annonse:1

MORGENBLADET

Utgis av Morgenbladet as / Etablert 1819 av boktrykker Niels Wulfsberg
Hvit angst
Skepsisen mot innvandrere øker over hele Europa. Nå mener flertallet i Tyskland, Storbritannia og Russland at det bor for mange utlendinger i landet.

Del denne artikkelen:
| Mer
Moskva: Ultranasjonalister demonstrerer mot mørkhudede immigranter fra tidligere Sovjet-republikker, 4. november 2007. Foto: Mikhail Metzel/Scanpix

 Relaterte artikler:
Brannmannskapene ble angrepet av steinkastende ungdom, da de ankom til bydelen Rosengård i Malmö sist fredag. «Fra nå av rykker vi ikke ut uten politieskorte,» sa lederen for redningstjenesten til avisen Sydsvenskan.

Malmö er den første nordiske byen som i likhet med Birmingham og Rotterdam ifølge prognosene snart vil bli en «majoritets-minoritetsby». Rosengård er den mest innvandringsrike bydelen i Sverige, hvor 94 prosent av de 22 000 innbyggerne har ikkenordisk bakgrunn. Halvparten av alle voksne i arbeidsfør alder er på en eller annen form for trygd.

Sverige. Dette bidrar til å forklare hvorfor oppslutningen om det høyreekstreme partiet Sverigedemokratene er spesielt høy i Malmö (elleve prosent). Men også på riksplan øker de markant, og passerte nylig sperregrensen på fire prosent. De får næring av en stadig mer utbredt oppfatning blant svenskene om at myndighetene er blitt altfor sjenerøse overfor innvandrere. For eksempel tok Sverige alene imot nesten halvparten av de drøyt 20 000 irakiske flyktningene som kom til Vesten i 2006.

Andre europeiske land har strammet kraftig inn for å begrense strømmen av hjelpetrengende fra «ikke-vestlige» land, men de har ikke klart å endre to avgjørende fakta: Folks innvandrerskepsis øker, samtidig som innvandrerbefolkningen fortsetter å øke i antall. Ifølge en studie fra EU-kommisjonen vil gjennomsnittsalderen på kontinentets innbyggere stige fra 39 år i dag til 49 år i 2050. Bare å rette opp for denne nedgangen i antall mennesker i arbeidsfør alder, vil kreve 56 millioner innvandrere.

Mest frykt er imidlertid knyttet til de mange spekulative beregningene som viser at innvandrerbefolkningen får så mange flere barn enn den opprinnelige befolkningen, at det uansett bare er et spørsmål om tid før de er i flertall. At barnebarna til dagens norsk-pakistanere skulle kunne omtales som innvandrere i 2050 er på mange måter en absurd tanke, men mange frykter like fullt at samfunnet vårt vil bli ugjenkjennelig.

Russland. Ingen har dårligere demografiske utsikter enn Russland. Folketallet synker med 700 000 mennesker i året, og Vladimir Putin uttalte i 2006 at dette er det mest presserende problemet landet står overfor.

Representanter for den ortodokse kirken og en rekke grumsete politiske grupperinger snakker om at muslimene snart vil være i flertall. Riktignok er det ikke innvandring i vestlig forstand, men landets inkorporering av Kaukasus og forskjeller i fødselstall mellom etnisiteter som utgjør de tyngste faktorene. Like fullt er det farligere for en afrikaner å gå på gaten i Moskva eller St. Petersburg enn noen annen storby i verden. Antallet drap begått av høyreekstreme økte fra 62 til 73 fra 2006 til 2007, og voldelige angrep fra 564 til 653 i samme periode, ifølge det russiske SOVA-senteret som overvåker denne utviklingen.

På grunn av Russlands svært begrensede politiske frihet, er det vanskelig å beregne hvor stor oppslutning de mest ekstreme nasjonalistgrupperingene ville fått i et valg. Men en fersk undersøkelse fra St. Petersburg, som Morgenbladet har fått tilsendt fra SOVA-senteret, viser urovekkende tall. Ti prosent av skoleelevene i byen deler nynazistenes ideologi eller er rede til å bli med i deres bevegelse. 16 prosent uttrykker forståelse for deres ideer.

Storbritannia. I Vest-Europa har det de siste tiårene vært fokusert mest på høyreekstreme partier som Jean-Marie Le Pens Front National i Frankrike og Jörg Haiders Østerrikes frihetsparti. Det nye er at også land som Sverige og Storbritannia er i ferd med å få slike bevegelser. De ovennevnte Sverigedemokratene fører riktignok en mer forsiktig retorikk enn British National Party (BNP), som bent frem snakker om underlegne raser. Ingen av partiene er konsolidert på riksplan i den forstand at regulære valg kan reflektere deres oppslutning, og det har allerede forekommet splittelser.

Men de siste lokalvalgene i London viste at også BNP stadig mer er i ferd med å bli et reelt landsdekkende parti. De rivaliserer i størrelse med Labour og de konservative i de bydelene der innvandringstettheten og de sosiale problemene er størst. Ifølge en rapport fra Searchlight, sier mellom 18 og 24 prosent av de britiske velgerne at de kan komme til å stemme på BNP i fremtiden.

De britiske myndighetene har lenge vært klar over den økende fremmedfiendtligheten i landet, og innførte i 2005 en kontroversiell obligatorisk test som alle som søkte om statsborgerskap måtte ta. Men innvandringsmotstanderne fnyser og peker på at nesten alle som prøver, lykkes på første forsøk. Ved utgangen av fjoråret meldte avisen Telegraph at 131 149 klarte testen mellom januar og oktober 2007, opp fra 105 402 for hele 2006.

Tyskland. På grunn av landets spesielle historie har utviklingen blant de høyreekstreme i Tyskland fått spesielt mye oppmerksomhet de siste årene. Justert etter befolkningens størrelse, er tyskerne riktignok ikke hardere rammet enn mange andre land, men hvis man betrakter de østlige delstatene isolert er situasjonen til dels ganske dramatisk mange steder. Her er arbeidsledigheten høy, og opptil 15 prosent stemmer på de ytterliggående partiene. Flere analytikere tror at DDR-fortiden spiller en betydelig rolle, fordi dette regimet ikke tok det samme oppgjøret med nazismen som vesttyskerne gjorde.

Ukeavisen Die Zeit startet nylig et nettsted kalt www.netz-gegen-nazis.de hvor høyreekstremismen i landet skal kartlegges, og gode krefter for å bekjempe dem samles. Her kan man blant annet lese om hvordan det høyreekstreme partiet NPD forsøker å vinne oppslutning gjennom en satsning på musikkscenen.

Tyskernes innvandringsfrykt har økt de siste årene, etter flere langvarige debatter knyttet til integrasjonsspørsmål, der mange i den tyrkiske befolkningen har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å assimileres. Tyrkias statsminister Erdogan sa endog under et statsbesøk at Tyskland burde opprette tyrkiskspråklige videregående skoler og universiteter. Det har også vært konflikter knyttet til planer om bygging av nye store moskeer.

Demografisk sett er tyskerne i samme båt som det meste av Europa, med en raskt aldrende befolkning, og et næringsliv som stadig skriker etter mer arbeidsinnvandring.

Bekymringer. Ifølge Eurostat står innvandring nå for mellom 80 og 90 prosent av EUs årlige befolkningsvekst på cirka to millioner mennesker. Spania alene har tatt inn fire millioner bare siden år 2000.

EUs justiskommissær Franco Frattini lanserte i fjor en målsetting om å hente inn 20 millioner «kvalifiserte» arbeidere fra Asia og Afrika. Utgangspunktet er en statistikk som mange europeiske statsledere finner dypt bekymringsfull, at 55 prosent av innvandrerne til USA er fagutdannet mens bare fem prosent av dem som kommer til EU er det. Men flere land er sterkt kritiske til et slikt initiativ, og det er dessuten sterk internasjonal konkurranse om denne attraktive arbeidskraften.

Også i Norge øker innvandringen raskt, spesielt i Oslo. På landsplan utgjør innvandrere nå ni prosent av befolkningen. Samtidig innebærer praktisk talt null arbeidsledighet, selv blant innvandrere der den nå er nede på 4,5 prosent, at det for tiden er lite grobunn for høyreekstremister.

Hvor mange prosent av befolkningen som synes det er for mange innvandrere her, fins det imidlertid ingen undersøkelser som viser.


Publisert 20. juni 2008

annonser: