Noen mener det er på høy tid. Hvorfor skal ikke 16-åringer få stemme når demente voksne får? Andre liker derimot ikke tanken på at den såkalte glasurgenerasjonen skal få noe å si for styre og stell. Er en 16-åring moden og engasjert nok til å delta i demokratiet?

Teller tanken? For stemmerett er et spørsmål om makt. Folket utøver sitt folkestyre først og fremst ved valgurnene. «Folket» er imidlertid ikke alle. Hvem de utelatte er, kan si noe om hvem som er et samfunns avmektige. For hvorfor holdes ungdom under 18 år utenfor valglokalene?

Tre argumenter går igjen: Først at 16-åringer er for umodne, deretter at de ikke bør få stemme før de er myndige, og til sist at 16-åringer uansett er så uengasjerte at de ikke har forutsetninger for å stemme.

Lars Wichstrøm, professor i klinisk barnepsykologi og utviklingspsykologi ved NTNU, mener modenhetsargumentet har noe for seg.

– I alle fall i den forstand at det skjer en utvikling gjennom ungdomsalderen. Først tenker man ganske konkret omkring logiske ting. Mot slutten av ungdomstiden klarer imidlertid de fleste å tenke mer abstrakt, fri seg fra virkeligheten og tenke i prinsipper, sier han.

Konkret politikk. Wichstrøm mener imidlertid at dette ikke har noe å si for om man er moden nok til å stemme eller ikke.

– Man trenger ikke tenke abstrakt for å ta politiske valg. Mye politisk tenkning bunner i ideer som er relativt abstrakte. Men de har sin konkrete virkelighet, og i det daglige politiske skiftet består debatten av konkrete tilnærminger til virkeligheten, sier han.

Barneombud Reidar Hjermann, som er utdannet klinisk barne- og ungdomspsykolog, mener 16-åringer kan være like modne og stemmeklare som folk over 18 år.

– Det finnes døgenikter i alle leirer. Demente voksne får stemme, men ikke oppegående 16-åringer. Det er ikke rasjonelt, sier han.

Alt til sin tid. Bjarne Dæhlie er leder for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), og er talsmann for 76 landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjoner. Han synes stemmerettsalderen må sammenfalle med tidspunktet man får andre rettigheter og plikter.

– Som 16-åring i dag har man en rekke plikter og mye ansvar. Det er et gap mellom dem og sjansene til å påvirke ting i lokalmiljøet. Vi ønsker å tette igjen det hullet, sier han.

De første årene av et liv er nemlig en kronglete vandring gjennom velferdsstatens stadier av rett og plikt. Actionfilmer, arbeid, Absolut Vodka – alt til sin tid. Mange mener at man ikke bør få stemmerett før man fyller 18 år og blir myndig, hvilket betyr at man kan inngå forpliktende juridiske avtaler.

Kvasijuridisk snikksnakk. Det er imidlertid ingen naturlov at myndighetsalderen og stemmerettsalderen skal være den samme. Frank Aarebrot, valgforsker og professor i sammenlignende politikk, kaller myndighetsargumentet kvasijuridisk snikksnakk.

– Det er bare tull. Vi har mange myndighetsaldere. Man når kriminell lavalder som 15-åring og seksuell lavalder som 16-åring. Det er ingenting i veien for å ha stemmerett selv om man ikke er myndig, sier han.

Barneombud Hjermann mener at stemmeretten bare midlertidig har havnet på feil alderstrinn i mylderet av aldersgrenser og ansvarsfordeling.

– At stemmerettsalderen er 18 år er en foreløpig mellomlanding. Gjennom hele stemmerettens historie ser vi at alderen stadig blir satt ned. Mange er skeptiske fordi de aldri har tenkt på muligheten. Det man ikke har reflektert over er man ofte imot, sier han.

Skeptisk. Varaordfører i Sandefjord kommune, Vidar Andersen fra Fremskrittspartiet, har reflektert, men er ikke overbevist.

– Det bør få flere konsekvenser hvis 16-åringer skal få stemmerett. Andre aldersgrenser bør henge sammen med stemmerettsalderen.

– Men man kan sone i fengsel når man er 15 år og ta abort når man er 16 år. Er ikke det like ansvarstungt som å ha retten til å stemme?

– Det er jo de som mener at stemmeretten bør gå oppover. Det er rart at du skal få lov til å stemme, men ikke få lov til å kjøpe sterkere varer, sier han.

For Andersen er det imidlertid ikke et spørsmål om modenhet.

– Jeg vil ikke si at ungdommen er umoden. Det går på å være engasjert, og jeg føler ikke at det store flertallet er det. De skjønner ikke dette med politikk og holder seg vekk fra det, sier han.

Det nye engasjementet. For om 16-åringene fikk stemmerett, ville de komme til å bruke den? Ryktet forteller at glasurgenerasjonen ikke akkurat elsker politikk. Nova-forsker Guro Ødegård mener det er en myte.

– Man har hatt et metodologisk problem i kartleggingen av unges engasjement. I de kvantitative spørreundersøkelsene har man spurt om de er interessert i politikk. Da er svaret nei. Spør man om hva de gjør, er bildet et annet. Ungdom er engasjerte, men engasjementet kommer til uttrykk på andre arenaer enn dem vi tradisjonelt tenker på som politiske, sier hun.

Ødegård peker på generelle trekk ved politisk deltagelse i senmoderne samfunn for å forklare hvordan ungdom engasjerer seg.

– Individualisering og identitetskonstruksjon er viktige stikkord. I tradisjonelle industrisamfunn var politikk klassemotsetninger og klassefrigjøring. Klasse eksisterer også i dag, men er mer usynlig. Vi har nye typer sosiale skillelinjer, også i politisk deltagelse. Politikk er blitt individualisert i den forstand at det er sakene som angår oss direkte som engasjerer oss. Samfunnsborgere i senmoderne samfunn ønsker å kontrollere sin egen livshistorie, dermed er de politiske kampene en integrert del av hverdagen, sier hun.

Systemets redning. Bak prøveordningen med stemmerett for 16-åringer ligger en gryende bekymring for demokratiet. Lav valgdeltagelse blant unge velgere er tornen i øyet på et ellers levende lokaldemokrati. De unge er tross alt fremtiden. Hvis ikke de engasjerer seg, kan det spøke for systemet.

Tradisjonelt har valgdeltagelsen blant førstegangsvelgere vært lavere enn i resten av befolkningen, men siden begynnelsen av 1990-tallet har gapet økt dramatisk. I 2005 var valgdeltagelsen blant førstegangsvelgere 22 prosent lavere enn i de eldre stemmegruppene.

– Det er skremmende at bare fire av ti under 30 år bruker stemmeretten sin. Hvis 16-åringer får mulighet til å stemme, kan det bety at lokale kandidater blir mer opptatt av temaer som ungdommen synes er viktige. Det kan ha smitteeffekt over på 18- og 19-åringene, og summen kan bli mer engasjement, sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Barneombud Hjermann forklarer den lave deltagelsen blant førstegangsvelgere med at mange 18- og 19-åringer har flyttet vekk fra hjemstedet når lokalvalget kommer.

– 16- og 17-åringer er derimot storforbrukere av kommunale tjenester. Vi må ta i bruk kompetansen de har på lokalsamfunnet, sier han.

Veien å gå. Frode Berglund, forsker ved NIBR (Norsk institutt for by- og regionsforskning), tror at lavere stemmerettsalder også kan øke valgdeltagelsen i eldre grupper.

– Stemmetilbøyeligheten øker med tiden man har hatt anledning til å stemme. Det kan hende vi vil se en økning i valgdeltagelsen blant dagens førstegangsvelgere dersom stemmerettsalderen senkes til 16 år, sier han.

Sola kommune er en av kommunene som vil la sine 16-åringer stemme. Troen på at det kan øke engasjementet hos de unge er den viktigste grunnen.

– Vi mener dette er veien å gå. Det er en mangel engasjement og på rekruttering av ungdommer til politiske virker. Vi tror stemmerett på et tidligere tidspunkt kan gjøre ungdom mer politisk bevisste, sier Tom Henning Slethei, varaordfører i Sola.

Neste time: Demokrati. Det er imidlertid ingen som hevder at man fødes med tilstrekkelig innsikt i folkestyrets irrganger. Barneombud Hjermann og statsråd Kleppa mener at ungdommen må læres opp til å bli demokratiske vesener. Det skal skolen ta seg av.

– Man må etablere en demokratisk bevissthet hos barn og unge. Det holder ikke å si «sim salabim», så er det stemmerett. Man må bestemme dette nå, så vi kan begynne å lære opp dagens 13- og 14-åringer til å kunne stemme når de er 16 og 17 år, sier Hjermann.

Maria Zackariasson er kulturhistoriker og har forsket på ungdoms politiske engasjement. Hun mener det kan virke mot sin hensikt å gjøre demokratisk deltagelse til pensum.

– Ungdom er interessert i politikk, men om man institusjonaliserer engasjementet, gjør det obligatorisk, så kan man ødelegge det. Mange opplever stemmerett mer som en plikt enn som en rettighet, og stemmer av den grunn ikke, sier hun.

Globale visjoner. Zackariasson tror at ungdom ofte er mer interessert i de store spørsmålene enn lokalpolitiske spørsmål.

– Det er ikke nødvendigvis sykkelstier og fritidsklubber som tenner unges politiske engasjement. Ungdom vil forandre verden, sier hun.

Men å få sin stemme hørt i andre saker enn de lokale, må 16-åringene se langt etter. Stemmerett ved stortingsvalg kommer så langt ikke på tale.

– Det regner jeg ikke for aktuelt. Det er veldig viktig først å ha dette forsøket, og så summere det opp, sier Magnhild Meltveit Kleppa.

Barneombud Hjermann mener derimot at det bare er et tidsspørsmål før 16-åringene også får stemmerett ved stortingsvalg.

– Vi må selvfølgelig prøve ut dette i lokalvalg først. Men så kan jeg vanskelig se for meg at noen kan argumentere mot en senking av stemmeretten også ved stortingsvalg, sier han.

Et grått Europa. Det er imidlertid ikke sikkert det stopper med at 16-åringene får stemmerett. Frank Aarebrot mener man har en demokratisk ubalanse i de europeiske elektoratene. Han vil senke stemmerettsalderen til tolv år.

– Det mener jeg seriøst. Det er selvfølgelig fornuftig å starte med en prøveordning i første omgang, men hvis levealderen fortsetter å stige og pensjonsalderen fortsetter å synke, får vi et problem. Det er snakk om et alleuropeisk problem, den såkalte gråningen av Europa. Folk lever lenger, og vi senker stadig pensjonsalderen. Slik blir kjøttvekten til de eldre stadig tyngre, mens de unges kjøttvekt blir lettere. Vi må ha nok av dem som taler de unges sak, så de veier opp for de eldre, sier han.