annonse:1

MORGENBLADET

Utgis av Morgenbladet as / Etablert 1819 av boktrykker Niels Wulfsberg
Attentatet mot America
Tidlig på 1940-tallet forsvarte Captain America USA mot nazistene. Nå er han død etter å ha kjempet mot egne myndigheter.

Del denne artikkelen:
| Mer
Ved veis ende: Den store patrioten Captain America ligger på trappene til en rettssal, drept av en snikmorder. Illustrasjon: Marvel Comics

'Cause we're all in the mood for a hero now
And there's evil doers to fight.

Weird Al Yankovic: "Ode to a Superhero"

Onsdag 7. mars kom nyheten: Captain America var død. Myrdet i et snikattentat, på trappene til en rettssal. Den formiddagen brakte meg noen surrealistiske formiddagstimer foran laptop-en. En tegneseriefigur ble drept – i en tegneserie – og hendelsen ble slått opp i samtlige store amerikanske medier. Jeg kom først over nyheten på forsiden av Yahoo News, som siterte AP, som siterte The New York Daily News, før CNN plukket opp saken, og ballen rullet videre.

Vi trenger ham. Hvem er denne kapteinen som mange kaller Amerikas sjel? Steve Rogers er født 4. juli (når ellers?) 1917. Da andre verdenskrig bryter ut vil kunststudenten Rogers forsvare landet sitt, men får beskjed om at hans fysiske konstitusjon ikke er den amerikanske hæren verdig. Rogers får i stedet tilbud om delta i et topphemmelig prosjekt under tittelen "Rebirth" som skal skape soldater med superkrefter. Captain America er født.

Bladet ble lansert få måneder før USA gikk med i andre verdenskrig i 1941. Den første forsiden er ikonisk; Captain America gir Hitler en på tygga, og dette slår an tonen for hans karriere. Også andre fiktive amerikanske overmennesker gjorde sin innsats mot aksemaktene, i til dels ganske rasistiske tegneserier. Den 25. april 1940 svarte Das Schwarze Korps, ukeavisa til SS, med å håne en tegneseriestripe der Supermann tar Hitler og Stalin til fange og fremstiller dem for Folkeforbundets domstol. (Supermanns skaper Jerry Siegel er til alt overmål jøde, klager skribenten.)

"Captain Americas historie har på nøyaktig vis reflektert amerikanske holdninger, mens landet vårt beveget seg fra selvtillit tidlig i den kalde krigen via skyldbetynget angst på syttitallet til gjenoppvåkningen av nasjonal stolthet som karakteriserte Reagans åttitall," skriver Los Angeles Times om dødsfallet.

"Dette er litt av et tidspunkt å ta livet av ham på. Vi trenger ham virkelig nå," sier 93 år gamle Joe Simon, som sammen med tegneserielegenden Jack Kirby skapte helten. For selv om navnet, drakten og konseptet "Captain America" kan virke fjollete, har en del dyktige serieskapere klart å fremstille en ganske troverdig, idealistisk supersoldat i Caps skikkelse. Frank Miller og David Mazzucchellis versjon i Daredevil: Born Again, samt Mark Millar og Bryan Hitchs versjon fra det alternative Ultimates-universet rinner en i hu. Ed Brubaker, som nå har tatt livet av ham, har også fått mye skryt.

Blir opprører. Hvordan døde Captain America? I forkant av attentatet raste det borgerkrig i Marvel-universet. Etter en ulykke der 600 sivile døde i en kamp mellom superhelter og skurker, går myndighetene inn for obligatorisk registrering og statlig opplæring av supermenneskene. Kampen står mellom tilhengerne og motstanderne av den nye Super Human Registration Act. I denne striden blir Captain America en opprører, han leder motstanderne av den nye loven som forkjemper for individuell frihet. Attentatet skjer på trappene til en rettssal, etter at han har overgitt seg fordi han innser at for mange uskyldige sivile lider under borgerkrigen.

Selv om dette først og fremst var en unnskyldning til å la de mest kjente Marvel-heltene denge løs på hverandre i fargerike tablåer er det tydelige allusjoner til innskrenking av borgerrettigheter i vår egen virkelighet. For eksempel et fengsel for uregistrerte superhelter i en annen dimensjon – der fangene ikke har rett til advokatbistand og skal sitte uten dom til evig tid.

Siden 1960-tallet har Marvel hatt tradisjon for å tematisere aktuelle politiske forhold. Noen ganger fungerer dette, og kan gi leserne noe å grunne over. Andre ganger blir det så plumpt at man grøsser, for eksempel når det trekkes overtydelige paralleller mellom registreringen av superheltene og interneringen av japanere i USA under andre verdenskrig. På sitt beste er "Civil War" likevel en dialog om sentrale spørsmål i dagens geopolitikk, spørsmål om for eksempel hvor mye frihet man skal ofre for sikkerheten.

Supercool. Nyheten om Captain Americas død ble gitt eksklusivt til tabloidavisa New York Daily News. Avisens journalist er overrasket over omfanget nyheten fikk, men har en ganske nøktern analyse: "Jeg tror det er tre hovedgrunner til den store publisiteten. 1) Det var en ganske treg nyhetsdag, 2) saken nådde telegrambyrået AP, siden nettsteder og så videre – det gjorde at andre medier følte at de måtte plukke den opp, og 3) fordi han er en kjent figur," sier Ethan Sacks til Newsarama. Captain America #25 ble kjapt utsolgt, og mot slutten av onsdagen drapet "skjedde", gikk bladet for opp mot 300 kroner på eBay. Andre opplag skal være i amerikanske butikker 28. mars.

Reaksjonen blant tegneseriefans på nettet kan best beskrives som avmålt, kynisk og trett. Ingen tror at Captain America kommer til å forbli død. Er det noe fans har lært seg, er det at superhelter alltid gjenoppstår. (Den mye omtalte fortellingen om Supermanns død fra 1993 er det mest kjente eksempelet.) I tillegg irriterer det entusiastene at fortellingen ble "spoilet" for dem av media. Da jeg selv annonserte nyheten på det norske Hyperion-forumet, og glemte å inkludere en spoileradvarsel, var den symptomatiske responsen fra brukeren "Cheshire": "Not cool."

Ærlig talt. En superhelt som blir nyhetsstoff i verdens største aviser og på CNN? Jeg kan ikke oppsummere det bedre enn Ultimate-versjonen av helten selv gjør, da George W. Bush i tegneserien spør ham:

– Nå, hva er din dom over det 21. århundret, Captain America? Cool or uncool?

Cool, Mister President. Definitely cool.


Publisert 23. mars 2007

annonser: