Morgenbladet hevder i en artikkel 2. mars at én av tre som begynner på doktorgraden ved norske universiteter gir opp. Dette blir så kommentert og får tilslutning, både fra styrerepresentanter ved Universitetet i Oslo og fra Norges forskningsråd. De henviser til at vilkårene for stipendiater er for dårlige.

Tallene Morgenbladet referer til er for gamle. En ny rapport fra Nifu Step viser at tre av fire stipendiater registrert i 1995 har fullført 10 år etter. Rapporten sporer også en positiv utvikling de senere år. Det som er gledelig er at kvinner fullfører i samme grad som menn og på samme tid. Likevel er klagesangen unison.

Mange av tiltakene for å styrke forskerutdanningen har ikke fått full effekt for stipendiatene i undersøkelsen. Også departementet ønsker ytterligere bedring. Ett av tiltakene vi ønsker å iverksette er forskerskoler, som nevnes av divisjonsdirektør i Forskningsrådet Anders Hanneborg. Dette er omtalt i St.prp. nr. 1. Departementet planlegger også et næringsrettet utdanningsløp til doktorgrad for å styrke samspillet mellom universiteter og næringsliv. Også dette skjer i samarbeid med Forskningsrådet.

Men ansvar for innhold, kvalitet og gjennomføring av doktorgraden ligger ved universiteter og høyskoler. Disse har lagt ned et betydelig arbeid for å styrke gjennomføring og høyne kvaliteten i utdanningen blant annet ved å etablere forskerskoler. Det er imidlertid ikke tvil om at situasjonen som stipendiat kan være utsatt, og at veiledning er en kritisk faktor. Universitetene fortjener imidlertid honnør for den kvalitetsutvikling som er skjedd så langt. Det er positivt hvis styret ved Universitetet i Oslo vil iverksette ytterligere tiltak for å styrke veiledningen.

Øystein Djupedal
Kunnskapsminister