Jeg «fortsetter jakten på dem som etterlyser mer fokus på fagkunnskap i skolen» – påstår professor Kaare Skagen i Morgenbladet 29. februar. «De som legger seg ut med Koritzinsky, står æresløse igjen.»
Jeg har ikke angrepet personers ære, men kritisert deres utlegning av fakta. Da Kristin Clemet påsto at «Pisa-2006-ungdommene har gått i en skole der det var forbudt å lese og skrive fra første klasse», har jeg ved sitater påvist at L97 faktisk påbød begynnende lese- og skriveopplæring fra første klasse. Dermed har jeg selvsagt ikke gjort Clemet æreløs som person. Tvert imot: Jeg ser på henne som en meget kunnskapsrik, skarp og spennende samfunnsdebattant. Men i dette tilfelle påsto hun noe som ikke var sant.
På samme måte med Høyres leder av Stortingets utdanningskomité, Ine Marie Eriksen Søreide. Hun skrev at den forrige regjeringen «sjøsatte den første utdanningsreformen hvor hensikten var at elevene skulle lære mer». Altså: Hensikten bak Normalplanen fra 1939, Mønsterplanene fra 1974 og 1987, Reform’94 for videregående opplæring eller grunnskolereformene fra L97 var ikke «at elevene skulle lære mer». Dette er en helt urimelig skolehistorisk påstand som jeg har kritisert, blant annet i Morgenbladet 22. februar. At jeg, som stadig gir studenter karakterer, «befester en forakt for karakterer» – slik Skagen påstår – er langt fra dekkende for det syn og den praksis jeg står for. At jeg i flere sammenhenger har påpekt problematiske sider ved gjeldende karaktersystem, er en helt annen sak.

Professor Skagen har i flere avisinnlegg vist talent for en polemisk, personrettet og karakteriserende debattstil som jeg ikke ønsker å følge opp. Den talentkonkurransen ønsker jeg å tape.

Theo Koritzinsky
Lærerutdanner i samfunnsfag, HiO