Nesten 300 000 tamiler holdes fortsatt internert i leirer på Sri Lanka, fem måneder etter at Tamiltigrene ble knust og krigen erklært vunnet. Journalister og diplomater har liten eller ingen tilgang til de overbefolkede leirene som sivilbefolkningen ikke får lov til å forlate.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon fikk løfte om en forsoningens politikk på øya, og om at tamilene snart skulle få vende hjem, da han besøkte Sri Lanka i mai. Siden har President Mahinda Rajapaksa gjort lite for å innfri sine løfter. De harde realitetene er fortsatt kollektiv avstraffelse av hele det tamilske folk for de avskyelige synder Tamiltigrene gjorde seg skyldige i. Like åpenbart er det at den srilankiske regjeringen lever meget komfortabelt med sine overgrep, mens en maktesløs utenverden ikke klarer å bygge opp noe effektivt press for menneskerettigheter.

En indikasjon på hvorfor Sri Lankas regjering gir blaffen i råd og kritikk fra FN og vestlige land, fikk vi da Rajapaksa valgte å legge det første symboltunge utenlandsbesøket etter sin militære seier til Burma. Ifølge Sri Lankas utenriksminister Bogollagama var «seniorgeneral» Than Shwe i det burmesiske militærregimet «imponert» over «den modige måten» Sri Lanka knuste «terrorismen» på, og ville lære av dette i sin egen krig mot Karen-folkets gerilja. Srilankiske FN-diplomater har på sin side sagt at srilankerne har lært av russernes krigføring i Tsjetsjenia.

Den kjente journalisten og forfatteren Robert Kaplan oppsummerer 1. juli i The Atlantic at Sri Lanka hadde lagt opp til en like brutal som uslåelig strategi: Bruker dine motstandere menneskelige skjold? Skyt de sivile og så motstanderen! Har du dårlig medieomtale? Skyt journalistene! Får du kritikk fra giverland og internasjonal opinion? Skaff hjelp uten vilkår fra Kina!

Sri Lankas offisielle begrunnelse for reisen til Burma var økt militært og politisk samarbeid, men det ligger trolig også en større geopolitisk strategi bak besøket til den isolerte militærjuntaen: Asias to giganter, Kina og India, konkurrerer begge om innflytelse over landene i Sør-Asia. Ved å dra til Burma kunne Rajapaksa signalisere til New Delhi at han kan velge å følge de burmesiske generalenes mer pro-kinesiske linje. Dette ville i så fall innebære at India blir omgitt av Kina-orienterte land.

Når brutale regimer åpent forteller at de er flinke til å lære av hverandre, skal vi lytte. Da India opprinnelig inntok en mer negativ holdning til kuppmakerne som fengslet valgvinner Aung San Suu Kyi, orienterte generalene seg mot det mer forståelsesfulle Kina, som fikk bedre konsesjoner på tømmer, olje og andre naturressurser. Den lærdommen gikk ikke upåaktet hen, verken i India eller de andre ASEAN-landene.

Den «konstruktive dialogen» med burmesiske generaler som politikere fra både Norge, USA og EU tok til orde for etter syklonen i 2008, og etter alle årene med ineffektive vestlige sanksjoner, har ikke fungert. Suu Kyi har fått forlenget sin husarrest, minoritetene blir fortsatt forfulgt og generalene har styrket sin stilling.

De land som ikke ønsker nye overgrep, økt bitterhet og ny krig i de tamilske områdene på Sri Lanka, må lære av feilene som har blitt gjort overfor Burma-regimet når politikken vis-à-vis Sri Lankas regjering skal meisles ut. Vestlige land har alene meget begrenset innflytelse, og kan bare lykkes dersom de får Asia til å ta ansvar i egen verdensdel. Dernest må vi slutte å tro på at maktmennesker som Rajapaksa eller general Than Shwe vil endre sin politikk dersom man snakker «konstruktivt» med dem.
300 000 internerte tamiler er en kontinuerlig skandale som FN, Norden, EU og USA med alle sine regjeringer og lobbygrupper må kunne klare å holde India, Kina og ASEAN-landene offentlig ansvarlige for. Darfur-lobbyen klarte gradvis å få kinesiske og andre asiatiske investorer i Sudan til å legge press på Khartoum. Vi skylder fortvilede tamiler i vårt eget land å arbeide for nordiske initiativer i FN og en øst-vest-allianse som kan legge press på Sri Lankas regjering. Ingen kan være interessert i å tillate en slik brutalitet i dag at det skaper grobunn for ny krig i morgen.