Nedleggelsen skal behandles i et styremøte fredag 12. februar. Rektor Aslaug Mikkelsen ved UiS vil ikke forskuttere noe, men fremholder overfor Morgenbladet behovet for å spare penger.

– Vi ønsker ikke å legge ned fagene. Behovet for språkkunnskaper i samfunnet, og symboleffekten av å legge ned viktige dannelsesfag som dem det er snakk om, er viktig. Men i en så presset økonomisk situasjon som den vi er i, må vi tåle å ta debatten om dette, sier Mikkelsen.

Feil tenkt. Forslaget om å legge ned språkene fremstår som «udannet, kommersielt, plumpt og provinsielt». «UiS er og blir en høyskole …» – dommen er hard blant de 2000 som har skrevet under et nettopprop mot nedleggelsen.

Berge Furre, SV-høvding, teolog og tidligere professor i historie, har skrevet under på oppropet. Han mener en nedleggelse av språkfag i den internasjonale stavangerregionen er et helt galt signal.

– Portugisisk og spansk, for eksempel, blir stadig viktigere. Uten disse språkene kommer vi på etterskudd i utviklingen i verden, mener han.

Furre har skrevet under med en liten hilsen på portugisisk. Han tror Latin-Amerika, og spesielt Brasil, vil være viktige samarbeidspartnere for Norge fremover.

– Det foregår en åndelig, intellektuell og økonomisk oppvåkning i den delen av verden. Det er viktig for Rogaland og Norge å orientere seg i den retningen. Da vil det være meget dumt av et universitet som ønsker å lede utviklingen å legge ned språkfagene. Jeg skulle helst sett at man gikk i motsatt retning og utvidet språktilbudet, sier Furre.

Kritikken som kommer frem i nettoppropet rammer UiS hardt. Universitetsstatusen ble gitt i 2004, og siden den gang har institusjonen kjempet en hard kamp for å oppnå samme status som de eldre universitetene i Norge.

På veien har man gapt over for mye, mener Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap og ansattrepresentant i universitetsstyret.

– I stedet for å konsolidere de doktorgradsområdene og mastergradene vi har fått på plass, har ledelsen etablert senter av mange slag, som trekker personale ut av undervisningen og noen ganger går på tvers av fornuftige planer, sier han.

Rektor har en litt annen versjon av historien. «En strategisk villet ekspansjon», kaller hun satsningen som preget universitetsmiljøet på Ullandhaug i Stavanger de første årene med ny status.

«Forflatning». Uansett: En «strategisk omlegging» av universitetets virksomhet er i dag nødvendig, ifølge ledelsen. Oversatt: Man må spare penger. Utgifter tilsvarende 40–50 årsverk over en periode på tre år, for å være presis.

Humanistisk fakultet skal kutte 15–20 årsverk over tre år. Derfor kan de tre språkmiljøene tysk, fransk og spansk nå ryke, og engelsk bli eneste fremmedspråk ved UiS.

– Nedleggelse av de tre språkfagene er et forslag fra dekanen ved humanistisk fakultet i omstillingsprosessen, sier Mikkelsen.

Den prosessen heter «Balansert omstilling for utvikling» (BOFU), og har vært til behandling på fakultetene, der forslag til innsparinger har kommet. Nå er det opp til styret å foreta veivalg.

Nicolaysen er tydelig i sin anbefaling. Det er selve ideen om hva UiS skal være, om hva et universitet er, det står om:

– Det vil bli stående igjen i den offentlige bevissthet som en enorm forflatning om vi nå legger ned språkfagene.

Han mener dessuten at språkfagene ikke er dårligere stilt enn enkelte andre fagområder, men at det er enkelt for fakultetsledelsen å bruke dem som symbolsk offer. Det er snakk om tre små fagmiljø, med til sammen rundt 50 studenter og seks fast ansatte. Innsparingsmuligheten ligger på i overkant av tre millioner, hevder fakultetsledelsen.

– Men for å spare penger på dette, må de seks ansatte omplasseres til andre fag, noe som vil medføre en kraftig endring av hele instituttet vårt, sier Nicolaysen.

Produksjonsmaskin. Omplasseringen av de ansatte er et springende punkt. De fast ansatte ved språkfagene får tilbud om intern overføring til andre fag ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, til fag de i utgangspunktet ikke har spesialkompetanse i. Uholdbart, argumenterer de ansatte i et brev til ledelsen datert 14. januar. Nicolaysen stiller seg bak argumentasjonen:

– Dette vitner om en holdning til vitenskapelig ansatte som om de var et slags produksjonsmaskineri, som bare skal jobbe og utføre ordre. Det er dessverre en ikke uvanlig holdning å møte hos ledelsen ved UiS.

Rektor Mikkelsen ser utfordringen med å omplassere fagfolk fra et område til et annet.

– Jeg er kjent med bekymringene i miljøet over at dette kan forringe hele instituttet. Det må vi ta med oss i styreprosessen.

– Hva er godt nok grunnlag for å undervise i et «nabofag»? En mastergrad?

– I utgangspunktet skal lærerne på et universitet ha doktorgrad i fagområdet de skal undervise i, men de fleste underviser i et videre område enn de spisse prosjektene som de forsker på. Ved omplasseringer må forutsetninger for å undervise på nye områder vurderes i hvert enkelt tilfelle. Uansett må lærerkrefter være kvalifisert for den jobben de skal gjøre, sier Mikkelsen.

Samfunnsansvar. Nicolaysen mener det også er strategisk feil å legge ned språkfagene. Tilleggspoeng for språkfag er innført på videregående skole, noe som vil gi reslutater om noen år. Nedleggelsen vil også ramme andre satsningsområder, mener han.

– Departementet har i lengre tid kritisert hele UiS for dårlig gjennomstrømning. Vi har ved mitt institutt nå bygget om hele bachelorgraden og innført et lektorprogram vedtatt av styret. Her er språkfagene integrert, og vi merker allerede større interesse. Vi har også et unikt og godt samarbeid med fylkeskommunen som vil bli skadelidende dersom disse fagene legges ned, sier Nicolaysen.

En av signaturene på nettoppropet skriver at hun studerer spansk ved UiS, og allerede har fått jobb på ungdomstrinnet som spansklærer på grunn av mangel på språklærerkrefter i Rogaland. UiS-rektoren mener det er grunn til å vurdere om UiS oppfyller sine forpliktelser overfor samfunnet hvis det ikke utdanner kandidater til yrkesgrupper det er behov for. Men dette er større enn UiS, ifølge rektor.

– Dette er en innviklet kabal. Trekker du bare ett kort ut av stokken, blir det umulig å få den til å gå opp. Selv om det er behov for språklærere, velger ikke studentene språk. På grunn av finansieringsordningen er det grenser for hvor lenge vi kan opprettholde fag og fagområder uten tilstrekkelig antall studenter og en god nok gjennomstrømning, sier Mikkelsen.

Vond barndom. Kortstokken Mikkelsen snakker om består av mange og til dels ulike interesser, ifølge Nils Rune Langeland, førsteamanuensis i historie ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved UiS. Det unge miljøet er spaltet.

– Det er mange universitetsprosjekter som eksisterer parallelt ved UiS. Det finnes store miljøer som vil lage ulike forskningssentra i tett samarbeid med næringslivet. Så er det de gamle, tunge profesjonsstudiene som tidligere var yrkesskoler, som lærer- og førskolelærerutdannelsen. I dette bildet blir de mer tradisjonelle, humanistiske fagene en eksotisk blomst som beskjæres hardt, sier han.

Dette er trekk som går igjen i alle unge universitetsmiljøer, tror han.

– Vanskelige barneår?

– Ja. Festtalenes tid er forbi nå. UiS er inne i den lange, tunge, realistiske fasen der visjoner ikke lenger er nok, sier Langeland.

– Men er det lurt, i en så sårbar fase, å legge ned symboltunge fag som dem det her er snakk om?

– Nei, det kan man jo spørre seg. Jeg synes det er en trist avgjørelse. Dessuten ser jeg ikke den store besparelsen i det.

Et rop om penger. Rektor Mikkelsen skuer mot hovedstaden når hun vil finne alternativer til nedleggelse av fagområder.

– Når en så stor del av pengene vi får per student er knyttet til gjennomføringsgraden, og den enkelte institusjon selv må ta byrden ved å opprettholde små fagområder som krever fordypning, må vi se på finansieringssystemet, sier hun.

På dette feltet får hun støtte av både Nicolaysen og Langeland: UiS er underfinansiert.

Mikkelsen mener størrelsen på finansieringen fra staten undergraver UiS' status som universitet.

– Det er sagt fra Stortinget at vi ikke skal ha et a- og et b-lag av universiteter. Skal vi følge den målsettingen, må vi stille litt likere på startstreken.

Morgenbladet har bedt om et intervju med forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, men hun vil ikke kommentere saken. Kunnskapsdepartementet viser til et NRK-intervju med statsråden om saken 7. januar, og sier at hun ikke har noe å tilføye. Overfor NRK avviser Aasland å gi mer penger til språkfagene. Hun henviser til at det vil gå på bekostning av bevilgningene til andre fag. På spørsmål om hun ikke er bekymret for at fremmedspråkene forsvinner fra Stavanger-regionen, sier statsråden:

«Jo, det er klart at det er en bekymring for alle, men jeg tror at svaret på det ligger i interessen for det å fordype seg i språk hos de unge.»

jmb@morgenbladet.no