– Ingen er for kasting av bøker i seg selv. Konflikten er den klassiske, mellom fornuft og følelser, og den gjelder både for publikum og fagfolk. Det er en god del angst forbundet med å kaste bøker, også blant fagfolk, og det er noe av bakgrunnen for artikkelen der Gundersen raljerer over dette. Men jeg ser jo at det kan virke brutalt.

– Kasseringsangst, altså!

– Ja, det kan du si. Kassering er en smertefull, men ikke desto mindre viktig del av bibliotekfaget.

– På spørsmål om hva som er det motsatte av søppel vil enkelte svare brød. For noen virker bøker i søpla omtrent like malplassert som mat. Når blir en bok søppel?

– Her er det viktig å skille mellom boken som gjenstand, og åndsverket. Gjenstanden kan være utslitt, uten at innholdet er gått ut på dato. Men altså, vi spiser ikke muggent brød heller. EDB i hverdagen fra 1980, for eksempel, er muggent brød i et folkebibliotek. Valget står mellom å være et boklager og et museum, eller et levende bibliotek som folk bruker. Hvis vi bestemmer oss for det siste, er omløpshastighet selvsagt enormt viktig.

– Men høye tall for omløpshastighet betyr ikke nødvendigvis at folk låner mer enn før?

– Det er som med all annen statistikk, den må brukes med fornuft og settes i en sammenheng. Målet er at bøkene skal bli lest, og da er det en forutsetning at folk ser dem. «Oj, så mange nye bøker dere har fått» er en vanlig reaksjon fra publikum etter en kasseringsrunde i hyllene.

– Finnes det belønningssystemer for biblioteker med høy omløpshastighet?

– Ikke som jeg vet. Derimot var det i gamle dager forbundet med ære og faktisk høyere lønn for en biblioteksjef å ha store samlinger.

Marit K. Slotnæs