– De vanligste er migrene og spenningshodepine. De sekundære er ofte forårsaket av skade eller sykdom, og hodepine som følge av medikamentbruk er den vanligste. Kronisk hodepine opptrer mer enn 15 dager per måned.

– Er de primære hodepineformene vondere enn de sekundære?

– Nei, men de er langt vanligere. De sekundære kroniske er ikke så utbredte, og derfor er det heller ikke gjort mye epidemiologisk forskning på dem. Ikke alle hodepinetyper er akseptert i «Den internasjonale hodepineklassifikasjonen» – slik som den som opptrer samtidig med kronisk bihulebetennelse. Den er derimot helt akseptert i øre-nese-hals-miljøer.

– Bruken av smertestillende har økt med 40 prosent siden 2003, og med seks prosent bare det siste året. Er vi blitt pysete?

– Nei, jeg tror ikke det. Stress og forventningspress bidrar til at man har lavere terskel for å spise smertestillende. I tillegg er de lett tilgjengelige og på den måten «ufarliggjort». Men man har fått opp øynene for at det knaskes mye medisiner, og man vet nå at dette kan forverre plagene.

– Kjennes hodepinen som skyldes overforbruk av medikamenter annerledes enn den opprinnelige?

– Den kan til forveksling minne om spenningshodepine eller migrene, men blir etter hvert gjerne mer kontinuerlig og diffus. Hodepinen blir vanskeligere å «få tak på» og behandle. Ofte våkner man med smerter.

– Hvor mye medikamenter må til for å utvikle kronisk hodepine av medisinbruk?

– Det tar gjerne noen år å utvikle en slik hodepine, og her er det antall dager og ikke antall tabletter som er avgjørende. For Paracet og Ibux må minst 15 tablettdager i måneden til; for Pinex Forte og triptaner mot migrene, ti dager.

– Hva gjør man med medikamenthodepine?

– Man må avvennes fra de smertestillende medisinene. To måneder helt uten medisiner er vanligvis den tiden som trengs. Da står man tilbake med hodepinen som man i utgangspunktet begynte å behandle, som gjerne er av en lettere type. Migrenen kommer da mer anfallsvis og er lettere å definere. Etter avvenningen kan man, om man fremdeles har hyppige plager, behandles med forebyggende medisiner, og anfallsbehandling kun når det er nødvendig.

– Går mange med en hodepine som kunne vært behandlet?

– Det er jeg ganske overbevist om. I vår studie fant vi til vår store overraskelse at cirka 20 prosent ikke engang hadde oppsøkt lege for sin kroniske hodepine. De behandler seg selv, mens de egentlig burde oppsøkt fastlege og muligens vært henvist til spesialist.

– Depresjon og angst og kronisk hodepine hører sammen. Hva kommer først?

– Man antar at de går hånd i hånd. Er legen klar over at pasienten er deprimert, kan man behandle begge deler samtidig. Da er det lettere å få bukt med hodepinen.

– Noe som overrasket deg underveis?

– At såpass mange hadde et medikamentoverforbruk, og alle dem som ikke hadde oppsøkt lege. En kronisk hodepine i 20 år har man kanskje lært seg å leve med. Men det er faktisk hjelp å få.