Sist uke vedtok EU at teleselskaper og internettleverandører skal lagre all informasjon om brukertrafikken i minimum seks, maksimum 24 måneder. Det betyr at dersom du blir mistenkt for en alvorlig forbrytelse, skal politiet kunne sjekke hvem du har hatt kontakt med gjennom disse kommunikasjonsformene i en viss periode. Selve innholdet skal ikke lagres, men vi har likevel fått et storebrorsamfunn, mener Lars-Henrik Michelsen, Unge Venstre-leder:

– I Norge er det nå åpnet for økt bruk av romavlytting. Overvåkningskamera popper opp stadig flere steder. Like før jul la DNA-utvalget frem et forslag som vil innebære
40 000 nye DNA-registreringer hvert år. På toppen kommer nå dette EU-direktivet. Hver for seg forsvares tiltakene med tilsynelatende fornuftige argumenter, men i sum er dette en trussel mot vårt samfunn slik vi kjenner det.

Michelsen synes dette er spesielt beklagelig sett i lys av at de kriminelle bare kan benytte andre kommunikasjonsformer om de vil:

– I våre lokaler ligger en gammel mobiltelefon fra et seminar en gang, som ingen vet hvem eier. Jeg kan bruke andres identitet både gjennom SIM-kort og ved å kommunisere fra telefonbokser og internettkafeer. De kriminelle klarer selvfølgelig å unngå å bli overvåket dersom de ønsker det.

Kontroversielt. EU har ikke noe overordnet ansvar for kampen mot terror, men data-
lagringsdirektivet kommer som et resultat av at flere medlemsland ønsket å få en felles-europeisk løsning. Terroraksjonene i Madrid var den utløsende begivenheten. Det endelige forslaget ble noe utvannet i Europaparlamentet, som ville ha sterkere personvernhensyn enn forslagsstillerne. Medlemsland-ene kan selv velge hvor lenge de vil at dataene skal lagres, og hvilken prosedyre som skal lede til innsyn.

Vedtaket vil gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen, og det er satt en implementeringsfrist på 18 måneder.

Datatilsynet protesterer. Det er ikke bare Unge Venstre som protesterer. Datatilsynet mener at det nye direktivet representerer et brudd med tidligere rettsprinsipper, fordi det nå skal lagres informasjon over tid om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle de skulle komme under mistanke på et senere tidspunkt.

Datatilsynet ser også med bekymring på at det nå kan bli etablert hundrevis av små "politiregistre" hos internettleverandører og teleselskaper, forteller juridisk rådgiver Christian With:

– Det er problematisk at private aktører skal sitte med opplysninger på vegne av politiet, og at disse opplysningene blir spredt på mange hender. Det medfører en viss risiko for at opplysninger kommer på avveie.

– Burde politiet heller lagre denne informasjonen?

– Det er et vanskelig spørsmål, for også et sentralt register er problematisk i forhold til personvernet.
Tvilsomt tiltak. Telenor er også kritiske til direktivet. De må regne med betydelige kostnader til lagringen av informasjon, men fører en argumentasjon med flere typer innvendinger.

– Vi lurer på om dette direktivet er et riktig grep i forhold til terrorbekjempelse. De kriminelle kan fortsatt kommunisere på andre måter dersom dette innføres, ved å velge e-posttjenester eller bredbånd fra utenlandske aktører, sier Hilde Widerøe Wibe, Telenors leder for myndighetskontakt, til Morgenbladet.

Hun mener at det bør settes spørsmålstegn ved om det er riktig å pålegge selskapene så store kostnader når det er såpass usikkert om dette vil virke etter hensikten:

– Spesielt for små selskaper vil dette bli vanskelig.

I tillegg peker Wibe på at dette direktivet kan få negative konsekvenser for brukertil-liten, i forhold til det personvernmessige.

Saksgang. Formelt sorterer EU-direktivet under Samferdselsdepartementet, der statssekretær Steinulf Tungesvik kan fortelle at de allerede har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på saken. Flere departementer er med, i tillegg til Post- og teletilsynet og Datatilsynet:

– Vi vil først se om direktivet er EØS-relevant. Så må vi se om dette er noe vi kan akseptere, og i så fall hvordan en tilpasning kan skje med minst mulig skadevirkninger.

– Er det ikke allerede klart at det er EØS-relevant og at vi må implementere det?

– Mye tyder på at det er EØS-relevant. Og det er alltid vår policy å behandle slike direktiver formelt før vi beslutter om vi vil innføre dem.

– Så det kan altså hende at dere setter foten ned?

– Ja, men jeg tror sannsynligheten for det er ganske liten.

Tungesvik sier at han erkjenner at det her står sterke interesser mot hverandre:

– Behovet for etterforskning som oppsto etter 11. september, står her mot personvernet. I tillegg er jeg bekymret for de små teleselskapene. Telenor kan sikkert bære disse utgiftene uten problemer, men det gjelder slett ikke alle i bransjen.

Ny debatt? Lederen for Unge Venstre mener at det nå er nødvendig med en grunnleggende debatt om personvernets stilling i Norge:

– Mennesker er født med grunnleggende rettigheter. Vi har rett til et privatliv, til å kunne trekke oss tilbake fra offentligheten og til å kunne kommunisere privat. Nå er respekten for dette i ferd med å viskes ut.

Han nevner rettstenkningen som eksempel:

– Tidligere måtte storsamfunnet bevise om disse rettighetene kunne krenkes. Nå er dette snudd opp ned. Det tas utgangspunkt i at enkeltmennesket kan ha noe å skjule, borgerne må bevise sin uskyld. Dette er ikke akseptabelt for meg som liberaler, som tror at borgerne eier staten og ikke omvendt.