbli et breddeuniversitet.

– Hva syns du om ideen om at UiO og HiO bør bytte plass?

– Jeg vet ikke om det forslaget er seriøst, men i så måte er det det mest fantasifulle utdanningsmessige grep som noen gang er tatt. Det forslaget er en ballong det bare er å skyte ned med en gang, sier Ellingsrud.