Alle seks universiteter i Norge har samarbeidsavtaler med StatoilHydro. Det Norske Videnskaps-Akademis grunnforskningsprogram Vista er finansiert av oljegiganten. StatoilHydro gir millionbeløp til matematisk-naturvitenskapelig forskning, og finansierer alt fra et språkprosjekt ved Universitetet i Bergen til en kulturstudie av Gulf-regionen ved Universitetet i Oslo (UiO).

Ingen av utdanningsinstitusjonene har full oversikt over StatoilHydros samlede støtte. Men oversikten Morgenbladet har innhentet, som er presentert nederst på siden, viser at den er betydelig.

Tre av syv. Programstyrene i tre av Forskningsrådets syv såkalte store programmer, er ledet av en representant fra StatoilHydro. De store programmene er politisk valgte satsingsområder i norsk forskning.

– StatoilHydro er den eneste tunge industriaktøren i norsk forskning, sier Anders Elverhøi, forskningsdekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiO. I 35 år har han samarbeidet med Statoil, som ble til StatoilHydro i 2007.

– StatoilHydro har et stort faglig spenn og er villig til å gå inn i langsiktige og strategiske prosjekter. Vi skulle gjerne hatt flere slike aktører, sier Elverhøi.

2,2 milliarder. Petroleumsindustrien skaper en fjerdedel av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP). StatoilHydro dominerer sektoren, og er næringslivets viktigste bidragsyter til norsk forskning. Selskapets forskningsbudsjett er i år 2,2 milliarder kroner. 60 prosent av summen brukes eksternt.

StatoilHydro er dermed en studie verdt som samfunnsaktør. Men oljehistoriker Helge Ryggvik ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved UiO hevder at det finnes lite eller ingen uavhengig samfunnsforskning om petroleumssektoren.

– Forskningen skjer på oljeindustriens premisser. Den er bestemt av det industrien oppfatter som problemer i samfunnet, altså det som bremser dens ekspansjon, sier Ryggvik.

Forskningsrådet. En viktig finansieringskilde for samfunnsforskningen er Norges forskningsråds program PETROSAM. Fire av de 16 millioner kronene som deles ut i programmet i år, kommer fra StatoilHydro. Resten kommer fra Olje- og energidepartementet (OED). StatoilHydro har en representant i programstyret, som ledes av avdelingsdirektør Odd Sverre Haraldsen i OED.

– Det burde vært et annet departement som finansierte denne forskningen. Norge trenger noen som ser på hvordan oljevirksomheten kan være til det beste for samfunnet. Da må man se helheten, noe verken StatoilHydro eller OED gjør, sier Helge Ryggvik.

Premissleverandør. Marit Reitan er professor i statsvitenskap ved NTNU i Trondheim og medlem av programstyret for PETROSAM. Hun har taushetsplikt om hvordan styret arbeider, men sier:

– Sentrale trekk ved premissene for problemstillingene som blir belyst, er lagt i forkant av programmet.

Normalt spiller finansieringskildene – i PETROSAMs tilfelle OED og StatoilHydro – en stor rolle i å utvikle Forskningsrådets programmer. Resultatet blir liten allmenn kompetanse om oljeindustrien i Norge, mener Ryggvik.

– Det er for eksempel ingen som har studert StatoilHydros rolle i forskningen. Det er heller ingen forskning på milepæler i norsk samfunnsutvikling, som delprivatiseringen av Statoil og fusjonen av Statoil og Hydro, sier han.

Konsulentvirksomhet. Isteden består samfunnsforskningen i stor grad av det Ryggvik mener er rene konsulenttjenester.

– Det er ikke et oppdrag for Forskningsrådet å utvikle spesialkompetanse for StatoilHydro i områder der selskapet er interessert i å etablere seg, sier Ryggvik.

StatoilHydro legger ikke skjul på at samarbeidet med universiteter og forskningsinstitusjoner er en viktig del av forretningsdriften. Leder for forskningsdivisjonen i StatoilHydro, Morten Loktu, skriver til Morgenbladet i en e-post:

«Mye av dette er forskning rettet inn mot forretningsmessige utfordringer, mens cirka fem prosent er dedikert stimulering av langsiktig og strategisk forskning på universiteter og høyskoler.»

22,6 millioner. Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Humanistisk Fakultet ved UiO leder et tverrfaglig prosjekt som er finansiert med 22,6 millioner kroner fra PETROSAM. Ifølge UiOs informasjonsavdeling går prosjektet ut på å analysere situasjonen i Gulf-regionen og «vurdere muligheter, begrensninger og risikomomenter, blant annet for investeringer». Prosjektet utvikles i samarbeid med brukerne, altså StatoilHydro.

– Studier av politikken i landene StatoilHydro ønsker å investere i, hører ikke hjemme i det eneste samfunnsforskningsprogrammet som tar for seg norsk oljevirksomhet, mener Ryggvik.

Motkunnskap. Norsk økonomi er avhengig av olje og gass. Fremtidens pensjonister har interesse av at StatoilHydro går godt. Nettopp derfor må vi ha uavhengig forskning, mener Ryggvik.

– Hvis alle rundt selskapet er ja-folk, hvis ingen presenterer fundamentalt andre metoder for å gjøre ting, kan selskapet komme til å begå store, grunnleggende feil, sier Ryggvik.

Sanksjoner. Historikeren mener StatoilHydro bruker sin dominerende posisjon til å straffe institusjoner og forskere de misliker. I 2005 skrev Ryggvik og Ole Andreas Engen fra Universitetet i Stavanger (UiS) en kritisk rapport om privatisering og internasjonalisering i det daværende Statoil. Den fikk bred dekning i Dagsrevyen i NRK, noe som førte til at en ledende ansatt i Statoil skrev en e-post til administrasjonen ved UiO og UiS:

«Hvis ledelsen ved UiS mener at vedk. (Ole Andreas Engen) i dette tilfellet ikke har opptrådt i samsvar med forskerens uhildethet – hva har i så fall UiS tenkt å foreta seg overfor vedkommende?» står det i meldingen til UiS, som Morgenbladet har lest.

Verken UiS eller UiO gikk med på å sanksjonere de to ansatte.

– Selskapet nektet å møte oss til debatt om rapporten. Dette er eksempel på mekanismer som brukes for å styre forskningen, sier Helge Ryggvik.