Kampen om e-bokmarkedet tilspisser seg: Amazon kunne forrige uke annonsere at det er solgt 143 elektroniske bøker for hver 100 solgte innbundne bok de siste månedene. De har innledet en priskrig på e-bøker, og i går ble det klart at de kutter prisene på den nye versjonen av leserbrettet Kindle, som kommer neste måned. Denne uken ble det også klart at Amazon gjennom en avtale med den kjente litterære agenten Andrew Wylie har sikret seg eksklusive rettigheter til en serie klassikere fra det 20. århundre, deriblant Philip Roth og Norman Mailer. Dette blir av mange vurdert som en krigserklæring mot den tradisjonelle forlagsbransjen. Også Apple posisjonerer seg, og signerte nylig en kontrakt med den storselgende japanske forfatteren Ryu Murakami om at hans neste roman skal bli gitt ut på Ipad. Etter at e-boken i flere år har vært en litt fjern spekulasjon for de fleste, skjer det nå mye, fort.

– Norge er altfor sent ute, man står på hælene i forhold til andre land. Så å si alle parter har taklet ebøkenes inntog på en elendig måte, sier forfatter Morten Jørgensen.

Han har skrevet teksten «Papirbokens død. Tretten personlige hjertesukk», som står på trykk i siste utgave av litteraturtidsskriftet Vinduet. Tittelen til tross, det virker ikke som om det å bla i bøker vil bli et stort savn for ham. Tidligere i år skrev han også et åpent brev til Forfatterforeningen hvor han kritiserte dem for ikke å våge å satse på e-boken.

– Forfatterforeningen har vært begravd i papirromantikk. De har stengt seg inn i et fagpolitisk hjørne og ventet. Det er sagt sånt som at det ikke er sikkert e-boken blir en suksess. Jeg syns det er like idiotisk som å si at det er usikkert om folk vil kjøre elbil. Det er ikke vanskelig å si hva som skjer nå, når Amazon selger flere e-bøker enn innbundne.

To av Jørgensens bøker, Kongen av København og Bank kommer i nye utgaver 2. august. Helst skulle forfatteren da sett at de også kom i digitalt format, men det gjør de foreløpig ikke.

– E-bøker er påkrevet, fordi de vil spare trærne, og landets skattebetalere for mange penger. Dessuten vil de for eksempel kunne gi en betraktelig forbedring på lære-bokfronten. Digitale bøker vil minimere utgiftene, og gjøre det enklere å ha læreverk som er aktuelle, mener Jørgensen.

Momsproblemet. Gyldendal ruster seg opp til det moderne markedet, og er i gang med digitalisering av tidligere utgitte titler, ifølge informasjonssjef Bjarne Buset.

– Vi lager e-bokfiler så fort vi kan. Vi har noen hundre titler klare, og er for så vidt klare til å lansere en del bøker. Vi jobber mot en fullgod bransjeløsning, både når det gjelder momsspørsmål og teknologien, før vi ønsker å lansere disse titlene, sier Buset.

De norske ebøkene skal være klare på et tidspunkt «mellom i dag og neste sommer». Hovedproblemet er at regjeringen ikke vil gå inn for momsfritak på de digitale bøkene, slik det er på papirutgavene.

– Dermed kan vi ikke tilby kundene våre den løsningen vi hadde sett for oss, sier Buset.

Kannibalisme. Espen Andersen er leder Senter for teknologistrategi ved Handelshøyskolen BI. Han tror de norske forlagene kan bli sittende igjen mens forbrukerne forflytter seg til andre leverandører.

– Forleggerne oppfører seg som folk som sier de skal begynne å trene i morgen, men så kommer det noe i veien. De kommer stadig opp med nye ting som at de må gjøre før de kan komme i gang, først var det hvilken teknologi som skulle brukes og så er det problemer med momsen, sier Andersen.

På sin blogg spår Andersen det norske forleggeriets posisjon sju år frem i tid: Da vil «Aschehoug og Gyldendals viktigste aktivum ikke være deres bokkatalog og forfatterkontrakter, men deres eiendommer rundt Sehesteds plass. Utenlandske aktører vil ha overtatt markedet for elektroniske bøker.»

– Den eneste måten å forhindre dette på er hvis de tillater at e-boken utkonkurrerer den fremdeles lønnsomme delen av bedriften. Dette kalles kannibalisering, å tillate at noen spiser deg opp. Det er bedre at du utkonkurrere deg selv enn at du lar andre gjøre det. De tradisjonelle forlagene gir derimot lite inntrykk av at dette er noe de planlegger å gjøre, forteller Andersen.

Engangs-digitalisering. Gyldendals infosjef Bjarne Buset tror ikke på Andersens fremtidsvisjon om en verden uten papirbøker.

– Priskrigen Amazon fører mot den etablerte bokbransjen bidrar til å skape e-boksuksessen. En del av det som har vært innbundet som leksikon og faktabøker vil bli digitalt, og det er greit. Men nye bøker av for eksempel Stieg Larsson vil folk fortsatt ønske seg både innbundet og elektronisk. Det er viktig at bransjen beholder dette i en slags balanse, mener Buset.

Også Kulturrådets Morten Harry Olsen er bekymret for at Googles Android, Amazon og Apple skal komme og krasje det norske bokmarkedet.

– Vi behøver forfattere, redaktører og forlag som kan leve av bøker, og for øyeblikket er det papirboken vi lever av. Vi må over på e-bøker, men vi kan ikke bare kaste kortene, mener Olsen.

Kulturrådsrepresentanten har skrevet en artikkel med tittelen «E-boken og litteraturpolitikken: Tråkk på bremsene! Nå!». Går det tregt nok for ham?

– I denne utviklingen blir vi på en måte offer for den internasjonale utviklingen. Med vårt bittelille språk har vi et tilsvarende minimalt marked. Jeg mener utviklingen i utlandet går for fort, mens den her hjemme holder et rimelig bra tempo.

En viktig forutsetning for at det fortsatt skal lønne seg å drive forlagsvirksomhet her i landet er ifølge Olsen samhandling.

– Det nytter ikke å sitte på hver sin tue og digitalisere og eksperimentere. Vi må finne enhetlige løsninger som gjør at oppstartskostnadene blir lave for alle aktører. Bøker behøver blant annet ikke å digitaliseres mer enn en gang. Det er sløsing at både biblioteker og forlag skal digitalisere.

Trygd-bransjen. Hva skal digitale bøker koste? Hvor mye vil forfatterne tjene på dem? Forfatterforeningen har inngått en midlertidig avtale på forfatternes prosentandel av inntektene på backlist-titler. Forfatterne skal sitte igjen med like mye eller mer enn de får på paperback, altså 30 prosent av det forlaget sitter igjen med etter at bokhandelen har fått sitt. Avtalen skal vare frem til 2012.

Morten Jørgensen er ikke fornøyd med dette.

– Jeg har vært vant til å få under 10 kroner per pocketbok. Hvorfor skal det være sånn at når en pocketbok koster mellom 100 og 200 kroner så skal forfatterne få minst? undrer Jørgensen.

– Hvor bekymret er du for piratkopiering av bøkene dine?

– Jeg er tilhenger av fildeling, så jeg ser ikke på det som et problem. Cory Doctorow er forbilledlig. Han legger ut bøkene sine gratis. Som forfattere må vi begynne å tenke inntekter på andre måter enn før. Forfatterne må begynne med flere opplesninger og merchandising i vid forstand. Amerikanske poeter har begynt å selge silketrykk med diktene sine. Det offentlig bør også vurdere å ta i bruk forfatterne. I dag er vi den mest trygdede bransjen i Norge, sier Jørgensen.

Dyr drift. I Gyldendal forlag har de gjort økonomiske simuleringer for å finne ut hvor lønnsomt det vil bli med e-bøker. De ser for seg at bøkene skal bli 25 % billigere enn papirbøkene. Bjarne Buset ser ikke for seg at en økt andel skal gå til forfatterne, slik Morgenbladets redaktør Alf van der Hagen tok til orde for på lederplass forrige uke.

– Hvis det blir noe til overs i verdikjeden så er det ikke sånn at forfattere skal ha mer enn før. Ingen ledd skal ha mer så lenge de ikke gjør en verdiøkende innsats. Dette vil føre til billigere bøker for kundene, sier han.

Med mulig moms på digitale bøker vil prisen bli noenlunde den samme som for innbundne verk, ifølge Buset. Han hevder det ikke er mye å spare på å slippe trykk og frakt.

– Trykkingen står bare for en tiendedel av kostnadene på bøker. Det som koster er markedsføring og formidling gjennom bokhandler. Dette er kostnader som ikke vil bli borte med det digitale, sier Buset.

Overflødige forleggere. Morten Harry Olsen i Kulturrådet tror digitaliseringen primært vil gå ut over bokhandlerne.

– De vil bli mindre og få færre kroner per solgte bok, mener Olsen i Kulturrådet, sier han.

Buset mener imidlertid at de norske bokhandlene vil spille en vesentlig rolle også i e-bokøkonomien.

– Mange overser betydningen av de etablerte formidlingsapparatene for litteratur. Teknologer og økonomer hevder at forlag, bokhandlere og biblioteker vil bli overflødige. Den slags teknologioptimisme ser jeg på som en kortslutning.

For noen år siden holdt BI-professor Andersen innlegget Når forleggeren blir filter: Den digitale litteraturens marked på seminar for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Det handlet om forleggerne og formidlernes posisjon i det digitale markedet.

– En del av de tingene forlag og bokhandler gjør vil ikke bli overflødiggjort. Vi vil fortsatte være avhengig av noen som filtrerer bort det dårlige. Dette kan derimot søkemotorer gjøre ved å legge det beste på toppen. Websider kan fungere som portaler og kontakter på Facebook kan tilby anbefalinger. Denne virksomheten vil ikke mellomleddene dominere lenger, mener Espen Andersen.

ae@morgenbladet.no