 Utgis av Morgenbladet as / Etablert 1819 av boktrykker Niels Wulfsberg |
|
Skriv inn din e-postadresse for å motta Morgenbladets nyhetsbrev hver fredag.
Sentralbord:
Tlf: 21 00 63 00 Faks: 21 00 63 01 E-post: redaksjon@morgenbladet.no Kronikker- og debattinnlegg sendes til: debatt@morgenbladet.no kronikk@morgenbladet.no Adresse: Morgenbladet as Karl Johansgt 25 0159 Oslo Redaksjon Alle saker |
Kunnskapsfallet
Norske studenter er blitt faglig svakere av Kvalitetsreformen, slår landets største universitet fast i en ny rapport.
Etter utdanningsreformen "Kvalitetsreformen" gikk man over fra fireårig cand.mag. til treårig bachelorgrad. En ny rapport om effektene av Kvalitetsreformen ved Universitetet i Oslo konkluderer med at bachelorgraden ikke holder samme nivå som cand.mag.-graden. – Å gå fra fire til tre år og samtidig å tro at gradene skal være akkurat det samme, synes lite kvalifisert, sier viserektor ved UiO, Inga Bostad, som har ledet arbeidet med rapporten. Da Kvalitetsreformen ble innført i 2003, var intensjonen at man til tross for kortere studieløp skulle kunne opprettholde kvaliteten på lavere grad. Dette skulle skje ved en forlengelse av semestrene, tettere oppfølging av studentene og en større arbeidsinnsats fra studentenes side. Men forskning viser at studentene ikke bruker mer tid på studiene nå enn før Kvalitetsreformen. – Undersøkelser viser at studenter ikke leser mer enn før, og da kan det faktum at studiet er ett år kortere tyde på at det er lavere kvalitet på bachelorstudiet. Det skal mye til for å kompensere det ene året selv om studiestedene blir flinkere til å følge opp studentene og semesteret blir litt lengre, sier Bostad. Lavere status. I rapporten kommer det frem at UiO er bekymret for hvordan bachelorstudentene vil bli mottatt i arbeidslivet. Bachelorstudentene må konkurrere med et økende antall masterstudenter om jobbene. I tillegg er ikke bachelorgraden definert som høyere utdanning i statens minstelønnssatser, mens cand.mag.-graden er det. I rapporten skriver UiO at "dette vitner ikke om en aktiv markedsføring fra myndighetenes side". For å bøte på det mener UiO at universitetssamfunnet og -ansatte ikke må sende ut signaler om at bachelorgraden er av dårlig kvalitet, fordi det da kan være vanskelig for bachelorstudentene å få jobb. I rapporten oppfordres det til å promotere bachelorgradstudentene med at de har gode allmennkunnskaper, refleksjonsevne og god skriftlig fremstillingsevne. – Ja, vi har vært veldig opptatt av bachelorgradens status. Mens cand.mag-graden hadde god status i arbeidsmarkedet, har vi ikke sett et entydig behov for bachelorstudenter. Vi må bli mer oppmerksomme på hvordan vi kommuniserer bachelorgraden. Noen studenter føler seg som dobbelte tapere; de kommer ikke inn på mastergraden og de har lite å tilby arbeidslivet, sier Inga Bostad. – Men er det ikke å dekke over realitetene når bachelorgraden faktisk er faglig svakere enn cand.mag.-en? – En treårig bachelor bør være viktig for arbeidslivet, men vi har bare hatt det nye systemet i noen år og det er fremdeles nytt for arbeidsgivere, sier Bostad. Sårbare studenter. UiO peker også på flere negative konsekvenser av Kvalitetsreformen ved universitetet: Overflatisk kompetanse. Den samme konklusjonen har Universitetet i Bergen, som i fjor høst evaluerte Kvalitetsreformen internt, kommet til. Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, mener det er grunn til å frykte at kvaliteten på lavere grad har gått ned. – Det er klart at med 25 prosent nedkorting av studietiden, skal det mye til for å kompensere den tapte tiden med bedre effektivitet. Meningen med kvalitetsreformen var å øke kvaliteten. Men diskusjonen nå er vel snarere om man har klart å bevare den samme kvaliteten som man hadde før, sier Grønmo. Ifølge Grønmo risikerer man at bachelorstudentene får en mer overfladisk kompetanse enn cand.mag.-studentene hadde. – Man må spørre seg om man ved effektivisering av studieløpet har kastet bort det som tidligere var universitetsutdanningenes særpreg, nemlig faglig fordypning og kritisk refleksjon. Det var det som tidligere var kvaliteten til universitetsstudenter når de gikk inn på arbeidsmarkedet, men nå er det fare for at studentene representerer en snevrere og mer overfladisk kompetanse, sier Grønmo. Mindre tid til forskning var ifølge Grønmo den mest graverende konklusjonen etter undersøkelsen på UiB. – Resultatet er i ytterste konsekvens et kunnskapsfall i samfunnet, særlig dersom dårligere studenter kombineres med svekking av forskningen. Da vil samfunnet oppleve en mindre kunnskapsutvikling enn vi ellers ville hatt, og det er nokså alvorlig i et verdenssamfunn som mer og mer blir kunnskapsdrevet, sier Grønmo. Læringen fortsetter. Professor Arild Underdal satt som rektor ved UiO da Kvalitetsreformen ble innført. Han er ikke enig i at bachelorgraden nødvendigvis representerer et kunnskapsfall. – Om bachelorgraden gir dårligere læringsutbytte enn cand.mag.-en, vil variere fra fag til fag og program til program. Det kan være riktig at cand.mag.-studenten gjennomsnittlig kunne mer, men samtidig fortsetter læringen i studier eller arbeidsliv, og den kan være minst like nyttig, sier Underdal. Han innrømmer likevel at en av forutsetningene UiO og myndighetene hadde om at bachelorgraden skulle holde samme faglige nivå som cand.mag.-graden har sviktet, og at tiltakene ikke har hatt den samlede virkningen som forventet. – I og med at bachelorstudentene ikke jobber mer med studiene, vil det faglige utbyttet bli noe mindre. Men dette tror jeg kan endre seg dersom arbeidsmarkedet blir vanskeligere å komme inn i. Da vil kanskje studieinnsatsen gå opp. Så langt ser det ut som om studentene har tatt ut ekstra studielån i velferdsøkning istedenfor å studere mer, sier Underdal. Opptatt av kvalitet. Kunnskapsminister Øystein Djupedal skriver i en e-post til Morgenbladet at regjeringen er opptatt av at bachelorgraden skal være av god kvalitet. Djupedal skriver at UiOs funn samsvarer med resultatene fra nasjonale evalueringer, der flesteparten av de vitenskapelig ansatte mente bachelorgraden var en nivåsenking. Samtidig understreker Djupedal at det er flere ting enn lengde på graden som har betydning for kvaliteten, blant annet lengde på semesteret og oppfølging av studentene. – Vi vil komme tilbake til vurderinger knyttet til dette i en stortingsmelding om evaluering av Kvalitetsreformen høsten 2007, skriver Djupedal. Publisert 18. mai 2007 |
