Gjennom prosjekter som Poing og Sangam har akkordeon-virtuosen Frode Haltli skaffet seg et navn innenfor den norske samtidsmusikken og det tilstøtende "impro"-miljøet. I 2002 høstet han også internasjonal anerkjennelse for solodebuten Looking on Darkness, en ECM-innspilling med musikk av flere norske samtidskomponister, blant andre Bent Sørensen, Magnus Lindberg og Morgenbladets midtsidepike Maja Ratkje.

På Passing Images vender han seg imidlertid mot den norske folkemusikken. Vendingen fra samtidsmusikk til folketoner kan kanskje virke litt pussig, men denne musikken ligger naturligvis en trekkspillers hjerte nær. Flere av melodiene på Passing Images er hentet fra Haltlis hjembygd Våler, like ved svenskegrensen i Hedmark, hvor jeg innbiller meg at en lyrisk svensk tradisjon har smeltet sammen med norsk bordunharmonikk. Dette er musikk Haltli slet ut sin barndoms trekkspill på, og med ny belg og et moderne format blåser han nå nytt liv i de gamle melodiene. Jazz på svorsk.

Valget av folkemusikk burde for så vidt også passe fjelljazzimaget til plateselskapet ECM og dets pater familias, Manfred Eicher, godt. Men heldigvis skiller musikken på Passing Images seg klart og tydelig fra det etter hvert så tilstivnede Eicher-soundet. Både i form, innhold og utførelse er dette et enestående verk, antagelig den beste norske ECM-utgivelsen siden Jan Garbareks Star (1991), hvilket ikke sier så rent lite.

Stilt overfor et album som Passing Images føler man seg som anmelder i det hele tatt ganske utilstrekkelig. Fra de sakrale stemningene på åpningen "Psalm", til de vemodige, men samtidig tindrende klare, nærmest Pat Metheny-aktige temaene på avslutningen "Vals", byr albumet på en så magisk lytteropplevelse at anmelderprosa føles som et overgrep, og noen poet er jeg ikke. Hvis jeg likevel skal forsøke meg på en aldri så liten metafor, vil jeg si at albumet er like dynamisk, pustende og klangfargerikt som trekkspillet selv. Og som de som har hørt ham vet, behersker Haltli alle instrumentets kvaliteter til fingerspissene.

Passing Images er likevel mer enn en ren soloprestasjon fra Haltli. Med seg har han Arve Henriksen (trompet), Garth Knox (bratsj) og Maja Ratkje (vokal), et usedvanlig samstemt ensemble med lydhørt øre for improvisasjon, men også for form. Der enkelte låter er relativt tradisjonelt fremført, beveger andre seg mot et friere og mer samtidig uttrykk – "ut av skogen", som Haltli skriver – uten at de noen gang mister kontakten med utgangspunktet: folkemusikken. Selv de mer renskårne samtidskomposisjonene glir umerkelig inn i den lyriske helheten. Musikken flyter aldri ut, men utøves med en imponerende selvpåholden musikalitet, der det vakre får lov til å være vakkert.

I et improvisasjonsmiljø der ord som "vakkert" og "melodiøst" nærmest er blitt fyord, krever det faktisk guts. Men nok sagt. Som Snoop sier: "The game is to be sold, not told."

CD
Frode Haltli
Passing Images
ECM. 2007