Norsk musikkliv har mange hemmeligheter. To av de største heter Tone Bianca Dahl og Schola Cantorum. Det sistnevnte er koret til Institutt for musikkvitenskap på Blindern, som også rekrutterer sangere annetsteds fra, særlig fra Norges musikkhøgskole. Sangermaterialet er dermed godt, men ikke helt i eliteklasse. Styrken ligger i hvordan sangerkorpusen kan fremstå som en samlet klangkropp og hvordan Dahl utfordrer sine sangere til å la musikalske hensyn få forrang fremfor en sangerteknisk tilnærming til musikken. Visst er intonasjonen upåklagelig og klangen tett, men det er gjennom Dahls musikantiske fantasi og sangernes måte å følge opp hennes impulser på at koret er en selvfølgelig kandidat til de internasjonale prisene de har vunnet. Likevel, til tross for at de har vunnet priser, er de nesten blitt ignorert av norsk presse.

Naiv pave. Platen Audiens er en samling med musikk av unge komponister. Svenske Karin Rehnqvist, født 1957, er den eldste, representert med sin lyriske komposisjon til Bo Bergmans dikt «Bara du går över markerna». I fokus står ellers Bjørn Morten Christophersen, som også er medlem i koret. Han bruker ofte underfundige tekster, og det musikalske svaret er gjerne tilsvarende humoristisk og ettertenksomt. I sentrum av platen står hans tittelstykke «Audiens – det er ikke alltid like lett å være pave», som synges sammen med Nordic Voices. Gro Dahle har skrevet om en ganske naiv pave som lukter fugl, spiser bokstavkjeks og snakker med hundene. Christophersens tonespråk springer fra det naive og enkle via det dramatiske til det nesten psykedeliske. Effekten er en gripende historie hvor vi som lyttere tvinges i dialog med denne stakkars paven, som ikke har en lett jobb, men som kanskje heller ikke er ved sine fulle fem.

Ny musikk. På den ene side skal koret ha ære for at de spiller inn ny musikk på sin debut. Dahl kan tøye og bøye musikken slik at tolkningene ikke bare blir propaganda for korkunst, men for hvordan musikk overhodet kan formes. Slik må ny musikk tolkes for at den skal overleve fosterstadiet. På den annen side er platens spredningspotensial begrenset, nettopp fordi de synger verk langt utenfor standardrepertoarets sentrum. Jeg kunne ønsket at koret virkelig hadde fått prøvd seg på en stor arena, ved at de hadde spilt inn noe fra kjernerepertoaret. La oss håpe at det raskt kommer ytterligere en plate som er litt mer konsistent og konservativt programmert.

Makeløs lyd. Det er Lindberg Lyd som står for lydproduksjonen. Nok en gang er de nominert til ikke bare én, men to Grammy-priser for sin ubestridt makeløse lyd. Mange musikkelskere skryter på seg at de ikke er audiofile, men en slik uttalelse kommer fra noen med enten særdeles umusikalske ører eller manglende kunnskaper. Enhver som lytter til platen får følelsen av å sitte rett foran ensemblet, i en stue som er blitt ti ganger større. Det er en glede at Norges mest interessante kor har fått sin debutplate spilt inn av nettopp Lindberg Lyd på 2L.