– Vi har noen undersøkelser, men faktagrunnlaget må bli bedre. Jeg pleier imidlertid å si at vi vet nok til å handle, men vi må også være villige til å forske mer for å finne løsningene. Uansett vet vi at omfanget er digert. Da vi hadde en såkalt måluke der alle relevante institusjoner skulle melde inn alle forekomster av familievold, kom vi opp i 1000 episoder. Det er da jeg tenker: Når det var stort fakkeltog i Oslo på grunn av gatevold, er det ikke et mindre behov for et fakkeltog for voldsofrene i hjemmet.

– Er det mer vold i hjemmene nå enn før?

– Det skal jeg være varsom med å si noe om, men jeg er redd for at det er mer vold i dag. Noe av det kan forklares med et høyere forbruk av rusmidler, selv om mye av denne volden også skjer uavhengig av alkoholbruk.

– Du har vært redaktør for en bok om denne problematikken som nå utgis. Fant dere noen konklusjoner?

– Målet vårt var ikke å konkludere, men å reise debatt. Blant annet om en strafferettspleie som er laget for og av menn. Jeg vil ikke at vi bare skal komme med en politisk pakkeløsning som innebærer 100 tiltak på bordet, mer politi og høyere straffer. Dette er for komplisert til det. Jeg vil høyne straffenivået, men det ville vært en katastrofe om dette ble det viktigste grepet.

– Du vil at politiet skal få egne familievoldsteam?

– Det er noe av det vi foreslår i forbindelse med handlingsplanen som kommer oppunder jul. Det betyr at disse sakene skal få høyere status ute i Politi-Norge. Det skal være flere som jobber med det. Hvert distrikt skal få en egen familievoldskoordinator på heltid.

– Så vil dere ha et faddersystem for voldsutsatte kvinner etter modell av Storbritannia?

– Dette gjør vi i første omgang via en ordning med bistandsadvokater. De skal få gratis juridisk assistanse før de eventuelt leverer inn en anmeldelse. Da kan man også se om det er behov for andre tiltak, for det viser seg jo ofte at familien ikke vil anmelde pappa. Så bygger vi barnehus. Vi har åpnet et i Bergen, snart kommer et i Hamar, og så blir det tre nye neste år.

– Et slags krisesenter for barn?

– På mange måter, ja, men tanken er ikke at de skal oppholde seg der lenge. De skal imidlertid få et sted å være i en krisesituasjon der de også kan komme i kontakt med alle relevante instanser, som psykolog og advokat. De skal ikke sendes rundt som en pakke. Men vi vil også levere et lovforslag som tar sikte på å bedre rettighetene til voldsofferet under straffesaken, og vi vil foreslå at voldsoffererstatningen også omfatter barn.

– Gratis juridisk bistand ved krisesentrene, er dette på vei?

– Ja. Vi har allerede plukket ut noen krisesentre som nå tilbyr dette, finansiert av oss. Men samtidig bevilger vi også flere millioner til en styrking av stiftelsen Alternativ til vold, slik at mannen også kan få hjelp.

– To tredjedeler av de på krisesentrene anmelder ikke i dag. Antageligvis skyldes mye av dette frykt. Kan dere gjøre noe med det?

– Vi må ha respekt for at folk synes det er vanskelig å anmelde. Vi kan selvfølgelig gjøre det lettere å ta dette skrittet nå som vi prøver å få inn bistandsadvokater på forhånd. Men de som ikke ønsker det, må vi finne et annet løsningsspor for.

– Som hva da?

– Det kan for eksempel være hjelp til å komme seg ut av forholdet. Det kan være en omvendt voldsalarm, der mannen bærer en alarm som utløses når han nærmer seg kvinnen. Så ser vi også at kvinner ofte trenger hjelp i forhold til helse, barna, ny bolig og så videre. De vil gjerne rydde opp i livene sine selv om de ikke vil straffe mannen.

– Hva med de kvinnene som åpenbart ser ut til å gå til grunne uten at de noensinne tør anmelde eller motta noen form for hjelp?

– Dette er noe av det vanskeligste, men vi må stille opp uansett. Det er mulig å få en straffesak uten at hun anmelder. Jeg kjenner til et tilfelle der hun trakk sin forklaring, men at den likevel ble lest opp i retten. Men igjen, dette er svært vanskelig og ingen god løsning.

– Dere vil ha en folkeaksjon, sier dere. Men erfaring viser at mange tror det beste om sine naboer. Blant annet er det eksempler på at de slår ring om familier der barnevernet vil gripe inn. Hva skal man si til det?

– Jeg har også fått mange spørsmål på et nettmøte på VG-nett i dag, der flere menn sa at nå er det på tide at vi slår tilbake mot feminismen. Det er jeg veldig uenig i. Vi har mye å takke feminismen for. Altså, vi på Stortinget kan ikke vedta holdningene til folk. Men vi har plikt til å reise en ordentlig debatt om dette nå.

– Idealet er at alle som tidvis observerer voldsepisoder i nabohuset ringer politiet først som sist?

– Jeg har alltid stusset over at folk ringer politiet umiddelbart når de ser at noen tukler med naboens bil, men holder kjeft når kona blir slått. Vi må i mye større grad si ifra.

– Mannen er den stygge ulven her, selve voldssymbolet. Men er noe et mannsproblem selv om det har større forekomst blant menn enn kvinner?

– Ja, jeg oppfatter dette som et klart mannsproblem, det er vi menn som er problemeierne og som må ta denne debatten nå. Det er svært få kvinner i Norge som begår kriminalitet.

– Er det virkelig ingen sosiologiske faktorer som gjør at man kan si noe mer presist enn «mann»?

– Det kan være, men mange av de alvorligste voldsepisodene skjer i de såkalt beste familier.

– Er det noen grupper som utmerker seg? De som henter sårbare bruder fra utlandet?

– Det har jeg ikke noe grunnlag for å si noe om.

– Hva med dem som kommer fra en annen kultur der kvinnen er mer underordnet mannen og kanskje ikke engang får gå ut i Norge? Vet man noe om denne gruppen?

– Vi vet ikke nok om dette og må helt klart se nærmere på det. Men vi skal være varsomme med å trekke noen konklusjoner av typen utlendinger er mer utsatt enn nordmenn.

– Dere tenker også forebygging. Hvor langt kan dette gå? Vil dere for eksempel trekke inn Kunnskapsdepartementet i forhold til konfliktløsning i skolen?

– Ja. Dette kommer vi tilbake til i forbindelse med handlingsplanen. Dette er en av mine kjepphester, at alle skal trekkes med i dette. Vi må inn i forkant for å stanse volden. Dersom justisministeren er den som blir sittende igjen med svarteper, har vi tapt.