Kjønnskvotering
På Morgenbladets bakside 5. februar skriver Gudmund Hernes om Kristin Clemet og hennes motstand mot kvotering generelt og kvinneandelen i aksjeselskapers styrer spesielt. Hernes skriver at «man kan gjerne spekulere på om hun selv kom med i regjeringen Bondevik fordi Gro ved sin kvinneregjering i 1986 fikk knesatt at det skal være nær 50/50 kvinner og menn i enhver regjering».

Utsagnet stiller Hernes i et uheldig lys, og viser hvorfor mange kvinner er motstandere av kvotering. Ved å invitere oss til å spekulere i om Clemet fikk ministerposten som følge av kvotering, sier Hernes samtidig at Clemet ikke var kvalifisert for stillingen. Hun var statsråd i kraft av sitt kjønn. Uten kvotering ville trolig en bedre kvalifisert mann fått jobben.

Selvfølgelig er det nok dyktige kvinner til at de kan utgjøre minst 40 prosent av styremedlemmene i aksjeselskaper og halvparten av enhver regjering. Problemet er at når de kvoteres inn, vil noen menn, som Hernes i dette tilfellet, bruke nettopp kvoteringen mot dem.

Du er der du er fordi du er kvinne, ikke fordi du er kvalifisert. Kvotering blir et redskap for gamle gubbers nedvurdering av kvinner. Sett fra denne synsvinkelen gir utsagnet «kvotering er diskriminering» mening.
Thomas Bang
Oslo