Siden august har regjeringshæren og opprørsstyrken Nasjonal kongress for folkets forsvar (CNDP) vært i harde kamper i provinsen Nord-Kivu. Onsdag i forrige uke toppet konflikten seg da Laurent Nkundas CNDP-soldater var klare til å ta provinshovedstaden Goma.

– Etter åtte uker med kamphandlinger på landsbygda, greide CNDP å kjempe seg forbi regjeringsstyrkene før de feide bort FN-styrken ved Goma. Hvis ikke Kabila imøtekommer Nkundas krav om forhandlinger ansikt til ansikt, kommer CNDP til å ta byen, sier Kongo-eksperten Anneke Van Woudenberg i Human Rights Watch.

Avtalebrudd. Rundt en million mennesker ble drevet på flukt i Nord-Kivu på grunn av kamphandlinger fra 2006 frem til januar i år, ifølge private hjelpeorganisasjoner. Det utgjør en sjettedel av befolkningen i provinsen. I januar inngikk Kabilas regjering en fredsavtale med 22 opprørsgrupper. Avtalen ble brutt i august, og nye 250 000 skal nå være på flukt.

– Hundretusener som allerede har lidd altfor mye, har et desperat behov for hjelp. Vi forsøker å hjelpe under svært ustabile forhold preget av omfattende menneskerettighetsbrudd og generell lovløshet, sier FNs høykommissær for flyktninger António Guterres i en pressemelding.

Anneke Van Woudenberg var en av meklerne under fredsforhandlingene i januar. Hun sier Nkunda tok opp våpnene igjen i august fordi regjeringen ikke holdt sin del av avtalen.

– Partene var enige om å opprette en komité som skulle diskutere gjennomføringen av fredsavtalen og opprørsgruppenes misnøye med regjeringen. Slike diskusjoner har aldri funnet sted, sier hun.

Truer Kabila. Nkunda truer med å styrte Kabila. Han har bare 4000 mann under sin kommando, men historien viser at små opprør i øst tidligere har ført til maktskifte i Kongo. Nkunda kjempet sammen med Kabilas far, Laurent-Désiré Kabila, da han i 1997 stormet frem fra øst til vest og styrtet diktatoren Mobutu Sese Seko.

– Joseph Kabila fikk overveldende støtte blant velgerne i Øst-Kongo i 2006. Hans posisjon blir kraftig svekket av at konflikten med Nkunda ikke blir løst, sier Van Woudenberg.

Kabilas troverdighet svekkes også av at soldatene i regjeringshæren daglig begår overgrep mot sivile. Ifølge Human Rights Watch drepte regjeringssoldater minst 20 sivile, deriblant fem barn, i Goma forrige onsdag.

– Soldatene skulle ha beskyttet sivile. Isteden gjennomførte de drap, plyndringer og voldtekter. Kommandanter i hæren har innrømmet at de mistet kontroll på soldatene i Goma, sier Van Woudenberg.

Nkundas soldater er ikke bedre.

– CNDPs militære leder Bosco Ntaganda er etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen for rekruttering av barnesoldater. I likhet med regjeringshæren angriper Nkundas soldater sivile, sier Van Woudenberg.

Arven fra Rwanda. 41 år gamle Nkunda er etnisk tutsi og studerte psykologi før han i 1994 tok seg over grensen til Kongos naboland Rwanda. Der kjempet han i tutsihæren RPF, ledet av Paul Kagame, som er dagens president i Rwanda. Tutsier ble slaktet ned i Rwandas folkemord i 1994 inntil Kagame overtok makten. Mange av morderne flyktet til Øst-Kongo, og utgjør der en viktig del av militsgruppen Den demokratiske styrken for frigjøring av Rwanda (FDLR), som samarbeider med Kongos regjeringshær. Nkunda har på sin side Kagames støtte i sitt opprør mot Kabila.

– Human Rights Watch har beviser for at Kongos regjeringshær i september kjempet sammen med FDLR i en offensiv mot Nkundas styrker. Regjeringen har i en avtale med Rwanda fra i fjor forpliktet seg til å avvæpne denne gruppen, men velger isteden å samarbeide med den, sier Van Woudenberg.

Hun mener at kjernen i konflikten er at regjeringene i Kongo og Rwanda støtter hver sin væpnede gruppe.

– Hvis ikke støtten fra begge sider blir kuttet, blir det ikke fred, sier Van Woudenberg.

Diplomatisk dans. Da konflikten toppet seg rundt Goma i forrige uke, fortrengte Kongo en stakket stund USA-valg og finanskrise fra nyhetstoppen hos BBC og CNN. Utenriksministrene fra Storbritannia og Frankrike dro til regionen forrige helg, og fredag denne uken møter FNs generalsekretær Ban Ki-moon presidentene Kabila og Kagame i Kenyas hovedstad Nairobi. Nigerias tidligere president Olusegun Obasanjo er utnevnt til FNs spesialutsending for Øst-Kongo.

Van Woudenberg kaller fremstøtene en diplomatisk dans.

– Vi har erfaring med at internasjonal oppmerksomhet på høyt nivå er kortvarig og tar slutt når det ikke lenger er medieoppslag om konflikten. Høytstående diplomater kan oppnå mye, men da må de opprettholde presset på partene over lang tid. Det er ingen raske løsninger på problemene i Øst-Kongo, sier den britiske eksperten.

Monuc. FNs største fredsbevarende styrke (Monuc) har operert i Kongo siden 1999. Den består av 17 200 militære, 304 politifolk og rundt 4000 sivile. Den største delen av styrken er i Øst-Kongo, men har ikke lykkes med verken å bevare eller skape fred.

Mange vestlige land kritiserer Monuc, noe Van Woudenberg mener er for lettvint.

– De samme landene vil ikke gi FN de ressursene som er nødvendige for å ruste opp Monuc. Husk at Kongo er like stort som hele Vest-Europa og styrken er strukket til det ytterste. I Øst-Kongo må den forholde seg til mange opprørsgrupper, sier hun.

Monucs øverste leder, briten Alan Doss, har flere ganger i høst bedt FNs sikkerhetsråd om å utvide styrken.

– De som vil løse denne krisen, må lytte til ekspertene, inkludert Doss, sier Van Woudenberg.

Lang vei å gå. Organisasjonen International Crisis Group hevder at 1200 mennesker dør hver dag i Kongo av årsaker som skyldes konflikter. De fleste dør av sykdom og underernæring, men mange blir drept i voldshandlinger. Befolkningen i Øst-Kongo har ingen utsikt til stabilitet med det første. Regjeringen i Kinshasa avviste for få dager siden å møte Nkunda. Direkte forhandlinger kan likevel komme.

– Kabila har sagt privat at han er villig til å diskutere med Nkunda. Dessuten har Kongos parlament slått fast at konflikten ikke kan løses militært, sier Anneke Van Woudenberg i Human Rights Watch.