På Island er det vanlig å betale 14 prosent rente for banklån. Selv om FN har kåret Island til verdens beste land å bo i og islendinger er blant verdens rikeste (så vidt slått av nordmenn), sliter islendingene med økonomien.

Rettere sagt med den islandske króna, inflasjonen og kapitalstrømmer som forsvinner ut av landet. For den islandske króna svinger like hyppig som rytmene til de kule islandske dj-ene.

Får lønn i euro. Her er et konkret eksempel: La oss si at du bor i Reykjavik og skal investere i en ny bolig. Heldigvis jobber du i den islandske investeringsbanken Straumur og får tilbud om et fordelaktig lån i euro. Men siden verdien av den islandske króna varierer så mye, hadde det vært mer praktisk om du også fikk lønnen utbetalt i euro for å kunne betjene lånet og unngå uforutsigbare valutasvingninger.

Og nok en gang er du heldig som jobber i Straumur, for her tilbyr de sine ansatte valget mellom å få pengene utbetalt i euro eller króna. 50 av de 120 ansatte har allerede takket ja til å få euro på lønnskontoen.

– Når lønnen utbetales i euro, blir det enklere for de ansatte å tenke i euro, sier Jóhanna Vigdís Gudmundsdóttir, pressetalskvinne i Straumur, til Morgenbladet.

Og det trenger man når priser oppgis i euro og króna i islandske butikker, og i flere bedrifter er euro den fungerende valutaen. Dette kalles euroisering, og det brer seg på sagaøya.

Tvinger frem EU-debatt. Den islandske regjeringen har sagt at EU-medlemskap ikke er på agendaen. Katrín Júlíusdóttir, parlamentsmedlem for regjeringspartiet Sosialdemokratene og uttalt EU-tilhenger, tror imidlertid at den ustabile krónaen vil føre til at næringslivet, fagforeninger og folket tvinger spørsmålet opp på den politiske agendaen.

For tiden regjerer Sosialdemokratene (ja til EU) sammen med det konservative Selvstendighetspartiet (nei til EU). Det kan sammenlignes med at Labour og de konservative regjerte sammen i Storbritannia. I slutten av januar skal utenriksminister Ingibjørg Solrun Gisladottir (Sosialdemokratene og pro-EU) holde en redegjørelse om den islandske europapolitikken, og det er ventet at dette kan bli det formelle startskuddet for en nødvendig EU-debatt.

– EØS-avtalen har vært en god avtale for oss, og er fundamentet for vår enorme økonomiske vekst siden 1994. Men EU har forandret seg veldig, og det er ikke akseptabelt at vi bare sitter på sidelinjen. Det er mange områder EØS-avtalen ikke dekker. For eksempel får Europaparlamentet mye mer innflytelse i den nye Lisboa-traktaten. Hvordan skal vi forholde oss til det? spør Júlíusdóttir.

Den verste løsningen. Siden Island ikke er medlem av EU og Den økonomiske og monetære union (ØMU), har landet fått gjentatte nei fra EU når det gjelder å ta i bruk euroen. Percy Westerlund, leder for Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island i Oslo, følger euro- og EU-debatten på Island med stor interesse.

– Ifølge en studie som ble publisert av Islands handelskammer i november er en gradvis overgang til euro den verste løsningen for Island, og det er nettopp det som er i ferd med å skje. Når Kaupthing Bank og flere andre store selskap på kort tid går over til euro, blir det mye vanskeligere å styre økonomien med en krympende króna. En eventuell overgang til euro som nasjonal valuta bør etter EUs mening skje innenfor rammen av EU-medlemskap, sier Westerlund.

Bjarni Benediktsson, parlamentsmedlem for Selvstendighetspartiet, er av en annen oppfatning.

– Det er ingen grunn til å tro at Island vil bli medlem av EU i den nærmeste fremtid, sier han. Benediktsson ser heller ikke for seg en politisk endring i spørsmålet om króna.

Den sterke lysten etter euro har imidlertid fått mange islendinger til å spørre seg om de bør bli medlem av EU. Ifølge den siste EU-meningsmålingen (Capacent Gallup, februar 2007) er 58 prosent for å starte forhandlinger om EU-medlemskap, 27 prosent er mot. Når det gjelder selve medlemskapet, så er 43 prosent for mens 34 prosent er mot.

Nordens Sveits. Sterk motstand mot EUs fiskeripolitikk har vært hovedgrunnen til at Island har holdt seg utenfor EU. Men de siste ti årene har landet gått fra å være en fiskerinasjon til å bli en banknasjon – Nordens Sveits.

Fremdeles er fisk Islands største eksportartikkel, men andelen av bruttonasjonalprodukt (BNP) har sunket fra 16 prosent i 1980 til seks prosent i 2006, ifølge rapporten The Internationalisation of Iceland’s Financial Sector (november 2007), utgitt av Islands handelskammer. De siste årene har finans, forsikring og eiendom økt sin andel av BNP fra 17 prosent i 1998 til 26 prosent i 2006.

– Det er bare et tidsspørsmål før Island blir EU-medlem, og svært mye kan skje de neste tre årene, sier Aðalsteinn Leifsson, amanuensis i økonomi ved Universitetet i Reykjavik.

– Det er de som ikke kan ta opp lån eller få utbetalt lønn i euro som må betale prisen for denne situasjonen, sier Leifsson.

Han tror Island har alle muligheter til å få forhandlet frem en god avtale med EU, men den største utfordringen blir fiskeri- og landbruksforhandlingene. Når så Island først bestemmer seg for EU, vil det gå fort, mener Leifsson. Og det vil ha store konsekvenser for Norge.

– EØS-avtalen kan ikke overleve uten Island. Enten må Norge gjøre som Sveits og få en bilateral avtale med EU, eller så må Norge slå følge med Island inn i unionen, spår han.

Døden for EØS. Han får støtte av to norske EU-forskere, Jan Erik Grindheim, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Agder, og Ulf Sverdrup, seniorforsker ved Arena. Begge mener EØS-avtalen vil avgå med døden dersom Island blir EU-medlem.

– Dersom Island går ut av EØS, bortfaller grunnlaget for avtalen fordi det multilaterale aspektet forsvinner, sier Sverdrup.

Han viser til at i vanskelige økonomiske tider ønsker land tettest mulig forhold til EU. Det var tilfellet både med Sverige og Finland.

– I Norge er det omvendt. Her er det et klart nei-flertall på grunn av de gode økonomiske tidene, sier Sverdrup. Han er skeptisk til at det skal oppstå noe «Islandssug», når ikke engang «svenskesuget» fikk oss inn i EU.

– Det blir for naivt. Men skulle Island gå inn i EU, vil landet ha sterke interesser av å påvirke EUs fiskeripolitikk. Vil vi akseptere det? spør Sverdrup.