– Dagens politikere henger konsekvent etter. De er ute av stand til å styre eller kontrollere hendelser, og kan bare reagere på dem i ettertid, sier den tyske sosiologen Hartmut Rosa til Morgenbladet per e-post. Rosa er i Norge i forbindelse med åpningskonferansen for prosjektet KULTRANS, Universitetet i Oslos nye tverrfaglige storsatsing. Prosjektet sparkes i gang i dag, med Rosas foredrag om akselerasjon.

Treghet. Sosiologen refererer unostalgisk til en tid da demokratiet ikke var utviklet, og de politiske beslutningstagerne hadde kontroll over premissene for verdens gang.

– På 1700- og 1800-tallet var politikken samfunnets drivkraft. Men demokratiske og politiske prosesser er tidkrevende. Nå går det for tregt, og økonomien, teknologien og vitenskapen har tatt fullstendig over som premissleverandør for utviklingen.

Politisk brannslukking har stått på agendaen i Norge denne vinteren. Hos oss skapes det gjerne inntrykk av at årsaken er personlig slurv. Rosa vil mene det handler om systemsvakheter: dagens politikk er preget av at man prøver å handle raskt og være i takt med tiden. Dette er en umulig oppgave, og resultatet blir retningsløse avgjørelser.

– Se for eksempel på de mange forsøkene på å reorganisere Europas universiteter. Hvis man vil reformere alt samtidig, for endringens skyld, mister man ikke bare fokus. Reformene risikerer å bli meningsløse hvis de ikke finner sted innenfor stabile rammeverk, sier Rosa.

Det akselererende antall skole- og helsereformer her i Norge illustrerer Rosas teori. Mange samfunnssektorer melder om reformforslag som ikke kan etterleves. Grunnen er at de ikke harmonerer med virkeligheten arbeideren eller brukeren forholder seg til. Torsdag meldte også NRK Kulturnytt at Stortinget ikke har kompetanse til å lage oppdaterte lovverk. Vedtak er ofte foreldet allerede når de blir vedtatt, uttalte Trine Skei Grande (V) og Ulf Erik Knudsen (Frp) i forbindelse med Pirate Bay-saken.

Flyt med. Sammen med Harvard-professoren William E. Scheuerman har Rosa redigert den nye boken High-Speed Society: Social Acceleration, Power, and Modernity. Et av poengene i den er at høyhastighet og akselerasjon ikke kom med internett og mobiltelefonen.

– Kanskje er akselerasjon en sentral biologisk, eller til og med geologisk, kvalitet ved verden, sier Rosa kryptisk.

Vi husker påstandene om at internett skulle være tidsbesparende, men opplever det motsatte. Han mener det samme har vært tilfellet tidligere: Tidsklemma har alltid kommet før de store oppfinnelsene, den blir ikke skapt av dem. Dette er kjernen i «akselerasjonssamfunnet».

– Før 1700-tallet var samfunnet fokusert på å bevare kunnskap og praksis slik den var. Deretter ble høyhastighet og akselerasjon en del av tilværelsen, og tid ble et knapt gode. Så teknologien kom faktisk ikke først, den var snarere en første konsekvens. Toget og dampmaskinen ble oppfunnet fordi man trengte å spare tid, ikke omvendt.

– Da må vel politikken ha gått for sakte også på den tiden?

– Delvis, men politikkens tempo var i større grad tilpasset den sosiale og økonomiske utviklingen, sier han.

Siden den gang har vi fått lyspæra, bilen og etter hvert internett. Høyt tempo er blitt en del av tilværelsen i alle samfunnslag, ikke bare for elitene. Men de politiske institusjonene har ikke utviklet seg like raskt. Det er umulig for beslutningstagerne å henge med, selv om det siste amerikanske presidentvalget fikk tilnavnet «YouTube-valget» og årets stortingsvalg etter ryktene å dømme vil bli noe av det samme.

Livskvantitet. Rosa har lite til overs for bølgen av selvhjelpsbøker som anbefaler hagestell eller spaopphold som kur mot høyhastighetens forbannelse. Akselerasjon er en integrert del av tilværelsen. Det nytter ikke å stritte imot.

– Yoga er en svært midlertidig løsning. Klokken tikker alltid i verden utenfor. Dermed er ikke avslapningen varig, når du kommer tilbake har det hopet seg opp. Når alt kommer til alt kan man ikke unnslippe tidsfellen, hvis man da ikke velger å hoppe ut av hamsterhjulet for alltid.