– Det er helsepsykologi.

– Du har hatt 1000 respondenter på et spørreskjema. Var det vanskelig å få inn såpass mange svar?

– Nei, folk svarer villig vekk. Husk at da jeg ba folk svare på spørreskjemaet, ba jeg dem fortelle om sin favorittaktivitet, og det man selv er glad i vil man gjerne vise til andre.

– Lidenskapen i fritidsaktiviteten kan kalles «harmonisk» eller «tvangspreget». Hva skiller disse?

– Jeg benytter en passion scale. Et av spørsmålene i undersøkelsen er «I hvilken grad er fritidsaktiviteten i harmoni med resten av livet ditt?» De som scorer høyt der, havner ofte i kategorien for harmonisk lidenskap. Mens de som scorer lavt, som sier at «nja, jeg kan vel ikke helt si det», som sier at «familien blir fra seg hver gang jeg skal ut på en lang sykkeltur», de er oftere blant de tvangspreget lidenskapelige.

– Er det noen sammenhenger mellom tvang og harmoni og typen av aktivitet?

– Noen av resultatene peker mot at de som utvikler tvangsmessig lidenskap i større grad er konkurranseorientert, når de setter seg mål i aktiviteten, ser de oftere disse målene i forhold til andres prestasjoner. De harmoniske setter seg i større grad mål i forhold til egne prestasjoner.

– Du arbeider også med begrepene «self-suppression» og «self-expansion». Hva handler det om?

– Passionmodellen viser at du med en harmonisk lidenskap får økt livstilfredshet, mens tvangspreget lidenskap gir redusert livstilfredshet. Men så tenkte jeg videre: Kan man også tenke seg at graden av livstilfredshet påvirker engasjement i fritidsaktiviteter? Konkret tenkte jeg på dette å bli helt oppslukt av en aktivitet, noe som er en behagelig tilstand. Du kan på en måte kalle det virkelighetsflukt. En form for virkelighetsflukt kan virke positivt: Du bruker det som adspredelse, for å slappe av og samle ny energi. En mer konvensjonell oppfatning av virkelighetsflukt er jo at du flykter fra noe negativt du ikke vil tenke på. Enda videre har jeg utviklet et måleinstrument som viser at jo da, det finnes to former for virkelighetsflukt. Den ene, som jeg altså kaller self-expansion, bidrar til å styrke følelsen av livstilfredsstillelse, mens den andre formen for virkelighetsflukt økes når man føler at det går ganske dårlig i livet. Denne self-suppression – selvflukten – øker og styrkes når man opplever at man har det vanskelig, samtidig som den positive opplevelsen ved fritidsaktiviteten reduseres.

– En feedbackeffekt frem og tilbake?

– Tidligere forskning på fritidsaktiviteter har hovedsakelig sett på aktiviteten isolert fra andre forhold ved livet. Jeg viser at aktiviteten kan ha betydelig innvirkning på livet utenfor aktiviteten, at også «harmløse» aktiviteter bidrar til konflikter i forhold til familie, partner, jobb og så videre. Dette er ikke noe som bare gjelder for poker og pc. Videre viser jeg også at motivasjonen for å holde på med aktiviteten i stor grad bestemmer i hvilken grad den bidrar positivt eller negativt til livstilfredshet.