Venstre
Hvorfor Venstre?, spurte Morgenbladet 18. september. For meg blir det et spørsmål om Norge trenger et parti med liberale reflekser og en ryggrad som tør å stå imot populistiske forslag som ikke tar hensyn til medmenneskelighet og friheten til den enkelte. Det er kjernen for et liberalt parti, det trenger Norge.

Det handler ikke om å være en vaktbikkje på siden av den politiske arenaen. Det handler om en politisk posisjon, som underlig nok tapte dette valget, men som ser at globaliseringen og velferdssamfunnet krever noe mer enn mobilisering fra fakkelbærende borgere en gang iblant.

Så hva gikk galt mandag den 14. september? Noen svarer Lars Sponheim, andre sier for lite politikk, noen ber oss ta til høyre, andre sier ta til venstre. Jeg mener at vi skal stå stille. Ikke for å gjemme oss bort eller gå stillere i dørene, men fordi jeg er overbevist om at vår posisjon er å være det liberale partiet i sentrum. Med å stå stille mener jeg at vi skal stå fast på retning og saker, ikke at det politiske programmet skal foreldes i en skuff. Det er en videreutvikling av oss selv som et liberalt, prinsippfast og tydelig parti som vil gjøre oss større.

Så hvordan skal upop-Venstre anno 2009 bli pop-Venstre i 2013? Venstre må bli et optimistisk parti langt ut over det vi fikk frem i denne valgkampen. Et parti folk vil stemme på fordi vi vil forandre samfunnet til det bedre, et mer liberalt sted. Liberalere gjør seg rett og slett dårlig som pottesure neifolk.

Venstre er et parti som tiltrekker seg folk som er grenseløse i sin tro på samarbeid, frihet og muligheter. Venstre må si et tydelig ja til EU. Det er den posisjonen et liberalt parti skal ha. Det er vår oppgave å ta tak i de mulighetene globaliseringen gir, og møte dem med løsninger som sikrer hver enkelt av oss mest mulig frihet. Det er demokratikamp.

Vi må være tøffe når det kommer til hva EU, WTO og FN skal være. Når venstresiden tror bistand er det eneste som skal løfte fattige ut av fattigdom skal vi trekke frem folks ønske om å delta på verdensmarkedet for å komme ut av fattigdom. Når Jonas Gahr Støre vil ha et Nordisk sete i Sikkerhetsrådet skal vi peke på at FN må bli mer demokratiske, ikke stå i spissen for at rike vestlige land kan kjøpe seg sete i Sikkerhetsrådet.

Er det en retning verden konsekvent har gått i, er det den flerkulturelle, og er det noe som aldri har stoppet, er det menneskets vandring og søken etter en nødhavn, lykke eller muligheten til å skaffe seg mat på bordet og tak over hodet. Dette har ført til at samfunn har møtt utfordringer, men ikke minst muligheter.

Venstre har som oppgave å verne om det flerkulturelle samfunnet hvor hver enkelt blir behandlet med respekt. Det å legge til rette for det gode liv og deltagelse i velferdssamfunnet for den enkelte, er det ledende for et liberalt parti. Norge må bli mulighetens samfunn slik USA har vært det i århundrer.

Å prioritere kunnskap i skolen og forskning for fremtiden er avgjørende for et liberalt parti. For Venstre finnes det ikke noen vei utenom å ta i bruk både det offentlige apparatet og næringslivet for å sikre et miljøvennlig samfunn. Det skal lønne seg å velge miljø. Vi skal satse på en kunnskapsøkonomi for å kunne delta på verdensmarkedet. Det vil sikre folk jobber i Norge som tåler endringer, og det vil gjøre oss sterke i kampen mot klimaendringene.

Venstre er nå best på det folk er opptatt av når de kan bry seg om litt mer enn sin egen lommebok. Det er saker som krav om åpenhet, forsvar av demokratiet og prinsippfasthet i saker om personvern og menneskerettigheter. Dette er saker hvor Venstre ses på som nødvendig.

Nå må Venstre bli noe mer enn nødvendig i en sak her og der. Dette handler om hvordan vi sikrer et liberalt samfunn med frihet til den enkelte, arbeidsplasser som motvirker klimaendringer, ikke skaper dem, og et mulighetenes samfunn. Venstre anno 2013 er nødvendig for grunnleggende liberale prinsipper, men også velferdssamfunnet, folks arbeidsplasser og en skole med respekt for kunnskap.

Anne Solsvik
Leder, Unge Venstre