– Det er svært uheldig at så få gjennomfører. Tallet burde vært mye høyere, sier divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anders Hanneborg.

Kan ikke bli syk. Hvor mange som gjennomfører, varierer fra fag til fag. Mens naturfagstipendiatene fullfører i 70 prosent av tilfellene, er det tilsvarende tallet for stipendiater med økonomisk-administrativ bakgrunn under 50 prosent. I tillegg viser tallene at menn fullfører oftere enn kvinner.

Stipendiatrepresentant i styret ved Universitetet i Oslo (UiO), Klaus Magnus Håland Johansen, tror dårlige fraværsordninger for stipendiatene er en av årsakene til at så mange faller fra eller blir kraftig forsinket. Gjennomsnittlig gjennomføringstid er i dag sju år – tre til fire år over normert tid.

– Slik ordningene er i dag, er det vanskelig for stipendiater å fullføre dersom de sliter med sykdom eller har barn. En arbeidsuke for en stipendiat kan være på rundt 50 timer, og da er det vanskelig å hente seg inn. I dag er det for eksempel slik at man ikke får godkjent sykefravær som ikke har vart i sammenhengende to uker.

Dårlig veiledning. Et annet hinder for doktorgradsstipendiatene er at veiledningen svikter. Håland Johansen mener reglene for veiledning av stipendiater ikke fungerer tilfredsstillende. Han påpeker at stipendiatene har lite å stille opp med dersom det oppstår en konflikt.

Prorektor for forskning ved UiO, Haakon Breien Benestad, er langt på vei enig.

– Frafallstallene har sannsynligvis noe med oppfølgingen av stipendiatene å gjøre.

Benestad tror det kan være en fordel at veileder bestemmer hva stipendiatene skal forske på. Både på medisin og i realfagene, der frafallet er lavt, lager veilederne oppgaver for stipendiatene.

– Jeg tror frafallet er høyere når stipendiaten selv skriver prosjektsøknaden. Da er kanskje ikke veileder like engasjert som når han selv har bestemt hva det skal forskes på.

Forskerskoler. Lav gjennomføringsgrad for stipendiater er ikke et nytt problem i norsk forskning. I 2002 evaluerte Forskningsrådet doktorgradsstudiene. Konklusjonen var at doktorgraden burde integreres i lavere grader for å minske gjennomsnittsalderen for stipendiatene.

Hver stipendiat burde ha to veiledere, rutinene for oppfølging bedres og det burde etableres egne forskerskoler. I tillegg burde det utredes hvorfor særlig mange kvinner har avbrudd i studiene på grunn av sykdom. Forskningsrådet kjenner i dag bare til at ett av tiltakene er gjennomført.

– Vi leverte i juni 2006 en rapport til Kunnskapsdepartementet der vi foreslår å opprette forskerskoler som kan drive stipendiatene igjennom på normert tid. Så langt har vi ikke fått noen tilbakemelding, sier Hanneborg.

Håland Johansen mener lite er blitt gjort siden 2002, og sier han kunne tenke seg et sterkere fokus på å forbedre veiledningen av stipendiatene.

Benestad sier at UiO så langt ikke har hatt særlig fokus på frafallet blant stipendiater, men at de nå skal se på dette.

– Vi utreder muligheten for å styrke veiledningen av stipendiatene. Jeg tror det kan være lurt med to veiledere som både kan kikke hverandre over skulderen og motivere hverandre, sier Benestad.