Når du slår eller bruker fysisk makt for å få frem din mening eller din hevn, går du over streken og blir primitiv. Når flere går sammen om det, oppstår en lynsjestemning. Jo mindre vi slår og heller snakker eller krangler eller roper, jo lenger er vi kommet.

Vi kommer ofte til kort. Raseriet eller krenkelsene tar overhånd. Men det finnes fremskritt. Det folk ble slått eller lynsjet for før i tiden, er en del av våre friheter i dag. I denne ukens avis har vi en artikkel om det vi kaller voldens og de uhørte ytringers idéhistorie i Norge. Hva kunne du ikke si høyt uten risiko for å bli slått ned av meningsmotstandere? Den starter med knivkamp som målstrid i 1489, og fortsetter med dynamittbombing av Frelsesarmeens lokaler, en rekke blasfemidommer på 1850-tallet og slagsmål i gatene under åpningen av Det Norske Teatret. Det fins også kuriøse eksempler: sauebonden som slåss etter provoserende utsagn om rovdyrpolitikk. Eller de som spytter og tømmer øl i hodet på sine ærede motdebattanter.

Mange har ofret seg på veien mot et mer liberalt samfunn. Forrige uke ble Kadra Yusuf skamslått i Oslo sentrum. Det var en forbrytelse som må etterforskes og straffes. Og den modige Kadra er nå med rette – frivillig eller ufrivillig – blitt en av historiens helter. En av dem som beveger verden fremover. Overfallet på Kadra kommer til å endre norske muslimers syn på kvinners ytringsrett og deres tolkning av Koranen.

Alle de store religionene bærer med seg kulturelle leveregler som er reaksjonære, og påfallende ofte er disse forstokkede reglene knyttet til kvinners kjønn. Alle som arbeider for å reformere kvinners stilling innenfor en religion, forbedrer religionen. Islam er ingen uforanderlig størrelse. Islam behøver ikke bare nytolkningene, men også blasfemien og krenkelsene, for å lære seg å bli voksen, for å kunne være tolerant og sikker i sin tro på en og samme tid. Lederen i Islamsk Råd, Senaid Kobilica, var da også raskt ute med en helt utvetydig fordømmelse av slagene mot Kadra. Han er enig med henne i at Koranen må nytolkes, og understreket at dette noe som er høyt på dagsordenen blant norske muslimer.

Kobilicas nyanserte innspill står i kontrast til den lynsjestemning som avisen VG eksponerer: "Vis dem ut!" skrev avisen på lederplass i går, og mener på ramme alvor at alle åtte involverte skal utvises fra landet. Det er nesten så vi leser "Jag dem ut(for stupet)"! Assosiasjonene går til mobben i Vesaas' roman Kimen. VG er her helt på jordet. Forbrytere må få sin straff. Men har de gyldig opphold i Norge, må de sone straffen her. Deretter er de frie borgere. Slagene mot Kadra er ikke grunn til utvisning fra landet.

Det er en skummel økning i "oss og dem"-retorikken i det offentlige rom. "Nordmenn" mot "utlendinger". Men vi kan ikke lenger sette et skarpt skille mellom "våre kriminelle" og "de andre kriminelle". For å variere et viktig poeng fra en kommentar av Simen Sætre i forrige ukes avis: Globaliseringen også av Oslos kriminelle krever nye tenkemåter. Det krever at vi ser oss selv som borgere av verden, ikke bare av Norge.

AvdH