«Å nei, er det møte igjen!» Slik har det vært sukket blant landets lærere i årevis. Nå har et utvalg ledet av Kirsti Kolle Grøndahl fastslått det skolefolk lenge har visst: Lærerne i grunnskolen bruker altfor mye tid på oppgaver som ikke har med undervisning å gjøre: fellesmøter, dokumentasjon, rapportering, lokalt læreplanarbeid, konfliktløsning, ro og orden, og et utall praktiske oppgaver. Det går ut over elevenes kunnskaper.

Som en lærer skrev på en blogg: «Jeg opplever til stadighet at ordinær undervisning utgår til fordel for andre aktiviteter: Søppelplukking, teater, konserter, turer, bursdagsmarkeringer, brannøvelser, forfatterbesøk, øvelse til 17. mai-tog, fotball- og basketballturneringer, øvelse til og gjennomføring av diverse opptredener, museumsbesøk og kunstutstillinger. Alle aktivitetene er selvsagt verdifulle, men det blir for mye til sammen. PS: I farten glemte jeg idrettsdager, sykkelløp, aktivitetsdager og helsesøster. Er det rart at pensum rakner på midten?»

Norske lærere ønsker ifølge Tidsbrukutvalgets rapport å bruke mindre tid på praktiske oppgaver: på ro og orden, på å starte opp undervisningen, på ikke-faglige fellesmøter, lokalt læreplanarbeid, rapportering til skoleeier og skoleledelse, på dokumentasjon rundt enkeltelever, oppfølging og kontakt med enkeltelever, kontakt med foreldre og enkeltelever utenom undervisningen.

Og de vil bruke mer tid på undervisningsrelaterte oppgaver, faglig oppfølging av elevene, faglige møter og kompetanseutvikling. Kort sagt på skolens kjerneoppgaver: undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen.

Rapporten fastslår at det hersker en reformtretthet i norsk skole. Den maner til konsolidering av læreplanverket. Den gir solid støtte for de krefter i skolen som ønsker at lærerne skal bruke tiden mer på det som direkte styrker elevenes læringsutbytte. Ettersom det ikke kommer til å bli flere lærere i skolen, betyr det at andre yrkesgrupper må inn for å avlaste og overta arbeidsoppgaver som ikke har med undervisning å gjøre. Rapporten påpeker også behovet for langt bedre ledelse blant skolelederne, og roper et varsko om at skolesjefene ikke lenger finnes i halvparten av landets kommuner, og at den skolefaglige kompetansen er for svak i kommunene.

Det gikk et lettelsens sukk over skole-Norge da den erfarne skolekvinnen Kirsti Kolle Grøndahl la frem rapporten denne uken. En allmennlærers viktigste jobb er å formidle kunnskap til barn og ungdom. Dette har ikke vært selvsagt.

Det tar tid å snu utviklingen i skolen. I mellomtiden gjelder det at norske lærere leser rapporten, og sakte, men sikkert gjenerobrer sin samfunnsmessige betydning. Mens de venter på at skolelederne i kommunene og på de enkelte skoler skal ta grep, våger vi følgende oppfordring til alle lærere: Skulk det neste felles informasjonsmøtet. Og følg ditt eget lærerkall i stedet! Vi støtter dere, fordi vi vet at læreryrket er det viktigste og mest undervurderte yrket i vårt land.

AvdH