– Romanen begynner med en henrettelse på Markusplassen i Venezia i 1524. Hva skjer?

– Don Gabriel Moro er dømt for sodomi, en forsømmelse som på den tiden kunne bli straffet med dødsstraff ved halshugging. Hans tjener, dvergen Tadzio, er vitne til hendelsen og skriver om den i sin dagbok. Etter dette følger vi Tadzios nedtegnelser på sitt eget dødsleie, der han forteller om sitt liv med sin herre og hendelsene som førte til at han ble dømt til døden.

– Don Gabriel Moro har eksistert. Hvem var han?

– Han nevnes i fotnotene til litteraturen om den jødiske ghettoen i Venezia. Don Gabriel gikk hardt ut mot at jødene skulle få leve i Venezia, og ville sende dem tilbake til Mestre på fastlandet. Han var adelsmann og en lærd person. Ellers vet jeg lite, romanen er stort sett en fantasi, drevet frem av spørsmålet «hvorfor ble han en så hardnakket jødemotstander?» Det var navnelikheten som først fikk meg interessert i Don Gabriel og hans tid. Jeg syntes han var et interessant utgangspunkt for en romanperson som kunne ha noe til felles med meg, og samtidig være helt forskjellig.

– Og Tadzio?

– Han har fått navnet fra den polske unggutten i Thomas Manns Døden i Venedig. Venezia er en litterær by, og for meg ble det naturlig å utnytte det. Det finnes passasjer i romanen som helt eller delvis er tatt fra andre forfatteres beskrivelser av byen, for eksempel Thomas Mann, Goethe, Hugo von Hofmannsthal og Franz Kafka.

– Også dvergen er jo en litterær figur, for eksempel Elias Canettis sjakkspiller i romanen Forblindelsen og Pär Lagerkvists hatefulle forteller i Dvergen?

– Ja, og Lagerkvists bok foregår også i Italia på 1500-tallet, men jeg har utrolig nok ikke lest den. For meg var det naturlig å gjøre Tadzio til en dverg, fortelleren måtte ha den fremmedgjortes blikk på samfunnet. Samtidig representerer han Don Gabriels følelsesunivers i forminsket og forvrengt utgave.

– Et tema er forholdet mellom en gryende naturvitenskap og et tradisjonelt, metafysisk menneskesyn?

– Man hadde begynt å dissekere dyr og mennesker, og den kopernikanske revolusjonen var så vidt i gang. Don Gabriel er med på dette, han er en dilettantisk vitenskapsmann med ambisjoner om å ta rasjonalismen så langt som mulig. Den eksistensielle tematikken avspeiles også i kjærlighetsfortellingen mellom herre og tjener, og i forholdet til en ung jødisk gutt som Tadzio forelsker seg i, men som Don Gabriel gradvis tar til seg.

– Romanen er svært ulik debutromanen din, Autobahn (2005). Hva er forskjellen på å skrive en samtidsroman og en historisk roman?

– Jeg har måttet lese meg opp på spenningene i Venezia på den tiden, men ellers synes jeg ikke det er særlig annerledes å skrive fra et historisk sted. Men det var spennende, som ung forfatter, å prøve seg i dette formatet. Det er merkelig nok uvanlig. Jeg liker tanken på å skrive svært ulike bøker. Neste gang blir det kanskje science fiction. Jon kåre time