Utdannelse og kunnskap blir i erklæringen omtalt som en av regjeringens viktigste prioriteringer. De vil styrke bevilgningene til universiteter og høyskoler. Antallet nye stipendiatstillinger skal økes i forhold til dagens nivå for å sikre rekruttering. Og forskningsinnsatsen skal løftes opp til tre prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2010.

Tid for praktisk handling, altså, og Øystein Djupedal (SV) er mannen som skal utføre den.

Stort sprik. To år senere er tilliten til kunnskapsministeren og regjeringen på et absolutt bunnivå i Utdannings-Norge. Høstens lokalvalg ble en katastrofe for SV, og selv partikollegaer mener Djupedal må byttes ut.

I begynnelsen av oktober legges statsbudsjettet for 2008 frem, og Morgenbladet har utfordret sentrale representanter innen forskning og høyere utdannelse til å konkretisere hva Øystein Djupedal bør gjøre.

– Innenfor forskning og høyere utdannelse er det et oppsiktsvekkende stort sprik mellom den politiske målsettingen og utførte handlinger, sier Bjarne Hodne, leder av Forskerforbundet.

Han er ikke nådig i sin dom over den rødgrønne regjeringen.

– Vi har fått kutt i budsjettene til høyskoler og universiteter, ingen nye stipendiatstillinger, og målet om at forsk-ning skal bevilges midler tilsvarende tre prosent av BNP ser ut til å bli skjøvet.

Del departementet. Per Anders Langerød, leder i Norsk Studentunion, deler kritikken.

– Det som er igjen er halvveis oppfølging, mange bortforklaringer og utsettelser av viktige mål. Med dette mener vi målet om heltidsstudenten, boligsituasjonen til studenter, finansieringen av universiteter og høyskoler, 3 prosent av BNP til forskning og utvikling innen 2010, som ble utsatt til 2020.

Han mener feilen ligger i at kunnskapsdepartementet også fikk ansvaret for barnehagesatsingen.

– Vi bør få tilbake et rent utdannings- og forskningsdepartement. Når du får så mange penger til å bygge ut barnehager, er det vanskelig å argumentere for flere midler til forskning og høyere utdannelse i tillegg. Jeg synes regjeringen bør være modig nok til å se nærmere etter om den har organisert seg riktig.

Langerød mener SV har mye god utdanningspolitikk de ikke får gjennomslag for.

– Derfor mener jeg de bør vurdere sin egen rolle i regjeringen.

Halvert støtte. Christl Kvam, leder for Akademikerne, sier kunnskapsdepartementets innsats stemmer dårlig med det SV gikk til valg på.

– De har alltid snakket varmt om forskning og utdannelse, men nå virker de mer opptatt av å dele enn å skape. Tidligere har de hatt mange av sine kjernevelgere nettopp i utdanningssektoren. Det bør bekymre dem at støtten de har blant våre medlemmer på to år er blitt halvert fra nitten til ni prosent. Mange er blitt skuffet når de ikke bare ser at de ikke får økte bevilgninger, men at de får et reelt kutt i basisbevilgningene til utstyr og stipendiater – og det i en tid der alle de andre nordiske landene gjør hva de kan for å vinne kunnskapsløpet. Norge går i stikk motsatt retning, mener Kvam.

– Djupedal har selv sagt at han ikke kan gi mer penger til høyere utdannelse fordi han må prioritere barnehagene. Hvordan han da samtidig kan kalle seg budsjettvinner, fatter jeg ikke. Da bør du kalle deg barnehageminister og ikke kunnskapsminister.

Ifølge Kvam gjorde Kristin Clemet en imponerende innsats for sektoren, både når det gjaldt økonomiske bevilgninger og det å skape oppmerksomhet rundt den.

– Hun var i konstant dialog med både forskningsmiljøene og universitetene. Den dialogen er det mange av oss som savner. Vi har forsøkt å nærme oss Djupedal, spilt inn forslag og vært tilbydere, men han har vært lite opptatt av å komme oss i møte. Et eksempel: For to år siden foreslo vi å opprette en lektor 2-stilling innen realfag, fordi det er mange som kan undervise i det uten å være lærere. Men vi har ennå ikke fått noen tilbakemelding fra Djupedal om dette, sier Kvam, og avslutter:

– Det blir spennende å se om Djupedal kan følge opp hvileskjæret med noe annet enn enda et feilskjær.

Skuffet. Rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes, frykter at fjorårets kutt i basisbevilgningene på 270 millioner kroner vil bli permanent.

– Begrunnelsen for kuttet var en påstand om at vi hadde flere milliarder i udisponerte midler. Det har senere vist seg at disse ikke var på mer enn 250 millioner, og ved utgangen av 2007 er de, i hvert fall ved NTNU, helt oppbrukt.

Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, er også skuffet over den rødgrønne regjeringen.

– Jeg vil spesielt trekke frem den store avstanden frem til realisering av regjeringens egne mål for forskningsinnsats. Hvorfor dette har skjedd, vil jeg ikke spekulere i. Vi må bare forholde oss til at regjeringen har levert statsbudsjetter som ikke har samsvart med deres egne målsettinger.

Aslaug Mikkelsen, rektor ved Universitetet i Stavanger, følger opp:

– De siste to årene har ikke forskning og høyere utdannelse i Norge hatt den nødvendige fokuseringen. Når rektorene påpeker utfordringene i sektoren, svares det med at «vi har aldri hatt det bedre». Vi har hatt hvileskjær i sektoren istedenfor en aktiv satsing på rekruttering og forskning. Norge skyver målet om å nå tre prosent av BNP til forskningsformål foran seg, slik at andre land får et forsprang.

På høy tid. Jarle Aarbakke, leder av styret for Universitets- og høgskolerådet (UHR), sier de er kritiske til regjeringens oppfølging av målene i Soria Moria-erklæringen.

– Vi har pekt på behovet for en forpliktende opptrappingsplan for å nå det tverrpolitiske målet om at tre prosent av BNP skal gå til forskning. Tiden er overmoden for å snu. Statsbudsjettet for 2008 må gjenspeile dette, sier Aarbakke.