Mens latin kan registrere en svakt økende interesse blant studentene, er situasjonen verre for språk som fransk og tysk. Til tross for stor nytteverdi i næringsliv og forvaltning, velger relativt få å studere andre språk enn engelsk.

– Tysk og fransk som fag er i alvorlig krise, også internasjonalt. Men krisen er kanskje sterkere i Norge enn i andre land, sier professor Staffan Wahlgren ved NTNU. Han er selv svensk, og ser samme tendens i Sverige.

Ifølge tall Morgenbladet har hentet inn, er det i øyeblikket tre masterstudenter i fransk og tre i tysk ved NTNU. I tillegg planlegger 19 av studentene ved lektorutdanningen i Trondheim å ta en mastergrad i fransk, mens ni av dem vil ta mastergrad i tysk.

Ved UiO er det 24 masterstudenter i tysk og 44 i fransk når masterstudier i både språk, litteratur og områdekunnskap er medregnet, samt lektorprogrammet.

Ved UiB er det 14 masterstudenter i fransk og 12 studenter på masternivå i tysk.

– Jeg lurer på hvorfor man i Norge opplæres til å tro at tysk og fransk ikke er viktig. Hvorfor protesterer ikke for eksempel StatoilHydro og andre i næringslivet mot nedprioriteringen av språk? spør Wahlgren.

Den rødgrønne regjeringen fjernet i 2006 et andre fremmedspråk som obligatorisk fag på ungdomsskolen. Også i videregående skole står fremmedspråkene utenom engelsk svakt. I en fersk analyse av elevenes valg av fag og programområder i videregående, laget av Utdanningsdirektoratet, blir det slått fast at «det er få elever som velger programfag fremmedspråk».