De ansattes bekymringsmelding kommer i tillegg til en usikker programsituasjon på lang sikt. Operasjef Bjørn Simensens åremål går ut 31. desember 2008, dagen etter tiltrer den nye operadirektøren Tom Remlov. Simensen har fullmakt fra styret til å planlegge ut 2009, men deretter er programmet blankt. Sesongene fra og med 2010 skal planlegges av den nye operasjefen – en posisjon under Remlov i hierarkiet – som etter planen skal ansettes før sommeren. Det vil gi den kommende operasjefen en planleggingsbuffer på to og et halvt år, noe som regnes som svært kort tid i operaverdenen.

Den Norske Opera er for øvrig også på jakt etter en ny sjefdirigent, og i 2009 går åremålet til nåværende ballettsjef Espen Giljane ut. Forrige uke meldte Dagbladet at styret ser ut til å forlenge Giljanes engasjement, selv om et flertall av Nasjonalballettens ansatte er imot en slik forlengelse.

Fortvilet. De ansatte ønsker ikke å kommentere brevet de har sendt til styret, men én av de utløsende årsakene bak henvendelsen skal ha vært at Stefan Herheims Wagner-forestilling ble utsatt. Selv sier Herheim følgende om situasjonen ved Den Norske Opera:

– Det beklagelige er at Operaen ikke på langt nær produserer så mange egne, nye forestillinger som man burde forvente. Den siste var i 2005, mens det kommer tre i 2008/09. I denne perioden skulle operavirksomheten ekspandere frem mot det nye huset. Når det i utgangspunktet produseres så lite nytt, er det fortvilet at også Tannhäuser måtte utsettes.

Frilansinstruktøren Herheim, som sitter i rådet som hjelper Tom Remlov å finne nye operasjef, presiserer at han snakker som en engasjert deltager i prosessene rundt institusjonen. Han satte opp Händels Julius Cæsar der i 2005 og er engasjert til å gjøre to fremtidige produksjoner i det nye huset, blant annet Tannhäuser.

Skorter på kompetanse. Forestillingen skulle opprinnelig være en del av Bjørvika-operaens åpningsprogram, med premiere to uker etter Jorden rundt på 80 dager. Men også Tannhäuser ble rammet av driftsmessig usikkerhet: Ettersom sceneteknologien ikke vil være tilstrekkelig utprøvd på dette tidspunktet, tok man ikke sjansen på to store oppsetninger så tett opptil hverandre. Det hører med til historien at Operaens åpningsdato i sin tid ble fremskyndet med et halvt år, fra september 2008 til april samme år. Det har gitt kortere tid til å prøve ut det nye huset før åpningen.

– Var planleggingen for optimistisk i utgangspunktet?

– Nei. To tettliggende produksjoner må man kunne forvente av et hus av dette formatet, sier Herheim.

– Jeg var selv tilhenger av å flytte frem åpningsdatoen på grunnlag av den informasjonen som forelå. Men man forvisset seg ikke om at alle husets funksjoner kunne tas i bruk og samordnet ikke de forskjellige forutsetningene for den planlagte driften. Det har vist seg at det skorter på kompetanse til å gjennomføre beslutningene som ble tatt.

– Hvem har ansvaret?

– Dette er knyttet til problemer som går langt inn i Operaens infrastruktur, og jeg ønsker ikke å bidra til noen personstrid. Men til syvende og sist er det ikke tvil om at Bjørn Simensen, som øverste leder, må ta ansvaret for situasjonen.

Uro. Operasjef Bjørn Simensen vil ikke kommentere programmet i åpningssesongen før det legges frem i sin helhet, noe som vil skje på en pressekonferanse i begynnelsen av september i år.

– Inntil da er vi i en planleggingssituasjon, hvor det foregår en syklisk virksomhet: Noe tas inn og noe går ut, av tekniske, økonomiske eller kunstneriske årsaker. Slik har det vært i alle de 16 årene jeg har vært operasjef. Forskjellen nå er at allmennheten viser større interesse for det vi gjør. Dermed får publikum en bratt læringskurve i forhold til hva det vil si å planlegge en operasesong.

– Men Operaens ansatte burde vite hva en slik planleggingsfase går ut på, og er likevel bekymret. Det må være en alvorlig situasjon?

– Ja, det er alvorlig, men ikke uvanlig. Slike diskusjoner er et tilbakevendende fenomen: Før skjedde de på allmannamøter, nå er det andre fora som gjelder. Det stemmer at de ansatte føler uro, men det gjør jeg og – hver eneste dag. Det er stor spenning knyttet til en prosess med så mye nytt, sier Simensen, som også trekker frem budsjettsituasjonen som en årsak til usikkerheten: Ettersom Kulturdepartementet bare bevilger penger for ett år av gangen, gjør det planleggingen for 2008 komplisert.

Mikrokosmos. Når det gjelder kritikken om at Operaen har få egenproduksjoner, svarer Simensen at Herheims tall ville sett annerledes ut hvis han regnet med produksjoner på den nye operaens scene 2.

– Hva med årene fra 2005 til 2008, hvor dere bare har én ny produksjon?

– Vi har ikke så mange egne oppsetninger nå, rett og slett fordi personalet vårt sitter på skolebenken før overgangen til nytt hus. Det er ikke så mange mennesker i Norge som har vært med på en så stor omstilling tidligere – jeg vil sammenligne den med å gå fra en hestekjerre til en Ferrari.

– I 2005 ble det bestemt å flytte operaåpningen et halvt år frem i tid. Stefan Herheim mener operaledelsen ikke har hatt kompetanse til å gjennomføre beslutningen?

– Det var ikke jeg som bestemte at datoen skulle flyttes frem – det kom som et meget overraskende pålegg fra Statsbygg. Samtidig ga de oss ikke fullstendig informasjon om den tekniske innkjøringsperioden før i februar i år, svarer Simensen, før han legger til en generell kommentar:

– Du skal huske at Den Norske Opera representerer et mikrokosmos av det norske samfunnet. Vi har snart 600 ansatte i 50 ulike yrkesgrupper, og ansatte fra 27 ulike nasjoner. Da er det naturlig med opposisjon, som i samfunnet ellers. En kunstnerisk leder som ikke er kontroversiell av og til, bør sies opp.

Forbedre. Styreleder ved Operaen, Einar Solbu, bekrefter at styret behandlet en bekymringsmelding fra de ansatte ved forrige styremøte.

– Som respons ba vi operasjefen om en redegjørelse for situasjonen, og hva som er gjort for å forbedre den. Den redegjørelsen fant styret tilfredsstillende, sier Solbu.

– Er dere fornøyd med repertoaret i åpningssesongen?

– Det er operasjefen, og ikke styret, som er ansvarlig for programmet. Men ut fra de løpende orienteringene vi har fått, ser programmet variert ut, har høyt nivå og inneholder mange spennende navn. Jeg er ikke i tvil om at det vil bli en fantastisk åpningssesong.