Illuminatus-ordenen ble startet av Adam Weishaupt i 1776 som et forum for radikale opplysningsvenner. Siden er selskapet blitt alle sammensvergelsers store mor. Skal vi tro konspirasjonsteoretikerne står Illuminatus bak den amerikanske frigjøringen, den franske revolusjon, 1848-revolusjonene og den russiske revolusjonen. Kanskje alle sammen? Professor i historie Øystein Sørensen har gått historien etter i sømmene.

– For meg er dette er gammel interesse. Jeg har støtt på Illuminatus i mange sammenhenger, også faglig, stadig har det dukket opp henvisninger til dem i kontrarevolusjonær konspirasjonsteori i forbindelse med den franske revolusjon. I andre sammenhenger har jeg lest skjønnlitteratur og tenker nå spesielt på en stor kultromanserie fra 1970-tallet som heter Illuminatus, skrevet av Robert A. Wilson og Robert Shea. Den er ganske fabelaktig. Trekker opp et overdådig lerret. Så har jeg støtt på temaet igjen, ikke minst i Dan Browns Engler og demoner. Umberto Eco i Foucaults pendel. Ikke minst har dette vært morsom lesning!

Makten bak makten. Men Illuminatus omtales langt fra bare i skjønnlitteraturen:

– Ikke minst innen den mer høyreekstreme amerikanske konspirasjonstenkningen spiller Illuminatus en helt sentral rolle. Og av til kommer også denne typen tenkning hit til Norge.

– Men trenger man være høyreekstrem for å tro på Den store konspirasjonen?

– Nei. Jeg har merket meg Per-Aslak Ertresvågs Makten bak makten, som utkom i fjor og solgte svært bra. Den kolporterer omtrent alt av de mest vanvittige og fantasifulle påstander man finner i høyreekstrem amerikansk litteratur. Og med høyreekstrem mener jeg virkelig langt til høyre: Litteratur som har George W. Bush som hovedfiende – sett fra høyre, i rollen som gallionsfigur for en overmektig internasjonal sammensvergelse. Det er pussig hvordan dette høyreekstreme stoffet så glatt går hjem hos Ertresvåg, som jeg vil tro er en venstreliberal USA- og globaliseringskritiker.

Mening og orden. Men hva skyldes konspirasjonsteoriene store suksess?

– Hvis man skal leke hobbypsykolog, er det fristende å anta at dette dreier seg om å få mening og orden i tilværelsen. Tilværelsen fortoner seg som vanskelig å gripe, det kommer veltende ting som man har vanskelig for å ta inn over seg. På 1790-tallet var dette helt åpenbart tilfellet, da den kontrarevolusjonære jesuitten Barruel og den skotske filosofiprofessoren Robison skulle forklare hvordan den franske revolusjonen hadde kunnet finne sted. Hvordan kunne det mektige Frankrike falle? Man kan forestille seg at noe lignende er tilfellet i dag – konspirasjonen er en enkel snarvei til en forklaring av virkeligheten. Alt som fortoner seg tilfeldig og fragmentert, faller på plass i et mønster.

Den nye politiseringen. Forestillinger om konspirasjoner kan man føre bakover i historien så langt man bare vil, sier Sørensen:

– Men tidligere var konspirasjonstenkningen knyttet til det overnaturlige, til hekseri, mer eller mindre religiøse forestillinger om Satan. Det som er nytt i 1790 er politiseringen, at makt og politikk forklares i konspirasjonsteoretiske termer. Og dette har fått en enorm gjennomslagskraft i en moderne verden.

– Hvordan presenteres Illuminatus på denne tiden?

– I siste instans er det et lite selskap, bestående av et lite antall personer som trekker i trådene. De bruker frontpersoner og frontorganisasjoner som til dels selv er uvitende om at de blir brukt. Mønsteret er det bitte lille, ultrahemmelige selskapet som er så mektig at det faktisk kan styre og kontrollere begivenheter, knipse med fingrene og vips blir det revolusjon i Frankrike, for de har sine folk plassert sentralt rundt omkring, sier Sørensen.

Den fascistiske damen. Men den franske revolusjon var bare begynnelsen for Illuminatus, sett konspirasjonsteoretisk:

– Det som virkelig setter fart i sakene er den russiske revolusjon, en ny verdensomveltende begivenhet som sammen med første verdenskrig av mange ble opplevd som verdens undergang. Det er da Nesta Webster, en åndelig og intellektuelt interessert engelsk dame, leser Barruel og Robison. Hun er samtidig fascist, for øvrig – en ildsjel innen den britiske fascismen i mellomkrigstiden. Interessant nok oppdaterer hun teorien om Illuminatus’ virksomhet både forover og bakover i tid. For det første hevder hun at dette konspirative nettet fortsatte å være aktive gjennom hele 1800-tallet og sto bak blant annet 1848-revolusjonene, før de virkelig triumferer i 1917 med den russiske revolusjon. For det andre hevder hun at selskapet har eksistert langt, langt bakover i tiden også. Hun er den som setter det i system: Hun knytter Illuminatus sammen med all verdens esoteriske fenomener, særlig i middelalderen, men også før og etter. Dermed starter hun noe som har eksplodert i vår egen tid: Linkene til tempelherrer, katarer, assassinere, rosenkreutzere, alle satt sammen i én stor sammenhengende fortelling.

– Filmatisert av Steven Spielberg i Indiana Jones-serien.

– Det har gått igjen i et utrolig antall varianter i populærkulturen, ja. Men også i dypt ærlig og seriøst mente forestillinger om virkeligheten. Og det er det som er skremmende. Hadde dette kun eksistert i populærkulturen, ville det egentlig bare vært morsomt.

Jødene blir skurker. Noe av det mest skremmende, historisk sett, er hvordan jødene plasseres stadig mer sentralt i den store konspirasjonen.

– Før det sene 1800-tallet er det lite konspirasjonstenkning med jødene i rollen som hovedskurk, i hvert fall i moderne, politisk forstand. Men «gjennombruddet» kommer med fabrikasjonen av «Sions vises protokoller» rundt århundreskiftet. Nesta Webster er blant dem som i mellomkrigstiden hevder at Sions vises konspirasjon og Illuminatus er ett og samme. Webster gir et stort bidrag til utbredelsen av antisemittisk konspirasjonstenkning gjennom koblingen til Illuminatus.

– Her kommer altså Den store syntesen hvor alt henger sammen med alt?

– Nesta Webster må ha vært utrolig innflytelsesrik på dette feltet. Hos den ene etter den andre av hennes etterfølgere dukker Sions vises protokoller opp i fortellinger hvor Illuminatus-ordenen egentlig er hovedskurk.

USAs frimurere. Illuminatus ble raskt et begrep også i USA, forteller Sørensen.

– I 1798-99 kan man se at konspirasjonstenkning med Illuminatus som hovedskurk har fått fotfeste i USA. Man hadde lest sin Robison og sin Barruel.

– Det er et faktum at mange fremtredende «founding fathers» var frimurere. Så tenkte man seg at det var fasaden – og bak lå Illuminatus?

– Særlig filosofiprofessoren Robison er viktig her. For ham er frimurere kun uvitende redskaper for Illuminatus-ordenen. Jesuitten Barruel er litt mer tvetydig: Siden han ikke liker frimurere, har han en tendens til å plassere også dem som innvidde aktører. Men i USA pekes det uansett på rekken av fremtredende frimurere innen the establishment, og særlig på det vi for enkelhets skyld kan kalle venstresiden. Et eksempel er Thomas Jefferson. I parentes bemerket sies det på nettet at Dan Browns neste bok skal handle om dette.

– Så nå er flere av USAs presidenter innblandet. Det baller på seg?

– Ja, det er helt typisk. Konspirasjonen blir større og større, og alt plasseres inn i en verden av godt og vondt der det onde driver sitt spill i all hemmelighet. Til slutt antar det gjerne kosmiske dimensjoner. Noen slutter ikke med menneskets historie, men trekker linjen til utenomjordiske vesener.

Ringen sluttet. I Norge finnes det konspirasjonsteoretikere som mener at Illuminatus står bak pavekirken og EU. Dermed er hele prosjektet gått sirkelen rundt:

– Ja, jeg har en norsk brosjyre her som hevder det. Den er utgitt av Abel Struksnes som driver nettstedet endtime.net, og det er jo ironisk. Utgangspunktet for konspirasjonsteoretikerne var selvsagt nøyaktig det motsatte, at Illuminatus ville felle og ødelegge pavekirken. Men dette er helt enkelt et uttrykk for konspirasjonstankegangen. Alt man ikke liker kan tolkes inn i Den store konspirasjonen. Alt fra nedleggelse av lokale postkontorer til Den nye verdensorden styrt av EU, pavekirken og Lucifer i skjønn forening.

BOK
Øystein Sørensen
Den store sammensvergelsen.
Konspirasjonsteorier om Illuminatus-ordenen fra 1797 til i dag
350 sider. Aschehoug. 2007