Du har hørt at etikk lønner seg, at Fairtrade-varer er den raskest voksende produktgruppen og at stadig flere velger økologisk. Du har også hørt at det er selskapene som er i forkant av lovverket som er morgendagens vinnere og at «god avkastning på lang sikt (…) er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, økologisk og sosial forstand». Det siste står skrevet i årsrapporten til Norges Bank Investment Management, som forvalter Statens Pensjonsfond (tidligere kjent som Oljefondet).

Men på verdens børser går ondskapens aksjer som varmt hvetebrød.

Ond og ondere. Pensjonsfondet deler ondskapens aksjer i to kategorier: De uakseptable, hvis forretningsidé bygger på systematiske brudd på menneskerettighetene, og som fondet selger oss ut av etter anbefaling fra etikkrådet. Og de tvilsomme, de som er henfalne til barnearbeid og lobbying mot Kyoto-avtalen, og som Pensjonsfondet gjennom aktivt eierskap forsøker å forbedre. Det vil si snakke til rette, for eksempel ved å dele ut brosjyren NBIM Investor Expectations on Children’s Rights til styremedlemmene.

I løpet av året skal Pensjonsfondet evaluere sine etiske retningslinjer. De har alt mottatt en rapport fra professor Simon Chesterfield og Albright Group som vi skal komme tilbake til, men la oss starte i den andre enden, ikke med investoren, men med selskapene:

Lockheed Martin og bombene som blir igjen. 16. juni 2005 ble Lockheed Martin Corp svartelistet av Pensjonsfondet for produksjon av klasebomber. De små bombene har en lei tendens til å bli liggende igjen udetonert på bakken. Slik blir området beskutt av klasebomber til minefelt, noe Pensjonsfondets Etiske råd mener gjør dem til våpen som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.

I rådets retningslinjer står det at de skal følge opp selskaper etter at de er kastet ut. Gro Nystuen, leder for etikkrådet, bekrefter at i Lockheeds tilfelle har det vært lite dialog.

– Jeg tror at selskap som blir kastet ut fordi de produserer klasebomber eller kjernevåpen, ikke opplever det som like stigmatiserende som når begrunnelsen for uttrekk er miljøødeleggelser eller brudd på arbeidstagerrettigheter, sier hun.

Innbringende tider. Siden Pensjonsfondet solgte seg ut har aksjekursen til Lockheed økt fra rundt 60 dollar til litt over 100. I flere år har selskapet konsekvent gjort det bedre enn børsens hovedindeks, skriver Financial Times og gir æren til krigen i Irak og Afghanistan.

Wal-Mart og de innelåste arbeiderne. 15. november 2005 erklærte Pensjonsfondet kjøpesenterkjempen Wal-Mart for uønsket i porteføljen sin. Årsaken var en rekke rapporter om systematiske brudd på arbeidstagerrettigheter både i selskapets egne butikker i USA og hos underleverandørene i Latin-Amerika og Asia.

Etikkrådet listet opp innelåsing av arbeidstagere (for å få dem til å jobbe overtid), sjudagersuke (hvor søndagen var ubetalt for å unngå at opplegget ble avdekket i regnskapene), barnearbeid og hindring av fagorganisering. Rådet la vekt på at det ikke var noe tegn til at selskapet gjorde seriøse forsøk på å få bukt med problemene.

Nedenom og opp. Finansielt sett var ikke salget av Wal-Mart-aksjer så dumt i starten. Siden 2003 hadde selskapet vært på stø kurs nedover. Nedturen fortsatte også i årene etter Pensjonsfondets svartelisting. Men det siste året har trenden snudd. Wal-Mart gjør det bedre enn konkurrerende varehus. Aksjekursen har i løpet av ett år tatt igjen alt det tapte og er tilbake på 2003-nivå. Den økonomiske krisen i USA har gjort at billigvarer slår an. Men er Wal-Mart blitt snillere mot arbeidstagerne sine?

– Etter at de ble utelukket, tok Wal-Mart kontakt med oss for å få vite hva vi er kritiske til og hva de må gjøre for å komme inn i porteføljen igjen, sier Nystuen.

Mer kan hun ikke si. Derfor ringer vi til International Labour Rights Forum (ILRF) i Washington. Organisasjonen følger Wal-Mart tett og er en av kildene etikkrådet støtter seg til. Trina Tocco i ILRF stilte i vår på Wal-Marts generalforsamling og krevde at selskapet skulle etablere en egen komité for menneskerettigheter.

– Forslaget ble selvsagt stemt ned. Familien Walden, som eier 51 prosent av Wal-Mart, stemmer alltid som én blokk, sier hun.

– Wal-Mart snakker mye om at de er blitt miljøvennlige, men det handler mest om å spare penger. Miljøtiltakene deres handler om ting som mindre emballasje. De vil fortsatt ikke snakke om arbeidsforholdene, sier hun.

Pris før etikk. En av tingene Wal-Mart kritiseres for, er manglende vilje til å la utenforstående inspisere arbeidsforholdene hos underleverandører.

– De sier at de gjennomfører stadig flere inspeksjoner på egen hånd. Det innebærer at de oppdager flere brudd på rettighetene til arbeidstagerne, men de viser ingen vilje til å gjøre noe med det. Det skal alltid bare utredes og undersøkes mer, sier Tocco.

Blant kritikerne av Wal-Mart i USA er Pensjonsfondets svartelisting en kjent sak.

– Har den negative PR-en hatt noen effekt på kundene?

– Spørreundersøkelser blant amerikanske konsumenter viser at de fortsatt ikke oppfatter selskapet som vennlig innstilt til de ansatte. Men så lenge Wal-Mart er en billigkjede, trekker den kunder, særlig nå når økonomien er svak, sier Tocco.

Ikke alene. Lockheed Martin og Wal-Mart deler skjebne med rundt 30 andre selskaper som også er blitt kastet ut av Pensjonsfondets aksjeportefølje. Den vanligste årsaken er produksjon av klasebomber eller deler til kjernevåpen. Men fondet har ikke solgt seg ut av alt en ikke liker. I de fleste tilfellene forsøker en seg heller med aktivt eierskap.

Det er to satsingsområder for Pensjonsfondets etiske eierskap: å forhindre klimaødeleggelser og barnearbeid, begge deler populært i bransjer som gjør det skarpt på børsen i disse dager.

Exxon Mobil og den ubehagelige sannheten. Ved inngangen til 2008 eide Pensjonsfondet aksjer i Exxon Mobil Corp for 7,9 milliarder kroner. Selskapet har hatt sin helt spesielle måte å forsøke å begrense følgene av global oppvarming på: I 2006 ble det avdekket at Exxon ga penger til The Competitive Enterprise Institute, som laget pro-CO2-utslipp-kampanjen med slagordet «They call it pollution, we call it life».

Denne pinlige affæren har imidlertid ikke vært noe hinder for at aksjen siden har steget fra 60 til 90 dollar. Pensjonsfondet oppgir ikke navnet på selskapene de er i dialog med, men vi må anta at Exxon er blant dem som har mottatt en høflig henvendelse om vennligst å slutte å kjøre kampanjer som har til hensikt å hindre nye klimareguleringer.

Stille på klimafronten. Eivind Hoff jobber med internasjonale oljeselskap og klimapolitikk for Bellona.

– Merkes det at Exxon og andre oljeselskap nå har en aksjonær som ber dem slutte å sabotere Kyoto-avtalen?

– Vi har ikke merket det eller hørt andre som har sagt noe sånt heller. Pensjonsfondet Calpers har markert seg mer, men de driver med positiv utvelgelse av miljøvennlige selskaper i et eget fond. Det er vel det vi har fokusert på at Pensjonsfondet også må gjøre.

Monsanto og de snille pikene. Ved inngangen til 2008 eide Pensjonsfondet aksjer for 1,4 milliarder kroner i Monsanto. I Europa har selskapet fått mest kritikk for forsøk på å introdusere genmodifiserte avlinger. I India dreier kritikken seg om at Monsanto er medeier i selskap som lar småpiker på slavelignende kontrakter stå for dyrkingen av de genmodifiserte plantene. Jentene foretrekkes fremfor voksne, fordi de er enklere å kommandere. Dessuten har de nette, små hender som egner seg godt til pirkearbeidet med å krysspollinere den genmodifiserte bomullen.

De siste årene har plantasjene gitt foreldrene lån på forskudd i bytte mot at jentene jobber der. Et system blant andre dr. Davuluri Venkateswarlu, leder for Glocal Research and Consultancy Services i Hyderabad, karakteriserer som slavelignende kontrakter.

Monsanto er i en særstilling blant de multinasjonale selskapene på bomullsmarkene. De har patentet på Bacillus Thuringiensis, bomullssorten som alle andre produsenter også bruker. En Monsanto-aksjonær kan slik sett føle seg trygg på at alle de små pikehendene i indisk bomullsbransje jobber litt for hennes fortjeneste.

Ett skritt. Også Monsantos aksjekurs har fulgt en stadig brattere oppadstigende kurve de siste fem årene. Årsak: Den sterke prisveksten på landbruksvarer. Bare det siste året er kursen mer enn doblet. Goldman og Sachs oppgraderte aksjen til confident buy etter at de siste inntjeningstallene ble lagt frem i sommer.

Dr. Davuluri Venkateswarlu har utarbeidet flere rapporter om forholdene for barnearbeidere for internasjonale organisasjoner.

– Vi tok kontakt med selskapene først i 2001 og hadde flere møter, men det var bare prat. Ingenting skjedde.

Han mener endringen kom da en gruppe investorer, deriblant Pensjonsfondet, engasjerte seg i 2005.

– De fikk dem med på å lage en handlingsplan. Press fra Pensjonsfondet og andre eiere har vært veldig viktig for å få selskapene til å ta dette alvorlig.

– Men du leverte en rapport senest i fjor, som også Pensjonsfondet bruker som bakgrunnsmateriale, der du konkluderer med at det fortsatt står dårlig til?

– Ja, mye gjenstår. Jeg håper at neste skritt for fondet blir at de reiser ut i felten for å se hvordan det er der.

Hva kan vi lære av dette? Evalueringen av Pensjonsfondets etikkregler skal ende i en stortingsmelding som legges frem neste vår, der en eventuelt skal foreslå nye retningslinjer. Kan en lære noe av historiene om ondskapens aksjer?

Leksjon I: Monsanto og de indiske barnearbeiderne er solskinnshistorien i denne sammenhengen. Her er det faktisk noen som mener at Oljefondet og andre investorer har bidratt til å endre selskapenes adferd. Simon Chesterfield og Albright Group konkluderer i sin evaluering med at fondet har lyktes best med sitt aktive eierskap i forhold til barnearbeid, fordi en har klart å sette opp en liste med konkrete krav til selskapene.

Leksjon II: Hvis barnearbeid er et eksempel på vellykket bruk av aktivt eierskap, er klima et eksempel på det motsatte. Professor Chesterfield og Albright Group mener grunnen er at fondet stiller uklare krav til selskapene. Dessuten går en for snevert ut når en begrenser seg til å be selskapene være så snille å slutte å lobbe mot Kyoto-avtalen. Effekten av kravene de stiller blir svekket av at fondet stort sett velger å drive alene og ikke alliere seg med andre likesinnede investorer.

Leksjon III: Effektene av svartelisting er først og fremst indirekte. Norsk Folkehjelp mener svartelistingen av Lockheed Martin og andre selskap har vært viktig i arbeidet for å skape en internasjonal opinion mot klasebomber, noe som i mai i år resulterte i en at en rekke land ble enige om en avtale mot klasebomber.

– Vanligvis pleier investorer å svarteliste produksjon av våpen som alt er forbudt. Her kastet en ut et våpen som ennå ikke var forbudt, fordi det brøt med fondets reglement for menneskerettigheter. Det var et viktig signal, sier Grethe Østrem i Norsk Folkehjelp.

Om en ikke stopper produksjonen, har i det minste stemplingen bidratt til å gjøre det mer pinlig å lage klasebomber, mener hennes kollega Per Nergaard:

– Det er nok for tidlig å gi gode, konkrete eksempler på at selskaper endrer seg og stopper produksjon av slike våpen, men vi vet om flere som har lagt om kursen. Vi ser også at produktinformasjon hos store våpenprodusenter blir borte. Detaljer som tidligere var offentlig tilgjengelig på websider blir nå kamuflert i tekniske spissfindige spesifikasjoner.

Leksjon IV: Wal-Mart viste PR-potensialet.

– At Pensjonsfondet trakk seg ut av Wal-Mart fikk jo veldig mye oppmerksomhet internasjonalt, kanskje særlig fordi den amerikanske ambassadøren kritiserte beslutningen. Vi ser at den offentlige oppmerksomheten et uttrekk får, gjør at også andre aktører setter søkelys på saken, sier Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge.

– Det gjelder også Freeport, som ble kastet ut på grunn av forurensning i India. Begrunnelsen til det etiske rådet ble vist til i en rettssak som lokalbefolkningen anla, og den gjengitt i indiske aviser.

Professor Chesterfield og Albright Group mener en må jage mer etter denne typen oppmerksomhet i fremtiden. Blant annet ved at etikkrådet sender ut pressemeldinger og publiserer en godt synlig svarteliste på nettsidene sine.

Leksjon V: Det er ikke sikkert det lønner seg å være snill. Pensjonsfondet hadde sannsynligvis tjent mer på å beholde aksjene i Wal-Mart og Lockheed, som begge har levert bedre enn snittet i sin bransje. Det er heller ikke sikkert at eierskapsavdelingen i Norges Bank får mest igjen for strevet ved å bruke tiden sin på å overbevise selskap om at de skal bidra til «miljømessig og sosial bærekraftig utvikling».

Mens Exxon-aksjen har steget med cirka 40 prosent siden 2006, har aksjen til British Petroleum, som har lagt mye mer vekt på en fin miljøprofil, ikke økt i det hele tatt.